Beskjæring og oppbinding av stauder

Staudene i det nyetablerte bedet har nå vokst seg så store at de beskjæres i toppen for å skape mer buskete planter. Dette gir flere blomster. Du bør vanligvis vente til litt ut i juni før du begynner å bruke hekksaks.

De fleste stauder vokser rett opp og ned, så hvis du klipper av toppen, tvinger du planten til å skyte nye skudd. En hekksaks egner seg godt til jobben.

Klipp ca. 10-20 cm av toppen. Du bør alltid klippe rett over et bladpar. Det er her forgreningen med sideskudd skjer.

Her ser du tydelig hvordan stauden setter mange nye skudd like nedenfor der toppen er klippet bort.

Hvert nytt skudd på stauden vil produsere blomster, så det er klart at beskjæring her vil resultere i mange flere blomster.

En annen fordel med beskjæring er at du kan styre blomstringen. Mange stauder har en tendens til å stå i full blomst i juli, når de fleste er på sommerferie. Det er veldig synd.

Hvis du beskjærer sensommerblomstrende stauder noen uker før ferien, utsetter du blomstringen. Da blomstrer de igjen når du kommer hjem – med flere, men gjerne litt mindre blomster.

Her kan du se hvordan en solbrud ser ut når den beskjæres. Den er tettere, mer kompakt i veksten og har flere blomster.

Her kan du se hvordan en solbrud som ikke er beskåret ser ut. Den er tydelig høyere, mer ranglet og har ikke like mange blomster som den som er beskåret.

Bind opp høye stauder som riddersporer, ellers kan de bli slått ned av kraftig regn eller vind. Det er smart å gjøre dette så snart de har vokst opp – før skaden er skjedd.

Du kan enkelt binde høye stauder til for eksempel en bambuspinne, og feste planten til pinnen med gummibelagt ståltråd. Den skader ikke plantestammen, er enkel å feste og kan brukes om igjen.

Vurder også støtte til stauder med store blomster, for eksempel peoner. Her er peonen omgitt av gress som blomsterhodet kan lene seg mot når det springer ut.

Hvis du har flere peoner, kan du også vurdere å bygge et stativ, for eksempel av mindre greiner som denne. Det gir solid støtte til de tunge blomsterhodene, slik at de ikke tynger dem ned mot bakken.

Her er hasselgreiern stukket ned i bakken og kryssgreinene festet med strips – en enkel konstruksjon som er rask å lage.

Vurder også å skaffe deg noen jernstenger. De råtner ikke som bambuspinner og kan brukes år etter år.

En jernstang er stukket ned i bakken ved siden av en høy staude og er festet med et stykke bast, som også er skånsomt mot plantestammen.

Jern kan også bøyes til for eksempel et U-formet stativ for å holde staudene oppe. Noen stauder, for eksempel storkenebb, kan ha en tendens til å flate litt ut, slik at blomstene ikke er like synlige. Dette kan du rette opp med et jernstativ som plasseres slik at det skjules av blomstene.

På høsten settes det ut løkplanter som blomstrer tidlig på våren i bakken på ledig plass i staudebedet. Du kan sette ut blomsterløk så lenge bakken ikke er frossen.

Bedet her vil inneholde tulipaner og krokus, som kan gi farge til bedet frem til staudene begynner å blomstre i begynnelsen av juni.

Grav et hull til løkene der det er plass mellom staudene. Hvis du skal sette ut mange mindre løk, kan du også bruke en plantespade, som kan lage et større hull på én gang. Eller en plantepinne som er spiss og bare lager ett hull om gangen.

Løkene skal vanligvis settes ut med røttene nedover og den spisse enden oppover.

De skal plasseres cirka tre ganger så dypt i jorden som størrelsen på selve løken.

Små løk til for eksempel krokus kan plasseres tilfeldig i hullet. De vil uansett alltid finne veien til overflaten.

Når du har satt løken i jorden, dekker du den til slik at jorden kommer godt ned rundt løken.

Du kan også plante georginer i staudebedet. Her er knollene er forspiret i potter og klare til å plantes ut. Plant bare ut georginer når du er sikker på at det ikke kommer mer nattefrost.

Her er det plass i bedet mellom de andre staudene, der georginene vil blomstre helt frem til den første frosten.