Grav hull til stolpene
1. Spade
Spadens største fordel, er at du som hageeier har en stående. Kanskje du også har en smal, rett spade, som egner seg spesielt godt til å grave dype, smale hull.
Å grave stolpehull med en spade er tungt, og kun effektivt de første 40-50 cm – deretter blir hullet for trangt til at spaden kan få med jorden opp – du ender opp med et kjegleformet hull, og fjerner altfor mye jord … og du må ligge på magen for å rekke ned i 90 cm dybde med armene.
PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av kvalitet og lengde på spadebladet og skaftet.
TIDSFORBRUK: 20 min. i lett hagejord uten stein.
2. Manuelt jordbor
Det manuelle jordboret jobber seg lett ned i hagejord – også i leirejord. Standardstørrelsene er 100, 120 eller 150 mm diameter på et 110 cm skaft, og det passer til rundstokker og stolper i 100 x 100 mm (4 tommer) eller 120 x 120 mm (5 tommer).
Den største fordelen, er at boret uten problemer løfter opp jorden fra det trange hullet. Røtter og stein kan kreve at du supplerer med spaden og eventuelt må utvide størrelsen på hullet litt.
PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av diameter, lengde og fabrikat.
TIDSFORBRUK: 7 min. i lett hagejord uten stein.
3. Motorisert jordbor
Et motorisert jordbor er meget effektivt. Hvis det ikke møter stein eller røtter, borer det ned til 90 cm på 15 sekunder – men da får du ikke løftet opp jorden. Løft derfor opp jord for hver 15 til 20 cm. Da klarer du 90 cm på 4-5 operasjoner, uten å bruke særlig mye krefter.
Møter det stein eller røtter, blokkeres boret, men maskinen stopper ikke. På noen modeller støter en bremsepinne dog mot låret ditt, hvis maskinhuset og ikke boret begynner å dreie, slik at du ikke får deg en ufrivillig snurretur.
PRISLEIE: Cirka 400 kroner for en dags leie.
TIDSFORBRUK: 2 min. i lett hagejord uten stein.
Få stolpene helt rette
Det høres så enkelt ut, når det står “rett opp stolper”, men det blir mer enn litt vanskelig hvis du ikke gjør jobben metodisk. Det skal spennes ut snorer til å rette inn etter, og stolpene skal stives opp midlertidig. I tillegg skal det måles opp og sjekkes ofte med vateret.
NEDGRAVDE STOLPER
Hvis det skal settes opp stolper til en bod eller en pergola, er det smart å markere hjørnene med påler. Rett dem inn slik at hjørnene er 90°, og trekk snorer mellom pålene.
Hvis stolpene skal stå i jord, så graves de 4 hjørnehullene og stolpene settes på et lag grus eller småstein. Jord stampes rundt stolpene 20 cm om gangen mens du sjekker at de står i lodd.
Før resten av stolpene settes opp, trekkes det snorer mellom hjørnene. Det trekkes to snorer, en litt over bakken og en høyere oppe – da har du kontroll på om stolpene heller utover eller innover.
Alle stolper rettes inn etter et langt vater – hvis du da ikke er så heldig å ha et stolpevater. Bakken stampes helt fast rundt stolpene, med for eksempel en lekt, når de står som de skal.
FASTSTØPTE STOLPER
Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter.
Fyll 5-10 cm grus i bunnen av hvert hull. Grusen virker drenerende, slik at stolpen ikke står konstant fuktig. Bank stolpen godt ned et par ganger til den står stabilt i grusen.
Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første.
Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker.
For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd.
8 metoder: Stolper som holder!
Når du setter opp en stolpe, kan du velge mellom mange metoder for å sette den fast i bakken. Alle metodene, også de enkleste, har styrker som gjør dem til det beste valget for bestemte oppgaver.
En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken. Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper.
Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter. Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.
Hvordan er grunnforholdene?
Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.
En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken.
Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper. Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter.
Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.
Sand, leire eller fjell
Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.
1. Gravd ned i bakken
Den enkleste og billigste måten å sette opp en stolpe på, er ved å grave et hull og plante den rett i bakken. Metoden brukes når stolpen skal avstive konstruksjonen, og levetiden ikke er avgjørende.
2. Forsterket med anker
Stolpen graves direkte ned i bakken, men sideveis stabilitet forsterkes med to par bord på tvers av stolpen. Brukes der grunnen er lett og løs, når du vil sette stolpen direkte ned i hullet.
3. Forsterket med betong
En enkel måte å øke sidestabiliteten og styrken i forhold til loddrette belastninger, på stolper som graves rett ned i bakken. Prinsippet er å bygge opp et eller to ankere av betong rundt stolpen nede i bakken.
4. Stolpespyd
Stålspyd med en ramme til stolpen på toppen. Lett, rask og enkel løsning når stolpen skal holdes fast ved bakken – og verken skal motstå vridning eller trekk ovenfra.
5. Stolpesko støpes fast
Det finnes utallige beslag til å støpe fast i betong. De holder stolper i alle typer konstruksjoner, særlig der det kreves stor trekk- og trykkstyrke, men de stiver ikke opp mye sideveis.
6. Stolpestein med sko
Stolpesko med en eller to fliker, faststøpt i en betongkloss. Klossen graves ned, og er en rask løsning der du ikke ønsker å kline med betong eller vente på at betongen herder.
7. To beslag støpes fast
Denne løsningen gir stolpen to bein å stå på, begge støpt fast på stedet. De to beina sikrer større sideveis stivhet enn du får med stolpesko med bare ett enkelt bein.
VIDEO: Lær det av håndverkeren
Tekst og bilder er selvfølgelig uunnværlige når du skal sette deg inn i teorien omkring et nytt byggeprosjekt. Men en håndfull gode videoer som viser håndverkere i aksjon gir en bedre forståelse når det dreier seg om selve håndgrepene.
Derfor har vi selvsagt også samlet en rekke relevante videoer du kan ha glede av å studere nærmere når du nå skal i gang med å bygge din egen pergola.
Se byggeveiledninger til pergolaer
Her har vi samlet alle byggeveiledningene våre til pergolaer: Byggeveiledninger til pergolaer
Når du bruker en byggeveiledning fra Gjør Det Selv, får du en systematisk trinn for trinn-gjennomgang av hele prosjektet. Det er bilder av alle vanskelige detaljer, arbeidstegninger, 3D-modeller, forklarende videoer og en komplett materialliste.
Det er din garanti for et godt resultat.