Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Beskjæring

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

De fleste roser har godt av en beskjæring hvert år, eller i hvert fall med få års mellomrom. Uten beskjæring, får rosene etter hvert en del døde grener, og en mindre frodig vekst

Beskjæringen fremmer nemlig en kraftig nyvekst. Derfor er hovedregelen at svakt voksende roser skal beskjæres mest, og kraftig voksende minst. Det er flere forskjellige måter å beskjære rosene på – alt etter hvilke rosegrupper det handler om.

Her skal du få se flere ulike velprøvde metoder. ”Ingrid Bergman” heter denne storblomstrende rosen. I likhet med klaserosene, tåler den både en hard og moderat beskjæring. Ved en hard beskjæring klippes rosen ned, så det bare er grener på 10 til 20 centimeter over jorda.

Døde grener fjernes ved jordoverflaten – og de tynneste grenene fjernes også helt. Mer moderat er det bare å skjære bort alle visne grener, og forme rosen slik at den får en god fasong. Det må helst skje først når risikoen for nattefrost er over. Rosen får her en hard beskjæring.

Det vil generelt resultere i litt færre blomster enn ved en moderat beskjæring. Til gjengjeld vil blomstene da bli større. Du kan styre rosens vekst med saksen ved å klippe over et utadvendt øye, som her. Rosen vil så skyte der hvor øyet sitter. Øyet er den lille røde flekken.

Når den ikke er mer utviklet enn her, kaller man den for et sovende øye. Det gjelder å ha riktig klipperedskap, så man treffer riktig punkt. Her er det såkalte «ørnenebbet» litt for kraftig, og en vanlig beskjæringssaks fikser saken bedre.

Det er i høy grad ditt eget øye som bestemmer den framtidige fasongen – avhengig av hvor du klipper. Rosen skyter alltid fra det øverste friske skuddet eller sovende øyet, men også knopper og øyne lengre ned på grenene vil få ny vekstkraft når grenene beskjæres.

Når du beskjærer rosegrener, så skjær over en utadvendt knopp. På den måten vokser rosebusken utover, og det kommer lys og luft inn mellom grenene. Klipp ikke for tett på knoppen. Da risikerer du at den tørker ut. Klipp heller ikke for langt bort.

Det vil deretter kunne ses som en kjedelig død utvekst over det nye skuddet. Snittet bør dessuten følge knoppens vekstretning, så den lille knoppen sitter godt beskyttet. En buskrose som denne ”Tumbling Waters” skal både forynges og holdes litt i fasong ved beskjæringen. Ellers risikerer du at den vokser seg til et villniss.

Døde og svake grener må alltid fjernes. Og så er det en tommelfingerregel også å fjerne et par av de eldste grenene helt nede ved bakken – eller over et kraftig sideskudd. Det sikrer at busken hele tiden blir fornyet.

Beskjæringsmetoden kan brukes både på moderne buskroser, engelske, historiske og renessanseroser tidlig om våren. Rosen ser etter hvert litt naken ut. Men selv om det ikke er mye igjen, vil den nok kvittere senere på sesongen med både en flott fasong og fine blomster.

Klatreroser er noe annerledes å beskjære. Her er det en annen vekstform vi gjerne vil ha rosen til å følge. Den er karakteristisk ved å ha flere loddrette stammer, hvor sideskuddene med roseknoppene vokser fra.

Akkurat som buskrosene, må også klatreroser hele tiden fornyes. Ellers vil blomstene med tiden bare vise seg i toppen og ikke i hele plantens lengde. Fornyelsen skjer ved å sage av en av de eldste loddrette stammene.

Det skjer på denne klatrerosen, som heter ”Maigold”.I løpet av sommeren må du holde godt øye med om det kommer nye kraftige skudd fra bunnen, som kan fungere som ny stamme. Husk å binde den opp med det samme. Et nytt skudd kan lett knekke av i regn og vind.

En klatrerose må altså fortløpende justeres og bindes opp på nytt, hvis den, som her, står opp langs en mur.Vær for øvrig oppmerksom på at beskjæringssaksen kan være innrettet til å klippe over oppbindingssnoren med.

Innerst inne hvor skjærene er samlet, er det plass til at du kan legge snoren og klippe. Da unngår du at saksen din blir sløvere enn høyst nødvendig. Når stammegrenene er på plass, må sideskuddene justeres. De klippes inn til en kraftig knopp eller et sovende øye. Klatrerosen til venstre i bildet er nå beskåret for våren.

Det er ikke mye igjen når man sammenlikner den med sidemannen. Men om ikke lenge vil det spire fram masser av fine skudd, så veggen igjen blir dekket av rosen. Mette har et bed med historiske roser i hagen. Et par av dem som vokser i kanten av bedet beskjærer hun med hekkesaksen.

Tykkere grener i midten av busken må fjernes med «ørnenebbet». Normalt beskjærer ikke Mette med hekkesaksen. Men denne "Parvifolia" har en masse små, tynne grener, som er blitt så høye at busken vil velte når den blomstrer. Nå blir den i stedet tett og passelig lav.

Andre historiske roser skjærer hun bare litt ned, slik at døde grener fjernes og buskens fasong blir harmonisk.Saksen må likevel brukes litt til slutt – bare for å finjustere rosen.

Hun benytter også anledningen til å luke vekk det verste ugresset, når det likevel er lett å komme til. Og slik fortsetter Mette beskjæringen av rosene gjennom hagen. Når det er tydelig å se på roseplantene hvor de vil skyte fra, tar hun høyde for det i sin beskjæring.

Ellers beskjærer hun primært for å forynge og for å holde fasongen på de historiske roseplantene. Et par måneder senere har klatrerosen Maigold satt mange sideskudd. Dessverre har det også vært mye vind i det siste. Noen av grenene er knekt, så Mette må ut med saksen.

Hun napper av de visne blomstene i samme slengen.Det er også kommet noen fine sommerskudd allerede, som hun opplagt må holde øye med. De har allerede satt sideskudd. Hvis de kraftigste grenene vokser bra til i løpet av sommeren, skal de største grenene erstatte den eldste på rosen. Slik foretas foryngelsen kontinuerlig.

En snau måned senere har sideskuddene vokst godt til. De blir derfor klippet litt til, så hele rosen holdes i ønsket form. Du kan styre rosens vekst med saksen ved å klippe over et utadvendt øye, som her. Rosen vil så skyte der hvor øyet sitter.

Øyet er den lille røde flekken. Når den ikke er mer utviklet enn her, kaller man den for et sovende øye. Det gjelder å ha riktig klipperedskap, så man treffer riktig punkt. Her er det såkalte «ørnenebbet» litt for kraftig, og en vanlig beskjæringssaks fikser saken bedre.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Video: Beskjæring
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake