Sykdommer og skadedyr i frukttrær

Dette epletreet er angrepet av soppsykdommen epleskurv. Det er en av de vanligste sykdommene som kan ramme frukttrærne dine.

Epleskurv angriper først bladene, som får noen mørke flekker.

Bladene blir senere mørke, fordi de visner. Angrepet sprer seg deretter fra bladene til eplene.

Eplene får noen stygge, brune flekker, så de ser ikke like smakfulle ut. Du kan fortsatt spise dem, men epler med skurv holder seg ikke særlig godt.

Det er stor forskjell på sortenes mottakelighet for epleskurv. Sorten Elstar, som denne, gir svært smakfulle epler, men den er utsatt for skurv. Andre sorter er mer robuste, for eksempel får Discovery og Aroma nesten aldri skurv.

Du kan forebygge skurv hvis du holder treet åpent og luftig. Soppsporene trenger fuktighet for å spire.

Det kan du gjøre ved å fjerne alle de nye skuddene midt på sommeren. Da blir treet mer luftig og tørker raskere etter en regnskur.

Senere i sesongen ser fruktene fine ut - de har ingen karakteristiske skurvflekker. Det ser altså ut til at det har hjulpet å fjerne de nye skuddene.

Enda senere på sesongen kan du hjelpe treet ytterligere ved å kjøre gressklipperen over de falne bladene. Da brytes bladene raskt ned, slik at de ikke blir smittet igjen neste år.

Dette epletreet har eplekreft. Soppen smitter der det er fuktighet i treet, for eksempel gjennom sår på barken eller i en greinkløft.

Skjær bort det infiserte området umiddelbart hvis du oppdager et infisert sår på treet. Dette er viktig for å forhindre at det utvikler seg for mye.

Bruk en skarp kniv og fortsett å skjære til du har fjernet alt mørkt og sykt tre.

Du må skjære helt inn til det friske og lyse treet. Det er det som skal til for å bli helt fri for eplekreft.

Skjær såret rent i tørt vær, og ikke smør noe på såret etterpå.

Sørg for å rydde opp etter deg når du har skåret såret rent. Det er viktig at du fjerner det syke materialet fra hagen slik at det ikke risikerer å smitte andre trær.

La sårflaten tørke ut. Dette gir den beste sårhelingen.

Du kan ofte unngå problemer med eplekreft hvis du velger sorter som for eksempel Aroma og Belle de Boskoop. De er sunne og motstandsdyktige mot eplekreft.

Gul monilia er lett å oppdage, da soppsykdommen etterlater fruktene som karakteristiske, inntørkede mumier i treet.

Gul monilia rammer vanligvis epler og steinfrukter – spesielt plomme- og kirsebærtrær kan rammes av soppsykdommen.

Fjern de inntørkede fruktene som vanligvis sitter ganske godt fast. Dette er den mest effektive måten å beskytte mot videre smitte i treet.

Det er bare fruktene som angripes av gul monilia.

Tidlig på våren er det lett å se fruktene som har blitt smittet året før. Når treet ennå ikke har blader, blir de inntørkede fruktene veldig synlige.

De har ikke blitt plukket året før, for selv da så de ikke særlig appetittlige ut.

Alle de mørke, tørkede fruktene fjernes fra treet for å minimere risikoen for smitte.

Bruk en rive hvis det er tørket frukt høyt oppe i treet som er vanskelig å nå.

Kast den infiserte frukten sammen med husholdningsavfall som går til forbrenning. Da kan du være sikker på at soppsporene er helt borte. Ikke kast dem på komposthaugen.

Dette epletreet er angrepet av grå monilia. Soppsykdommen har først angrepet blomstene, som har visnet. Deretter har soppen angrepet greinene.

Stammen på treet kan også bli angrepet hvis du ikke får stoppet grå monilia i tide. Hvis stammen blir angrepet av grå monilia, kan ikke treet reddes.

Det er viktig at du fjerner greiner som er infisert med grå monilia så snart du oppdager sykdommen. Det er bedre å klippe for mye enn for lite for å sikre at soppsykdommen ikke sprer seg.

Sjekk den avkuttede greinen. Hvis den fortsatt er brun inni, slik som denne, har du ikke kuttet av nok.

Klipp av litt mer av greinen slik at den får en jevn lys farge foran. Da kan du være sikker på at du har fått med alt. Skjær gjerne ved et nytt skudd slik at treet kan fortsette å vokse på en harmonisk måte.

De avkuttede, syke greinene skal kastes sammen med husholdningsavfallet, da soppsporene kan overleve i komposten.

Soppen meldugg kjennetegnes av et lett gjenkjennelig hvitt dryss på bladene. Det ser ut som mel drysset over bladene.

Meldugg overvintrer i treets knopper og angriper bladene når treet skyter ut om våren.

Bladene visner når de angripes av meldugg, og frukten kan bli dekket av et grovt lag.

Soppen svekker treet, så det beste du kan gjøre er å fjerne de infiserte områdene så snart du ser det.

Du kan forebygge melduggangrep ved å unngå for mye nitrogengjødsel og sørge for at trærne ikke mangler vann på noe tidspunkt.

Hold øye med pæretrærne når de blomstrer. Det er da pæregallmyggen kan være på ferde.

Pæregallmyggen legger eggene sine i blomstene. Slik ser pæregallmyggen ut.

Larvene til pæregallmyggen utvikler seg deretter inne i den lille, nye frukten. En angrepet pære vil hovne opp og bli unormalt stor og rundere enn andre friske pærer. Dette er tydelig synlig her.

For å unngå at larvene utvikler seg til nye pæregallmygg, bør du fjerne pærene før de faller av treet. De angrepne fruktene er ganske lette å få øye på på treet.

Den angrepne frukten vil aldri modnes, men i stedet falle av treet. Hvis du lar dette skje, vil larvene gå ned i bakken for å forpuppe seg. Du risikerer at de angriper frukttreet ditt igjen neste år.

Hvis du skjærer opp en av de angrepne pærene, vil du se en liten hvit larve inni.

Kast den angrepne frukten i søpla. Legg dem aldri på komposthaugen, da risikerer du at larvene overlever.

Plommeveps angriper plommetrær. Derfor er det lurt å sjekke treets frukter mens de fortsatt er små.

På plommene som er angrepet, vil det være en liten svart prikk. Det er der plommen har blitt stukket av plommevepsen.

Prikken betyr at en larve lever inne i frukten og spiser av frukten.

Fjern derfor alle frukter med prikker på. Dette vil også fjerne larven før den går videre til neste plomme, som den vil spise av.

Hvis larvene i plommene får fritt spillerom, vil de typisk gnage seg gjennom 3-5 plommer før den siste plommen de har gnagd på, faller til bakken.

Larven beveger seg deretter ned i jorden hvor den forpupper seg. Året etter flyr den voksne plommevepsen opp i treet og legger eggene sine i blomstene, og slik fortsetter det hvis du ikke griper inn.

Vær derfor grundig når du undersøker frukten på plommetreet. Hvis du kan se flere svarte prikker på frukten, er det et tegn på at larven har vært der, men at den også har forlatt plommen igjen.

Plommer som faller til bakken, bør du også plukke opp. De har vanligvis blitt stukket av plommevepsen.

Legg en fiberduk under treet. Når duken ligger på bakken, kan ikke larvene krype ned i jorden og forpuppe seg. Du må selvfølgelig sørge for å fjerne de angrepne plommene regelmessig.

Å bryte syklusen kan være et langt, seigt arbeid, men det er nødvendig hvis du vil være sikker på at plommevepsene ikke ødelegger innhøstingen din.

Larvenes naturlige fiender er fugler og edderkopper. Derfor kan du også prøve å lokke fugler til hagen ved å sette opp fuglekasser og la gresset gro for å tiltrekke deg edderkopper. Forhåpentligvis vil nyttedyrene da ankomme og begynne å spise larvene.