Rydd opp i det urolige hjørnet

Jorda graves vekk i et spadestikks dybde i hele området slik at du for eksempel kan fylle på singel og unngå ulempen med å slå gress inne rundt gjerdet og arbeidsbordet. Du kan også legge heller, men det er et mye større arbeid.

Plasseringen og høyden på gjerdet bestemmes. I en hage må du ofte ta hensyn til trærne - ikke bare til stammer og greiner, men også til røttene!

De tre grunnmursblokkene graves ned. Er bakken fuktig, kan det være nødvendig å komme ned i frostfri dybde, men gjerdet kan godt tåle litt for­ skyvninger i hard kulde. Normalt dreier det seg mest om å få styrke nok.

Grunnmursblokkene tilpasses slik at de står helt på linje og omtrent i samme høyde. De siste millimeterne i høyden kan du justere når stolpene skrus fast. Det er derfor ikke helt nødvendig at du finjusterer dem i høyden.

Stolpene kappes av i riktig høyde med snitt på 30 grader slik at bordet på toppen får riktig fall. TIPS: Det er en god idé å renskjære den motsatte enden med et vinkelrett snitt før du kapper til stolpen i lengden.

Stolpene skrus fast i stolpe skoene med gjennomgående maskin skruer. Få hjelp til å holde stolpen loddrett mens du borer opp med et 10 mm trebor. Stolpen settes på et par ledd i meter stokken slik at den løftes opp fra regnvannet.

Bruker du maskinskruer, må du holde imot når mutteren strammes.

Vinkeljerna til de vannrette spikerslagene i gjerdet skrus fast med beslagskruer. I den loddrette fliken setter du skruer helt inn til knekken. På den vannrette fliken dropper du de ytterste hullene for at ikke lekta skal sprekke i enden.

Delene til ramma sages til og skrus fast i vinkelbeslagene. Ved først å sage nå tar du hensyn til at grunnmurs­ blokkene lett blir stående litt feil. Bare spikerslagene i hver enkelt seksjon er like lange, blir vinklene fortsatt rette.

Står gjerdet utsatt for vind, styrker du det ekstra med vinkelbeslag på oversiden av sammenføyningene og even­ tuelt med skråstivere. Her mot naboens gjerde og bod er det nok styrke til den korte flata i stolpeskoene vi har valgt.

Det smale taket lages av samme type bord som i gjerdet, 21 x 145 mm, men to i bredden. Er de ikke lange nok, kan du kutte dem slik at de møtes midt på midtstolpen og går 10 cm ut over stolpene i begge endene.

Først festes bordene på toppen med 4 x 55 mm rustfrie skruer, deretter styrkes de nedenfra med fire bordbiter. Her brukes 4 x 35 mm skruer. Ei «vindskie» i endene er også med på å holde bordene sammen.

Ei list, 21 x 45 mm, skrus på i hver ende på taket som «vindskie».

Bord og lister skjæres til med et skrått snitt - listene en liten centimeter kortere enn bordene. Det skrå snittet nede betyr at regnvann vil dryppe lettere av. Kapp­/gjærsaga er ideell til arbeidet. Den stilles på 15 grader.

Bordene skrus fast på ramma med 4 x 55 mm skruer med litt avstand mellom bordene. Igjen kan du bruke noen ledd på tommestokken som avstandskloss. Prøv å få det til å passe slik at det ytterste bordet ikke må deles på langs.

Endene lukkes med et ekstra bord som får plankegjerdet til å virke kraftig og mer helstøpt. For å få det til å ligge tett oppover mot yttersiden av stolpen, må du stemme ut til beslaget i fundamentet.

Plankeveggen er nå ferdig hvis du vil ha den til å gi så mye le for vinden som mulig. Er det viktigere å få det til å se tett ut, kan du sette lister over sprekkene. Men det gir ikke nødvendigvis mest le.

Plankeveggen grunnes og males nå med første strøk - også om du vil sette opp et lag tynne lister. Når treet trekker seg sammen i den tørre sommerlufta, vil det ellers dukke opp umalte striper bak listene.

De smale listene spikres fast over sprekkene med 4 x 100 mm galvaniserte spiker. I hver list settes bare en enkelt spiker som ikke må spikres inn i bordene bak - lister og bord skal kunne bevege seg uavhengig av hverandre.

Plankeveggen males igjen. Vil du være riktig grundig, gir du den først en oljegrunning. Oljen trenger inn og beskytter treet mot inntrengende vann og impregnerer mot råte og sopp, mens malinga også beskytter mot sollys.

De fire hjørnestolpene spisses til i den ene enden med øks eller sag. Selv om du av hensyn til komposteringen ikke bør bruke trykkimpregnert tre eller gi treet kjemikalier mot mugg og råte, er det en god idé å sette spissen i linolje over natta.

Bordene skjæres til og skrus på hjørnestolpene. I første omgang skrus de to sidene sammen, deretter monterer du bingen med bordene på for­ og baksiden. Her lar du bordene gå ut over endeveden på sidene.

Kompostbingen bankes ned i bakken med en tung hammer. Med en trekloss lagt mellom for å beskytte treet slår du på hver av hjørnestolpene slik at bingen ikke vris skjev underveis. Den ferdige bingen males.

Ramma til bordplata (sargen) skrus sammen med 6 x 100 mm rustfrie skruer. De sitter nær kanten så du bør bore opp til dem med et 6 mm bor i lekta de skal gjennom først, og med et 3 mm bor i endeveden bak.

Høyden på benkeplata finner du ved å spenne opp ramma på et par midlertidige bein med tvinger. Husk at det også skal ei plate oppå ramma.

Ramma skrus fast i planke­ veggen og på beina foran. Den festes i veggen med 6 x 75 mm låse skruer med ei mutter på baksiden. Treffer du ramma i planke veggen når du borer opp, bruker du en fransk skrue i stedet.

Bordene til bordplata og hylla grunnes og males når de er skåret til - men før de er montert til plater. Hensikten er den samme som da det innerste laget på plankeveggen ble malt for seg selv først: å unngå nakne striper når treet krymper.

De malte bordene skrus opp med 4 x 50 mm rustfrie skruer slik at de danner benkeplate og hylle. Nota fjernes på framkanten, og kantene rettes av hele veien rundt slik at de ikke er for sårbare. Da er bordet også klart til å bli grunnet og malt.