Fire viktige fagord
A: Styresnittet
B: Brytekant
C: Fellesnitt
D: Sikring
A Styresnittet: Består av et vannrett og et skrått snitt, som er vinkelrett på fallretningen. Det vannrette snittet skal sages 1/3-1/4 inn i stokken, og det skrå snittet skal være minst 45 grader. De to snittene møtes nøyaktig inne i stammen.
B Brytekant: Brytekanten er den delen av stammen som ikke trenger å sages. Den ligger bak styresnittet og bør ha en bredde som tilsvarer 1/10 av stammens diameter. På treets trekkside kan den gjøres litt bredere hvis treet er skjevt, har en ujevn krone eller store sidegreiner på treets trykkside.
C Fellesnitt: Fellesnittet er det snittet som sages bak brytekanten. Det legges 2-4 cm over den vannrette delen av styresnittet. Fellesnittet skal være helt vannrett og utføres vanligvis som et innstikk, der sverdet føres gjennom hele stammen fra én side først. Deretter skjæres det rundt på baksiden av treet fra begge sider.
D Sikring: Den siste lille delen av fellesnittet, som hindrer treet i å falle. Sikringen sages først vekk når det er satt inn kiler på treets trykkside.
Klargjøring og forberedelse
Et tre som dette veier omtrent 1500 kg, og selv om selve stammen veier mest, skal man ikke undervurdere vekten av treets krone - det er mange kilo med greiner der oppe. Vekten helt i toppen av treet avgjør hvilken vei treet faller.
Hvis treet lener seg mye i én retning, eller hvis kronen er større på den ene siden, er det nødvendig med mye kompensasjon for å tvinge treet i en annen retning. Dette kan du gjøre når du lager styresnittet, ved å trekke treet med en vinsj eller ved å beskjære treet ovenfra.
Sørg for at alt utstyr er klart før du setter i gang. I tillegg til verneutstyr er et minimum en motorsag med skarpt kjede, 2-3 kiler, et fellejern og en øks.
Første del av enhver trefelling består i å besikte treet. Det betyr at du må se etter store, løse greiner som kan falle ned i hodet på deg under fellingen, eller om treet er dødt, råttent eller skadet på en slik måte at det er så svekket at det kan knekke eller kollapse ukontrollert under fellingen.
Neste skritt er å finne fallretningen, altså den retningen du vil ha treet til å falle i. Her er treets helling en viktig faktor som du må ta mye hensyn til.
Hold en pinne på én meter på strak arm i en rett vinkel. Se over toppen av pinnen og gå bakover til toppen av pinnen og toppen av treet sammenfaller - da får du et godt inntrykk av hvor langt treet faller.
Styresnitt og fallretning
Styresnittet består av et horisontalt og et skrått snitt, som må sages slik at linjen der de to snittene møtes er vinkelrett på fallretningen. Dette kan være ganske vanskelig å treffe nøyaktig, og i praksis gjøres det ved å «sikte» med motorsagen mens man sager.
Det er 100 % styresnittet som avgjør hvilken vei treet skal falle, så det er viktig å være grundig og korrigere hvis noe ikke passer. Pass for eksempel på at de to snittene ikke overlapper hverandre inne i stammen, da dette vil svekke brytekanten som styrer treet.
Du starter med den nederste delen av styresnittet 30-40 cm over bakken. Snittet skal være så horisontalt som mulig og ha en dybde som tilsvarer mellom 1/3 og 1/4 av stammens diameter.
Den øverste delen av styresnittet skal sages i en vinkel på minst 45 grader. Når du sager, må du også «sikte» slik at snittet blir vinkelrett på den tenkte linjen som treet skal falle etter.
Sager du for langt inn i treet, svekkes den brytekanten som skal styre treet. Derfor er det bedre å knekke de siste fibrene mellom snittene ved å slå ut biten fra styresnittet, hvis det siste mangler å bli saget ut.
Kontroller at de to snittene møtes i én ubrutt linje 1/3-1/4 inne i treet. Gjør de ikke det, må du rette opp, men pass på ikke å fjerne for mye, slik at styresnittet blir dypere enn 1/3 av stammens diameter.
Det er nå du har muligheten til å justere fallretningen. Dette gjøres ved å sage av litt mer på sidene av den skrå delen av styresnittet. Husk at noen centimeter her nede betyr meter i den andre enden av treet.
Kontroller retningen på styresnittet. Still deg med ryggen inntil treet, rett foran styresnittet. Strekk så ut armene slik at du akkurat kan nå «munnvikene» på snittet med fingertuppene. Hold armene helt utstrakt mens du fører dem synkronisert fremover til hendene møtes foran øynene dine. Hendene peker nå i fallretningen.
Ferdig styresnitt: Det vannrette (1) snittet skal ikke gå dypere enn 1/3 av treets diameter. Vinkelen mellom det vannrette og det skrå (2) snittet skal være minst 45 grader. Snittene skal møtes nøyaktig i bunnen (3).
Fellesnitt og brytekant
Brytekanten er den delen som blir igjen mellom styresnittet og fellesnittet. Brytesnittet fungerer som et hengsel som holder og styrer treet når det faller.
Trær har alltid en trykkside og en trekkside. Trykksiden er den siden som bærer mest vekt, og kan være siden som treet lener seg mot, siden der kronen er størst, eller en side med store sidegreiner. Den motsatte siden kalles trekksiden.
Her lages brytekanten bredere på trekksiden enn på trykksiden for å forsterke den slik at den tåler det økte trekket som skyldes treets helling.
Tykkelsen på brytekanten er cirka 10 % av stammens diameter. Hvis kanten er for smal, vil treet falle for tidlig og ikke i ønsket retning. Hvis den er for tykk, er det vanskelig å «vippe» treet med kilene.
Fordi dette treet heller en annen vei enn ønsket fallretning, lages brytekanten cirka 2 cm tykkere på treets trekkside enn på trykksiden. Det styrker brytekanten der trekket er størst.
Start med å lage et vannrett snitt 2-4 cm over styresnittet. Snittet lages ved å føre hele sverdet gjennom stammen fra én side, slik at det er igjen en del av stammen på begge sider av sverdet.
Lag fellesnittet midt på treet mot brytekanten. Fellesnittet skal være like vannrett som bunnen av styresnittet, og det er viktig at du ikke svekker brytekanten ved å sage inn i den.
Fellesnittet sages inn mot markeringene, som viser brytekanten. Du kan legge en lang pinne på bunnen av styresnittet, slik at du har noe å sikte etter når du sager inn mot brytekanten.
Når brytekanten er “avsatt”, sages baksiden av fellesnittet ferdig. Snittet skal fortsettes rundt treet til du er cirka 10 cm fra snittet på trykksiden. Den lille trekanten som da blir igjen kalles en sikring.
Kiler og sikring
Kilene drives inn i fellesnittet fra trykksiden av treet. Dette reduserer spenningen i brytekanten og løfter treet bort fra den retningen det heller mot.
Da unngår du også å klemme sverdet når du gjør den siste delen av fellesnittet.
Det siste snittet gjøres ved å lage et kort snitt med enden av sverdet. Når du fører enden inn i stammen, er det svært viktig at du IKKE sager med selve tuppen av sverdet, da dette kan føre til at sagen «slår» tilbake i hodet på deg. Dette er også det svakeste punktet på kjedet, så du kan også risikere at kjedet ryker.
Kilene bankes inn i fellesnittet, før den siste delen av stammen sages av. Den ene kilen settes 5-10 cm fra sikringen, den andre 15-20 cm nærmere styresnittet. Begge slik at de peker mot midten av stammen.
Nå skal sikringen fjernes. Det gjøres med et innstikk et par cm under den. Ved å lage snittet et nivå under fellesnittet kan du sage uten å treffe kilene, og du unngår at sverdet klemmes fast.
Innstikket skal være litt større enn sikringen. Ellers kan det etterlates en bit av langsgående fibre som ikke er saget over. Selv få tilbakeværende fibre kan holde treet tilbake fra å falle.
Den fremste kilen avlaster brytekantens trekkside og skal hele tiden sitte i spenn. Den bakerste kilen skal tvinge treet over vippepunktet, slik at vekten fra toppen av treet kan sende det mot bakken.
Hvis treet heller mye, som her, må toppen av treet flyttes mange meter før treet får overbalanse og faller. Derfor kan det være nødvendig med ekstra kiler som kan legges oppå hverandre.
Så snart treet begynner å falle, er det ikke mer å gjøre. Herfra er det opp til hengselfunksjonen i brytekanten å styre treet i riktig retning.
Brytekanten gir etter når styresnittets vannrette og skrå flate møter hverandre. Det skjer når toppen av treet er så langt nede at det ikke endrer fallretningen.
På dette bildet, som er tatt med drone ovenfra etter at treet er felt, kan man se at treet akkurat ble styrt utenom vannet og ned mellom to andre trær.