1. Lag riktig fall på dusjgulvet
Det krever grundighet, og det koster litt tid, men det er ikke veldig vanskelig å få gulvet i dusjnisjen til å falle riktig vei – altså mot sluket. Likevel går det galt gang på gang, både for profesjonelle og oss andre.
Hvis du forbereder deg grundig og leser deg opp på materialer og metoder, kan du fint få fallet riktig. Jobben blir enklere hvis sluket ligger i midten av nisjen, og aller enklest hvis du kan velge et sluk som ligger langs hele den ene veggen. Da skal du bare lage fall på gulvet i én retning.
Problem: Gulvet heller vekk fra sluket i dusjnisjen, og vannet renner ut på gulvet.
Løsning: Rett opp gulvet med en fast gulvnivelleringsmasse, og bruk vateret flittig, slik at gulvet heller mot sluket fra alle sider. Er sluket i midten av gulvet, skal alle fire gulvflater falle mot sluket.
2. Kontroll på steinene
Du kan bruke mange timer på å lage en perfekt steinbelegning. Men hvis steinene sklir ut langs kantene, har du brukt noen minutter for lite.
Det er nemlig kantsikringen, som er noe av det enkleste å lage, som sikrer at de omhyggelig lagte steinene ikke blir presset ut i den omkringliggende jorden.
En god, solid kantsikring koster forholdsvis lite ekstra tid – men sparer deg for å gjøre om alt senere.
Problem: De ytterste belegningssteinene sklir, fordi det ikke er noe som holder på dem. Steinene blir presset ut i jorden ved siden av.
Løsning: En liten renne med jordfuktig betong, stopper flukten til steinene.
3. Filthjørner uten folder
Hvis du trekker glassfilt rundt et utvendig hjørne, for eksempel i en vindusåpning, vil du ofte oppleve at filten folder seg. Det skyldes at du har lagt på filten feil.
Legg filtlengden inn i lysåpningen mot hjørnet. Trekk deretter en filtlengde på veggflaten en centimeter forbi hjørnet, og press den godt fast. Slip deretter vekk den overskytende filten med en slipekloss.
Problem: Det er vanskelig å unngå at glassfilt folder seg hvis den trekkes rundt et hjørne.
Løsning: La i stedet to lengder møtes på hjørnet, i litt overlengde. Trekk en slipekloss langs hjørnet, slik at overlegget slipes løs. Dermed får du et perfekt hjørne.
4. Sett rør i riktig rekkefølge
Særlig i eldre hus, som er renovert jevnlig, er forskjellige vannrør koblet om hverandre. Noen er av stål, andre av kobber, og da kan det gå galt.
Det skyldes det som kalles spenningsrekken. Det betyr at noen metaller påvirker andre, hvis de er satt sammen i feil rekkefølge. Vann som renner gjennom et kobberrør vil skape korrosjon (rust) i et etterfølgende stålrør. Motsatt vei er greit.
Problem: Rørføringen med blandede metaller har fått stålrøret til nærmest å gå i oppløsning.
Løsning: Regelen om spennings- eller korrosjons-rekkefølge sier at vann gjerne kan renne fra venstre mot høyre blant disse metallene, men ikke fra høyre mot venstre.
For eksempel kan vann renne fra sink til stål eller kobber, men aldri fra kobber til sink eller fra stål til aluminium.
6. Mal kun på tørt treverk
Det er fristende å begynne å male utendørs straks det lukter vår. Men det er nesten garantert for tidlig.
Treet er ofte altfor fuktig og skal ha tid til å tørke, gjerne langt inn i sommermånedene.
Problem: Når det er fuktig tre under malingen, skjer dette. Da må du begynne forfra.
Løsning: Bruk en fuktmåler. Er fukten høyere enn 15 prosent, skal du vente.
6. Mal kjelleren med spesialmaling
Det er sløsing med tid å male fuktige kjellervegger med vanlig veggmaling. Det stenger fukten inne, og i løpet av kort tid vil fukten presse malingen av. I kjelleren skal du i stedet male med kalk- eller silikatmaling, altså spesialprodukter som gjør veggen pustende. Da holder det lenge.
Problem: Malingen presses av den fuktige kjellerveggen, fordi fukten er stengt inne bak en maling som ikke ”puster”.
Løsning: Veggen kan pusses og etterpå males med kalk- eller silikatmaling.
7. Velg materialer som er sterke nok til å bære
Det finnes faktisk sterkere materialer enn de du finner i det nærmeste byggvarehuset når du skal ha bæring med lange spenn. Standardmaterialer har nemlig en tykkelse som sjelden er mer enn 48 mm, og det er ofte for lite. En vanlig 48 x 98 mm bjelke kan ikke spenne over flere meter uten å bøye seg. Og selv om du går opp i 48 x 198 mm, er spennvidden begrenset.
Derfor skal du finne materialer i kraftigere dimensjoner, som regel av limtre, og studere spennviddetabeller for å finne den riktige dimensjonen til byggeprosjektet ditt. Noe finnes som lagervare i byggvarehusene, og noe må bestilles. Men ta jobben og gjør det, og unngå det ergerlige synet av en ellers flott carport eller et takoverbygg som buer både stygt og grundig etter noen måneder.
Problem: Her er spennet altfor stort til de valgte materialene. Den røde, vannrette streken viser hvor mye de buer nedover.
Løsning: Toppsviller og sperrer til dette takoverbygget er 65 x 133 mm, og kan spenne over nesten tre meter. Materialene er spesialbestilt via et byggvarehus. Spennviddetabeller er studert nøye før kjøpet, for å sikre at materialene kan bære.
8. Hold dampsperren tett
En utett dampsperre er i mange tilfeller verre enn ingen dampsperre. Ett enkelt hull betyr nemlig at all fukt vil finne vei til ett sted.
Derfor skal du være veldig nøye når du setter opp dampsperren, slik at den blir fullkommen tett.
Problem: En sjuskete gjennomføring av en kabel gjør dampsperren verdiløs.
Løsning: Sørg for å tette dampsperren ved alltid å teipe skjøter over et fast underlag.
9. Sett gjerdet ordentlig
Et gjerde eller en levegg skal fundamenteres solid. Det betyr at stolper som graves ned skal stå frostfritt. Ellers vil frost i bakken sammen med vinden presse gjerdet skjevt.
Problem: Når et gjerde heller (eller velter), skyldes det ofte at det er for dårlig fundamentert.
Løsning: Plasser stolpene frostfritt.
10. Legg alltid stein uten fiberduk
Selv om noen byggvarehus gjerne vil selge deg fiberduk når du skal legge stein i en innkjørsel, så si pent nei takk.
En fiberduk lagt mellom avrettingsgrus og stein gir ingen mening: Ugress vokser ikke opp nedenfra; det kommer ovenfra og slår rot. Til gjengjeld kan ikke steinene legges ordentlig fast i grusen, fordi fiberduken er i veien. Steinene vil derfor ligge løst og forskyve seg. Dermed er jobben du har gjort forgjeves.
Problem: Steinene hopper og danser oppå en fiberduk, som aldri skulle ha ligget der.
Løsning: Når du skal legge belegningsstein, skal du sørge for et solid, komprimert underlag, og deretter et lag avrettingsgrus. Da kan du vibrere steinene fast i grusen med en platevibrator senere. En fiberduk under steinene vil hindre dem i å ligge stabilt, og den hindrer ikke ugress.
11. Hold avstand til bakken
Tre og fukt er en dårlig kombinasjon. Særlig hvis treet aldri får lov til å tørke. Tenk over det når du bygger et gjerde eller kler hageboden.
Hvis du ikke sørger for at det er cirka 10 cm avstand fra treet ned til bakken, vil oppsprut fra regn, liggende snø og vått gress gjøre at treet blir fuktig. Dermed råtner det.
Problem: Den korte avstanden mot bakken har gjort treet fuktig i så lang tid, at bordene er i ferd med å råtne.
Løsning: Her kappes underkanten på en bordkledning med en dykksag. Et skrått snitt sikrer ikke bare avstand til bakken, men også en effektiv dryppkant som beskytter treet.
12. Lag avstand mellom bordene
Tre utvider seg når det blir fuktig, og trekker seg sammen når det er tørt. Hvis du glemmer det, kan du komme til å legge terrassebordene så tett at de presser hverandre skjeve eller knekker skruene når de blir fuktige.
Holder du cirka 5 mm avstand mellom bordene unngår du problemet.
Problem: Bordene ble lagt helt tett da de var tørre. Når luftfuktigheten steg, utvidet bordene seg.
Løsning: Med kiler eller avstandsklosser kan du sikre at det er luft mellom bordene.
13. Legg tilfarerne riktig
Hvis et rektangulært, avlangt treemne skal bære noe, for eksempel en terrasse eller et tak på en carport, skal emnet ligge på høykant.
Forklaringen får du ved å ta en linjal og bøye den. På den flate siden er det enkelt, for her er ikke linjalen særlig sterk. Men vender du den en halv omgang, er det vanskelig bøye den, for på høykant er den sterk. Akkurat som i konstruksjonen under terrassen.
Problem: Her ligger tilfarerne ned. Det ender med en gyngende terrasse.
Løsning: Når tilfarerne ligger på høykant, har de størst mulig styrke. Det er fordi de er vanskelige å bøye. Derfor er det slik de skal vende, uansett om du bygger en terrasse eller noe annet, der materialene skal bære noe.
14. Bruk riktige skruer
Det er surt å ha skrudd sammen en ny terrasse eller en fin utebod med skruer som ender med å ruste. Og selv utendørs skruer som lover å være værbestandige, kan ende med å ruste hvis du skrur dem i trykkimpregnert tre. Derfor skal du her bruke rust- og syrefaste skruer merket A4.
Problem: Denne skruen forvitrer fordi den verken er rustfri eller syrefast.
Løsning: En A4-skrue er både rust- og syrefast.
15. Understøtt terrassen
Hvis du sparer på bjelkene eller tilfarerne som skal understøtte en terrasse, får du raskt problemer. Terrassebordene skal, avhengig av tykkelsen, understøttes med et fast intervall, typisk hver 60 cm. Ellers er du på gyngende grunn.
Problem: Her er det tydelig for langt mellem tilfarerne, og terrassen gynger.
Løsning: En tettere understøtting gir en solid terrasse.
16. Rens treet før maling
Det er fristende når det skal gå fort: Trebeskyttelsen dekker jo de stygge algene, og det du ikke ser, har du ikke vondt av. Men det kan faktisk ses, for malingen kan ikke skjule slurv. I tillegg vil den raskt skalle av.
Problem: Her er det malt direkte på alger uten avrensing. Det blir ikke pent.
Løsning: Rens treet med et algemiddel, og la det tørke. Deretter kan du male skikkelig.
