Med de bunndekkende staudene skal det totalt plantes temmelig mange planter i dette bedet. Så for å holde de overordnede rammer med buskene på rett plass, går Jane i gang med å plante dem med det samme. Hun graver plantehullet rikelig stort.
Det viser seg fort at jorda her i bedet er veldig leirete. Allerede 20-25 centimeter nede er leiren massiv og tydelig.Egentlig er hullet nå dypt nok til busken, men jorda tatt i betraktning vil det gi busken en dårlig start på livet i bedet. Det er derfor nødvendig å forbedre jorda.
Så Jane graver enda dypere, og fyller deretter opp med jord hun har kjøpt på hagesenteret. Den blander hun godt med den eksisterende jorda i plantehullet.Så fyller hun opp hullet med vann, og blander det med spaden i jorda. Nå kan hun plassere busken i hullet.
Den må først rettes litt til, før hun på ny kommer med mer vann. Rotklumpen må være godt fuktig. Men busken må på den annen side heller ikke svømme rundt i vann rundt røttene.
Da råtner de bare. Jorda fra hagesenteret bidrar til å gjøre leirjorda mer gjennomtrengelig for vannet, men det er tydelig at det har vondt for å synke i leiren. Selv om jorda beviselig er levende her, er det ikke mye av krummestrukturen med den lett smuldrende jorda, som de fleste eksperter tilstreber.
Derfor sorterer Jane bort de hardeste leirklumpene, før hun blander jorda på nytt med mer plantejord.Rotklumpen dupper fremdeles i vannet, så Jane lar den stå enda litt. Hun jobber videre med de neste buskene.
På grunn av den harde leirjorda, blir det fysisk hardt arbeid å få alle plantene i jorda. Hun må kontinuerlig forbedre leirjorda med den innkjøpte plantejorda for å sikre seg at det er noenlunde drenering, slik at både vannet kan trenge gjennom og røttene har en mulighet for å søke lengre ned.
Når plantene først har etablert seg med et godt rotnett i en slik leirjord, er jorda grei å hanskes med. For leirens positive egenskap er at den holder godt på vannet når den først er fuktet godt opp.
Veletablerte planter som står i leirjord kan derfor som regel klare lengre tørkeperioder uten større problemer.Røttene ser fine og lyse ut. Det er alltid et godt utgangspunkt. For å sikre god jordkontakt mellom rotklumpen og hullet, løfter hun busken litt opp og ned et par ganger.
Det gjør det lettere for røttene å finne videre vei ut i jorda som omgir dem i bedet. Det neste som skal i jorda er rosen. Det er like før den massive spaden gir etter for den stive leiren. Men i motsetning til de øvrige plantene, elsker roser leirjord.
Derfor er det ingen grunn til å berike leirjorda med ekstra humusholdig plantejord i dette plantehullet. Til gjengjeld skal roser alltid plantes dypt. Også dypere enn de står i kjøpepotten. Plant dem gjerne slik at podestedet er 5-10 cm under jorda.
Da kommer det ikke så lett villskudd.Du kan som regel se podestedet ved at det er en fortykkelse på stammen.Den lille buskmuren trives derimot best i en veldrenert jord. Derfor er det nødvendig å blande grus i den eksisterende jorda, hvis busken skal ha en sjanse her.
Jane har også gravd plantehullet ekstra dypt, så det ble plass til enda mer av den drenerende grusen.Det er noen fine, hvite rotspisser, så planten skal nok klare seg nå.
Slik må hun fortsatt ta hensyn til de enkelte plantene, og blande leirjorda med henholdsvis humusholdig plantejord og grus – avhengig av hvor veldrenert jorda skal være til den enkelte plante.
Sommerfuglbusken har et temmelig kompakt rotnett, så Jane løsner røttene nede slik at de ikke fortsetter med å tvinne seg rundt rotklumpen etter at busken er kommet i jorda. Mens hun venter på at vannet synker, går hun i gang med å stelle de siste buskene.
Det kan fort samle seg litt mose eller småvekster i toppen av potten, noe som ikke ser særlig pent ut når busken er plantet i jorda.Nå er alle buskene godt plantet i jorda. Jane raker jorda jevn på overflaten.
Det er i ferd med å bli plantetid for alle staudene. Men først må alle de harde leirklumpene bort.Skissen ligger klar, og Jane har fylt en halvliters dunk med grus. For letthets skyld anbefaler hun at man tegner inn de forskjellige plantefeltene direkte på jordstykket.
Feltene skal selvfølgelig plasseres der hvor du opprinnelig har tenkt deg og evt. skissert dem. Det gjør det langt lettere for deg når du skal til å plante. Nå kan Jane begynne å plassere staudene i feltene. Hun har med seg skissen, så hun hele tiden kan sjekke om hun plasserer alt etter planen.
For det er mange stauder å holde øye med. Men nå er alle plantene plassert.Og Jane kan begynne å plante. Det er mer enn nok å gå i gang med.Omsider er alt i jorda, og nå må alt ha en god omgang vann.
Når jorda er fuktig, forsøker hun å knuse noen av de resterende klumpene. Først med håndkraft. Siden med riven. Dermed er bedet med alle plantene etablert. Det synes ikke så godt på det nåværende tidspunkt, men staudene får raskt rotfeste og vil bre seg.
Buskene trenger derimot mye lengre tid – formodentlig noen år – før de vil få en viss fylde i bedet, men det kommer vi naturligvis tilbake til.
