Denne eldkveden (Chaenomeles) er hvitblomstrende i april/mai måned. Blomstene etterfølges av små eplelignende og spiselige frukter, som man f.eks. kan lage syltetøy av. Den lille buskmuren, også kalt potentilla, har grålig løv.

Blomstene er kremfargede, og viser seg fra juni og helt fram til oktober.Det er også blitt plass til en sommerfuglbusk (buddleja). Denne sorten er småbladet, og blir ikke fullt så høy som den vanlige. Den er grå i løvet, og gir dermed litt variasjon til de øvrige plantene. Og framfor alt behøver man ikke å klippe denne sorten helt ned hvert år.

Jane har dessuten valgt en japankrossved (Viburnum plicatum ’Watanabe’). Den blomstrer i juli-august og igjen i oktober-november. Dessuten får den fine høstfarger senere på sesongen. En enkelt rose sniker seg også inn.

Denne ’Jaqueline du Pré’ har enkle kremhvite blomster, så den skiller seg ikke markant fra resten av bedet. Den blomstrer fra siste halvdel av juni og mer eller mindre uavbrutt resten av sesongen, så det er viktig at den matcher de øvrige plantene.

Senere på sesongen vil denne botaniske hortensiaen (Hydrangea serrata) stjele bildet med sine lette, skjermaktige blomsterstander, som matcher godt i fargen til sommerfuglbuskens blomster.

Sist på sesongen – langt utpå høsten, eller kanskje til og med først på året – vil den eviggrønne osmanthus komme etter med små, hvite og duftende blomster.

Endelig tar trollhassel (Hamamelis) over, og setter i gang den nye sesongen tidlig om våren med gule, honningduftende blomster. Trollhassel får dessuten høstfarger. En rekke forskjellige stauder er valgt som blomstrende bunndekkere blant buskene.

Noen vil stå fint med vinterstander, mens andre er vintergrønne. Noen er sene, og derfor fine å kombinere med vårløk, andre har flotte høstfarger eller en annerledes bladkarakter.

Den knollete storkenebben (Geranium nodosum) her har f.eks. blanke blader, mens den nyere storkenebben, ’Jolly Bee’, har matte. Begge utmerker seg med en lang blomstringsperiode fra juni og helt fram til frosten kommer.

Enghumleblom (Geum rivale) blomstrer tidlig, og er til og med vintergrønn.Bispelue (Epimedium ’Frohnleiten’) er rødlig først på sesongen. Senere blir bladene mørkegrønne. Dette er en av de eviggrønne bispeluene.

Hosta (Funkia), eller bladlilje, dekker jorda godt når de først dukker fram av jorda. Derfor er de gode etterfølgere i hullene etter vårløk. Det samme gjelder blodslirekne (Persicaria amplexicaulis ’Alba’), som med sine lange, hvite blomsterspir lyser opp fra sensommeren til frosten kommer.

Den blå blomstervandreren (Tradescantia) blomstrer også villig og lenge.Det samme gjør hybriddagliljene (Hemerocallis), selv om hver enkelt blomst bare holder én dag. Senere tar disse asters over. Også de har blå blomster.

Denne sorten (Aster amellus) er litt lavere enn de vanlige høstasters. Og så tåler de mer tørke, slik at de ikke blir rammet av meldugg. Orientjulerosene (Helleborus x orientalis) – er eviggrønne, og blomstrer fint når det meste av alt det andre ligger i dvale.

Til slutt er det blitt plass til et par mindre grastyper. Her er det en liten silkekinagras (Miscanthus sinensis), som senere på sesongen vil stå med flotte blomsteraks og dekorative, tørre blader gjennom hele vinteren.