Slik steller du et rosebed

Fjern visne blomster når rosene har blomstret for første gang. Det er da rosebedet tar seg best ut.

Gå en runde i rosebedet med beskjæringssaksen og fjern alle visne deler. Noen roser kan ganske enkelt ristes.

En rose har ofte knopper i ulike stadier. Når du fjerner de visne delene, blir det mer fokus på knoppene som er i ferd med å springe ut.

Den lette beskjæringen bidrar også til å forme veksten. Så vær litt oppmerksom på hvor og hvordan du klipper, akkurat som når du beskjærer roser om våren.

Fjern også visne deler på staudene hvis du har plantet det i rosebedet, som her. Her er det steppesalvie som trimmes. Å fjerne de visne delene motiverer planten til å produsere nye blomster.

En storkenebb har blitt veldig stor. Trim den litt, slik at den ikke blir for dominerende.

Nå er rosebedet pusset og klart for neste runde med blomster.

Senere – når de rosene som blomstrer igjen har blomstret ferdig – kan du ta en ny runde i bedet med beskjæringssaksen og fjerne de visne delene.

Hold også utkikk etter sykdommer i rosene dine når du er ute i rosebedet med beskjæringssaksen.

Her er det den storblomstrende rosen 'Victor Borge' som har fått stråleflekk. Rosen klippes ned umiddelbart for å hindre at sykdommen sprer seg.

Klipp det bort så snart som mulig hvis det er tegn på soppsykdommer eller noe annet mistenkelig.

Luk regelmessig i det nye rosebedet, slik at rosene slipper å konkurrere med ugress om næringsstoffene i jorden. En sirkelhakke er god til dette formålet, da den ikke skader rosenes røtter.

Det er smart å ha en tråkkesti i rosebedet, slik at du enkelt kan komme deg rundt, for eksempel når du luker.

Dette rosebedet er angrepet av kveke, som sprer seg gjennom underjordiske utløpere.

Kveke kan raskt undergrave et rosebed hvis den får vokse, så det er viktig å fjerne det så snart du ser det. Dette gjelder selvfølgelig også for alt annet ugress.

Kveken fjernes. Bruk et greip til å løsne jorden slik at du kan grave opp planten inkludert rotsystemet.

Jorden er godt løsnet rundt planten, slik at det er enkelt å få med seg alt opp. Hvis du bare luker ugresset med en hakke, får du ikke med deg røttene under jorden, og planten vil fortsette å vokse.

Del opp jorden rundt røttene til kveken slik at du kan lirke løs røttene.

Røttene til kveken kom opp av bakken før de har rukket å filtrere seg inn i rosenes røtter. Rotdelen tar nesten like mye plass som gresset over bakken.

Den løsnede jorden i rosebedet tråkkes litt til igjen.

Alle nyplantede roser skal vannes gjennom hele vekstsesongen. Dette gjelder rosene i dette bedet.

Et nyetablert rosebed bør grunnvannes annenhver uke. Det vil si at jorden skal mettes skikkelig med vann, ca. 20-40 liter vann per kvadratmeter avhengig av hvilken type jord du har.

Sandjord må for eksempel grunnvannes mye oftere enn leirejord.

Bruk gjerne regnvann, oppsamlet i en regnvannstønne. Rosene elsker det. Det er mykt og inneholder ikke kalk, som kan gi hvite flekker på rosebladene.

Hold godt øye med rosene i tørt og varmt vær. Vannmangel er tydelig når de ellers friske og grønne bladene begynner å gulne.

Hvis rosen mangler vann, vil den også miste noen av de nederste bladene for å redusere fordampningen.

Det er jorden under rosene du skal treffe med vannstrålen når du vanner. Ikke rosens blader og blomster.

Roser skal ikke ha vann på bladene for lenge av gangen. Dette kan fremme utviklingen av smittsomme soppsykdommer.

Du kan eventuelt vanne rosene med en siveslange, der vannet drypper veldig sakte ned i bedet. Eller du kan vanne om morgenen for å unngå for stor fordampning.

Om morgenen er rosene uansett våte av dugg, og de tørker raskt i løpet av dagen når det ikke regner.

Den oppstammede rosen skal bindes opp. Til nå har den bare vært bundet til en bambuspinne. Nå må den festes med en kraftig gummilist til kastanjegjerdet som rosen er plantet mot.

Klipp gummistroppen i en passe lengde. Fordelen med å bruke gummi til oppbinding er at det ikke skader rosens stilk.

Gummistroppen settes fast mellom den oppstammede rosen og gjerdet.

De to oppstammede rosene er nå bundet godt opp, slik at de ikke skal blåse overende i en storm eller bli veltet av et tungt lag med snø til vinteren.

Bind eventuelt også opp frittstående roser. Her har en stor, frittstående rose blitt lagt ned i en kraftig storm, så den trenger støtte.

Rosen løftes opp og støttes av en bambuspinne. Bind den fast med hyssing slik at den forhåpentligvis ikke blåser over ende igjen.

Roser visner og går i vinterdvale, når kulden setter inn.

Dekk til rosene før vinteren setter inn, slik at de er noe beskyttet mot frosten. Roser er følsomme for hard frost og vil vanligvis fryse litt tilbake. Dette er også en av grunnene til at rosene skal beskjæres om våren.

Granbar gir ly rundt rosen. De fanger også opp den første snøen som legger seg som et teppe og fungerer som ekstra god isolasjon.

Plasser granbaret rundt rosene. Du kan også beskytte rosene ved å legge litt jord rundt rotkragen om høsten.

Etterpå kan du spre et lag med kompostert kugjødsel over bladene som ligger på bakken. Dette vil bidra til at bladene komposteres raskere. Samtidig komposteres også eventuelle soppsykdommer på bladene.

Granbaret er stukket i bakken rundt rosene, slik at de holder seg på plass over vinteren. Fjern granbaret tidlig på våren, når risikoen for nattefrost er over.