Grav hull til stolpene
Hvilket redskap er best når du skal grave hull til stolper? Valget avhenger i stor grad av hvor mange hull du skal lage. For selv om spaden fint kan grave ett enkelt hull, er et manuelt jordbor mye raskere. For ikke å snakke om den motoriserte utgaven, som gjør det å grave hull til en lek.
Et hull til én enkelt stolpe som skal graves 90 cm ned i bakken er en overkommelig oppgave med en spade. Men hva med 4, 12 eller 20 hull til pergolaen, uthuset eller det nye gjerdet? Så mange hull gir flere plager enn en klissvåt rygg, og tiden spaden bruker er lang.
Det finnes heldigvis svette- og tidsbesparende alternativ, i form av jordbor med eller uten motor. Men lønner det seg virkelig å kjøpe eller leie seg til en lettere løsning?
Vi tester tre verktøy
Her lar vi det komme an på en prøve i helt vanlig lett hagejord, og graver eller borer et hull som er 90 centimeter dypt med alle redskapene.
På forhånd vet vi selvsagt at det motoriserte jordboret vil være det raskeste. Men er det så mye raskere enn et manuelt bor, at det gir mening å bruke penger og tid på å leie det? Og kan spaden gjøre det nesten like raskt som det manuelle boret?
1. Spade
Spadens største fordel, er at du som hageeier har en stående. Kanskje du også har en smal, rett spade, som egner seg spesielt godt til å grave dype, smale hull.
Å grave stolpehull med en spade er tungt, og kun effektivt de første 40-50 cm – deretter blir hullet for trangt til at spaden kan få med jorden opp – du ender opp med et kjegleformet hull, og fjerner altfor mye jord … og du må ligge på magen for å rekke ned i 90 cm dybde med armene.
PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av kvalitet og lengde på spadebladet og skaftet.
TIDSFORBRUK: 20 min. i lett hagejord uten stein.
2. Manuelt jordbor
Det manuelle jordboret jobber seg lett ned i hagejord – også i leirejord. Standardstørrelsene er 100, 120 eller 150 mm diameter på et 110 cm skaft, og det passer til rundstokker og stolper i 100 x 100 mm (4 tommer) eller 120 x 120 mm (5 tommer).
Den største fordelen, er at boret uten problemer løfter opp jorden fra det trange hullet. Røtter og stein kan kreve at du supplerer med spaden og eventuelt må utvide størrelsen på hullet litt.
PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av diameter, lengde og fabrikat.
TIDSFORBRUK: 7 min. i lett hagejord uten stein.
3. Motorisert jordbor
Et motorisert jordbor er meget effektivt. Hvis det ikke møter stein eller røtter, borer det ned til 90 cm på 15 sekunder – men da får du ikke løftet opp jorden. Løft derfor opp jord for hver 15 til 20 cm. Da klarer du 90 cm på 4-5 operasjoner, uten å bruke særlig mye krefter.
Møter det stein eller røtter, blokkeres boret, men maskinen stopper ikke. På noen modeller støter en bremsepinne dog mot låret ditt, hvis maskinhuset og ikke boret begynner å dreie, slik at du ikke får deg en ufrivillig snurretur.
PRISLEIE: Cirka 400 kroner for en dags leie.
TIDSFORBRUK: 2 min. i lett hagejord uten stein.
Få stolpene helt rette
NEDGRAVDE STOLPER
Hvis det skal settes opp stolper til en bod eller en pergola, er det smart å markere hjørnene med påler. Rett dem inn slik at hjørnene er 90°, og trekk snorer mellom pålene.
Hvis stolpene skal stå i jord, så graves de 4 hjørnehullene og stolpene settes på et lag grus eller småstein. Jord stampes rundt stolpene 20 cm om gangen mens du sjekker at de står i lodd.
Før resten av stolpene settes opp, trekkes det snorer mellom hjørnene. Det trekkes to snorer, en litt over bakken og en høyere oppe – da har du kontroll på om stolpene heller utover eller innover.
Alle stolper rettes inn etter et langt vater – hvis du da ikke er så heldig å ha et stolpevater. Bakken stampes helt fast rundt stolpene, med for eksempel en lekt, når de står som de skal.
For å sikre at stolpene blir stående i lodd mens det bygges ferdig, bør de holdes fast ved å skru fast avstivingsbord fra bunnen av én stolpe til toppen av stolpen ved siden av.
FASTSTØPTE STOLPER
Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter.
Fyll 5-10 cm grus i bunnen av hvert hull. Grusen virker drenerende, slik at stolpen ikke står konstant fuktig. Bank stolpen godt ned et par ganger til den står stabilt i grusen.
Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første.
Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker.
For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd.
Når alt står som det skal, helles tørrbetong i hullet, og det stampes. To 15-20 cm lag betong med jord mellom og oppå er passe. Fukt fra bakken får betongen til å herde.
8 metoder: Stolper som holder!
Når du setter opp en stolpe, kan du velge mellom mange metoder for å sette den fast i bakken. Alle metodene, også de enkleste, har styrker som gjør dem til det beste valget for bestemte oppgaver.
En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken. Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper.
Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter. Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.
Hvordan er grunnforholdene?
Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.
En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken.
Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper. Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter.
Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.
Sand, leire eller fjell
Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.
1. Gravd ned i bakken
Den enkleste og billigste måten å sette opp en stolpe på, er ved å grave et hull og plante den rett i bakken. Metoden brukes når stolpen skal avstive konstruksjonen, og levetiden ikke er avgjørende.
2. Forsterket med anker
Stolpen graves direkte ned i bakken, men sideveis stabilitet forsterkes med to par bord på tvers av stolpen. Brukes der grunnen er lett og løs, når du vil sette stolpen direkte ned i hullet.
3. Forsterket med betong
En enkel måte å øke sidestabiliteten og styrken i forhold til loddrette belastninger, på stolper som graves rett ned i bakken. Prinsippet er å bygge opp et eller to ankere av betong rundt stolpen nede i bakken.
4. Stolpespyd
Stålspyd med en ramme til stolpen på toppen. Lett, rask og enkel løsning når stolpen skal holdes fast ved bakken – og verken skal motstå vridning eller trekk ovenfra.
5. Stolpesko støpes fast
Det finnes utallige beslag til å støpe fast i betong. De holder stolper i alle typer konstruksjoner, særlig der det kreves stor trekk- og trykkstyrke, men de stiver ikke opp mye sideveis.
6. Stolpestein med sko
Stolpesko med en eller to fliker, faststøpt i en betongkloss. Klossen graves ned, og er en rask løsning der du ikke ønsker å kline med betong eller vente på at betongen herder.
7. To beslag støpes fast
Denne løsningen gir stolpen to bein å stå på, begge støpt fast på stedet. De to beina sikrer større sideveis stivhet enn du får med stolpesko med bare ett enkelt bein.
8. Jordskruer
Jordskruen har en eller to fliker på toppen, der stolpen skal skrus fast. Det er en litt dyr løsning, men den er til gjengjeld både raskt og enkelt å skru den ned i bakken.
