Roser klarer seg fint i god muldjord. En slik jord består av muld, sand og leire. En god muldjord er mørk å se på. Det mørke er organisk materiale, som først og fremst er planterester som er kompostert.
Graver man ett eller to spadestikk i jorda, vil man sannsynligvis se at jorda lengre nede blir lys og helt annerledes å jobbe med. Jorda under den mørke mulden kalles råjord. Det kan være leire, sand, torv eller kanskje kalk.
Roser klarer å vokse i både leirete og sandete jord, men ikke i torv- og kalkjord. Noe av råjorda vil alltid være blandet opp i det øverste, mørke muldlaget. Du kan forbedre en tung, leirete jord ved å blande grus og en godt omsatt kompost i den.
Legg også det grønne avklippet fra hekken eller gresset på jorda i bedet flere ganger i løpet av sommeren. Det gjør jorda lettere å jobbe med. Hvis hagen bare har ren sandjord, er det bare ganske få roser som vil trives, som for eksempel ville klittroser.
Men du kan langsomt forbedre sandjorda, hvis du hvert år blander et lag kompost i det øverste sandlaget. En enkelt rose kan eventuelt plantes i innkjøpt rosejord. Rosene kan tåle noe vind, men de klarer ikke å stå i trekk.
Aller viktigst for rosene er imidlertid riktig fuktighet. De trives best i en god, veldrenert jord. Ren sandjord er for drenert, mens fet leirjord holder godt på fuktigheten. Den fete leirjorda mangler imidlertid ofte tilstrekkelig drenering.
Både sand- og leirjord har god nytte av et lag kompost. Det gjør jorda porøs, så rosene ikke blir stående i vann. Det tåler de nemlig ikke.
