Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Loddrette stolper med lang levetid

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Stolper som står solid fast i bakken – helt loddrette og perfekt rettet inn på rekke, er utgangspunktet for et godt resultat når du skal bygge en pergola.

Loddrette stolper med lang levetid

Det er meningen at den nye pergolaen din skal bli stående i mange år.

Derfor er det smart å være nøye med stolpene. Hvis de ikke står solid forankret i bakken og rettet inn på linje, blir ikke resultatet bra.

Det finnes en rekke forskjellige teknikker og varianter til forankring av stolper. Valget avhenger både av grunnforholdene der stolpene skal stå og av hva du har lyst til å investere – både av penger og arbeidskraft.

I denne artikkelen går vi grundig til verks med pergolabyggingen. Se blant annet:

Grav hull til stolpene

Hvilket redskap er best når du skal grave hull til stolper? Valget avhenger i stor grad av hvor mange hull du skal lage. For selv om spaden fint kan grave ett enkelt hull, er et manuelt jordbor mye raskere. For ikke å snakke om den motoriserte utgaven, som gjør det å grave hull til en lek.

Et hull til én enkelt stolpe som skal graves 90 cm ned i bakken er en overkommelig oppgave med en spade. Men hva med 4, 12 eller 20 hull til pergolaen, uthuset eller det nye gjerdet? Så mange hull gir flere plager enn en klissvåt rygg, og tiden spaden bruker er lang.

Det finnes heldigvis svette- og tidsbesparende alternativ, i form av jordbor med eller uten motor. Men lønner det seg virkelig å kjøpe eller leie seg til en lettere løsning?

Vi tester tre verktøy

Her lar vi det komme an på en prøve i helt vanlig lett hagejord, og graver eller borer et hull som er 90 centimeter dypt med alle redskapene.

På forhånd vet vi selvsagt at det motoriserte jordboret vil være det raskeste. Men er det så mye raskere enn et manuelt bor, at det gir mening å bruke penger og tid på å leie det? Og kan spaden gjøre det nesten like raskt som det manuelle boret?

1. Spade

Spadens største fordel, er at du som hageeier har en stående. Kanskje du også har en smal, rett spade, som egner seg spesielt godt til å grave dype, smale hull.

Å grave stolpehull med en spade er tungt, og kun effektivt de første 40-50 cm – deretter blir hullet for trangt til at spaden kan få med jorden opp – du ender opp med et kjegleformet hull, og fjerner altfor mye jord … og du må ligge på magen for å rekke ned i 90 cm dybde med armene.

PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av kvalitet og lengde på spadebladet og skaftet.
TIDSFORBRUK: 20 min. i lett hagejord uten stein.

2. Manuelt jordbor

Det manuelle jordboret jobber seg lett ned i hagejord – også i leirejord. Standardstørrelsene er 100, 120 eller 150 mm diameter på et 110 cm skaft, og det passer til rundstokker og stolper i 100 x 100 mm (4 tommer) eller 120 x 120 mm (5 tommer).

Den største fordelen, er at boret uten problemer løfter opp jorden fra det trange hullet. Røtter og stein kan kreve at du supplerer med spaden og eventuelt må utvide størrelsen på hullet litt.

PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av diameter, lengde og fabrikat.
TIDSFORBRUK: 7 min. i lett hagejord uten stein.

3. Motorisert jordbor

Et motorisert jordbor er meget effektivt. Hvis det ikke møter stein eller røtter, borer det ned til 90 cm på 15 sekunder – men da får du ikke løftet opp jorden. Løft derfor opp jord for hver 15 til 20 cm. Da klarer du 90 cm på 4-5 operasjoner, uten å bruke særlig mye krefter.

Møter det stein eller røtter, blokkeres boret, men maskinen stopper ikke. På noen modeller støter en bremsepinne dog mot låret ditt, hvis maskinhuset og ikke boret begynner å dreie, slik at du ikke får deg en ufrivillig snurretur.

PRISLEIE: Cirka 400 kroner for en dags leie.
TIDSFORBRUK: 2 min. i lett hagejord uten stein.

Få stolpene helt rette

Det høres så enkelt ut, når det står “rett opp stolper”, men det blir mer enn litt vanskelig hvis du ikke gjør jobben metodisk. Det skal spennes ut snorer til å rette inn etter, og stolpene skal stives opp midlertidig. I tillegg skal det måles opp og sjekkes ofte med vateret.

NEDGRAVDE STOLPER

1

Hvis det skal settes opp stolper til en bod eller en pergola, er det smart å markere hjørnene med påler. Rett dem inn slik at hjørnene er 90°, og trekk snorer mellom pålene.

2

Hvis stolpene skal stå i jord, så graves de 4 hjørnehullene og stolpene settes på et lag grus eller småstein. Jord stampes rundt stolpene 20 cm om gangen mens du sjekker at de står i lodd.

3

Før resten av stolpene settes opp, trekkes det snorer mellom hjørnene. Det trekkes to snorer, en litt over bakken og en høyere oppe – da har du kontroll på om stolpene heller utover eller innover.

4

Alle stolper rettes inn etter et langt vater – hvis du da ikke er så heldig å ha et stolpevater. Bakken stampes helt fast rundt stolpene, med for eksempel en lekt, når de står som de skal.

5

For å sikre at stolpene blir stående i lodd mens det bygges ferdig, bør de holdes fast ved å skru fast avstivingsbord fra bunnen av én stolpe til toppen av stolpen ved siden av.

FASTSTØPTE STOLPER

Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter. 1

Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter.

Når første stolpe står i hullet, stives den opp med en skråstiver. Hvis du holder den med en tvinge, er stolpen lett å justere. Skråstiveren festes i den andre enden til en påle som bankes i bakken. 2

Fyll 5-10 cm grus i bunnen av hvert hull. Grusen virker drenerende, slik at stolpen ikke står konstant fuktig. Bank stolpen godt ned et par ganger til den står stabilt i grusen.

Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første. 3

Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første.

Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker. 4

Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker.

For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd. 5

For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd.

Når alt står som det skal, helles tørrbetong i hullet, og det stampes. To 15-20 cm lag betong med jord mellom og oppå er passe. Fukt fra bakken får betongen til å herde. 6

Når alt står som det skal, helles tørrbetong i hullet, og det stampes. To 15-20 cm lag betong med jord mellom og oppå er passe. Fukt fra bakken får betongen til å herde.

8 metoder: Stolper som holder!

Når du setter opp en stolpe, kan du velge mellom mange metoder for å sette den fast i bakken. Alle metodene, også de enkleste, har styrker som gjør dem til det beste valget for bestemte oppgaver.

En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken. Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper.

Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter. Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.

Hvordan er grunnforholdene?

Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.

En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken.

Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper. Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter.

Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.

Sand, leire eller fjell

Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.

1. Gravd ned i bakken

Den enkleste og billigste måten å sette opp en stolpe på, er ved å grave et hull og plante den rett i bakken. Metoden brukes når stolpen skal avstive konstruksjonen, og levetiden ikke er avgjørende.

2. Forsterket med anker

Stolpen graves direkte ned i bakken, men sideveis stabilitet forsterkes med to par bord på tvers av stolpen. Brukes der grunnen er lett og løs, når du vil sette stolpen direkte ned i hullet.

3. Forsterket med betong

En enkel måte å øke sidestabiliteten og styrken i forhold til loddrette belastninger, på stolper som graves rett ned i bakken. Prinsippet er å bygge opp et eller to ankere av betong rundt stolpen nede i bakken.

4. Stolpespyd

Stålspyd med en ramme til stolpen på toppen. Lett, rask og enkel løsning når stolpen skal holdes fast ved bakken – og verken skal motstå vridning eller trekk ovenfra.

5. Stolpesko støpes fast

Det finnes utallige beslag til å støpe fast i betong. De holder stolper i alle typer konstruksjoner, særlig der det kreves stor trekk- og trykkstyrke, men de stiver ikke opp mye sideveis.

6. Stolpestein med sko

Stolpesko med en eller to fliker, faststøpt i en betongkloss. Klossen graves ned, og er en rask løsning der du ikke ønsker å kline med betong eller vente på at betongen herder.

7. To beslag støpes fast

Denne løsningen gir stolpen to bein å stå på, begge støpt fast på stedet. De to beina sikrer større sideveis stivhet enn du får med stolpesko med bare ett enkelt bein.

8. Jordskruer

Jordskruen har en eller to fliker på toppen, der stolpen skal skrus fast. Det er en litt dyr løsning, men den er til gjengjeld både raskt og enkelt å skru den ned i bakken.

VIDEO: Lær det av håndverkeren

Tekst og bilder er selvfølgelig uunnværlige når du skal sette deg inn i teorien omkring et nytt byggeprosjekt. Men en håndfull gode videoer som viser håndverkere i aksjon gir en bedre forståelse når det dreier seg om selve håndgrepene.

Derfor har vi selvsagt også samlet en rekke relevante videoer du kan ha glede av å studere nærmere når du nå skal i gang med å bygge din egen pergola.

Støpte stolper

Med avstiving får du dem i lodd, mens betongen herder

Stolper på rekke

Med en hjelpesnor får du dem til å flukte nøyaktig

Montering av jordskrue

Bruk vateret ofte - da blir skruen helt loddrett

Se byggeveiledninger til pergolaer

Her har vi samlet alle byggeveiledningene våre til pergolaer: Byggeveiledninger til pergolaer

Når du bruker en byggeveiledning fra Gjør Det Selv, får du en systematisk trinn for trinn-gjennomgang av hele prosjektet. Det er bilder av alle vanskelige detaljer, arbeidstegninger, 3D-modeller, forklarende videoer og en komplett materialliste.

Det er din garanti for et godt resultat.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Artikkel: Loddrette stolper med lang levetid
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake