Bruk grunning og få et flott og holdbart resultat!

Det er fristende å hoppe over grunningen når vi maler. Men grunningen er malerens hemmelige våpen, hans snarvei til et pent resultat og en garanti for at det holder.

Raskere, penere, enklere, billigere og sterkere – det er mye å love som gevinst ved å grunningsmale. Særlig med tanke på hvor overflødig det virker, og hvor fristende det er å hoppe over det.

Men vi står inne for løftene. Ofte er det gevinst på flere områder, selv om forskjellige grunninger har hver sine hovedformål. De flotte løftene er basert på flere klare fordeler ved å forberede bunnen til toppmalingen.

  • Grunningsmaling gir en jevnt sugende bunn, så toppmalingen ikke danner skjolder.
  • Grunningsmaling sikrer god vedheft, så toppmalingen blir sittende.
  • Dekkende grunningsmaling danner en jevn, ensfarget bunn for toppmalingen.
  • Sperregrunning tetter, slik at fett og fargestoffer ikke trenger inn i toppmalingen.

Grunningsmaling kan ikke stå alene. Den misfarges lett, slites lett og kan ikke vaskes, så den må dekkes med en toppmaling. Men utgifter og tidsforbruk tjener seg inn igjen.

Glatte flater

Vanlig maling kan ha vanskelig for å legge seg jevnt og gripe riktig fatt i glatte overflater som kunststoff, rustbeskyttede metallplater, aluminium, keramiske fliser og melamin. Her bruker du en heft-grunning, som ikke trenger inn, men kleber seg fast.

FORMÅL:
I første rekke å sikre vedheft. Dermed får du en jevn, hvit bunn å jobbe videre på, og toppmalingen vil dekke bedre og fordele seg jevnere.

TEKNIKK:
Rengjøring er spesielt viktig. Fordi operasjonen er litt usikker, er det en god idé å gjøre en prøvemaling et diskret sted. Når heftgrunningen er tørr, presser du en teipbit på den, og drar den av. Hvis grunningen slipper, må du mattslipe og rengjøre igjen.

HOVEDTYPE:
Heftgrunning.

Nytt tre innvendig

Når du maler friskt treverk, kommer du langt raskere frem til en jevnt farget overflate hvis toppmalingen hjelpes på vei av en hvit eller lysegrå grunningsmaling, som binder bedre til fibrene og dekker trestrukturen mer effektivt. Den brukes også på malte flater som skal ha en ny farge.

FORMÅL:
Å gi ubehandlet tre en glatt, pore-fylt, ensfarget hvit overflate, som toppmalingen binder godt til, og som det er enklere å skape en ensfarget flott overflate på.

TEKNIKK:
Vil du oppnå et helt glatt, jevnt resultat, grunner du to strøk med den hurtigtørkende malingen. Mellom de to lagene sparkler og sliper du vekk ujevnheter.

HOVEDTYPE:
Tregrunning, mellommaling o.l.

VARIANTER:
Til yttersiden av vinduer og dører finnes det en spesiell diffusjonsåpen grunningsmaling med samme egenskaper.

SUPPLERES EVT. MED:
Kvistlakk eller sperre-grunning, hvis det er risiko for gjennomslag av harpiks, fargestoffer, fett eller noe annet.

Et tynt lag grunningsmaling trekkes ut på det rene treverket.

Overflaten sparkles glatt med tresparkel masse og slipes deretter lett.

Et tykt lag grunningsmaling strykes på den støvfrie flaten. Det fordeler seg jevnt selv.

Ett eller flere strøk toppmaling med lett mellomsliping, gir nå en flott, glatt overflate.

Utendørs kledning

Tre utsatt for fukt bør alltid beskyttes med en inntrengende grunningsolje med soppdrepende midler før sluttbehandlingen. Det gjel der rent tre, men også trykkimpregnert tre og malt treverk som har tørket. Nytt rent tre i for eksempel et vindu, kan du nøye deg med å gi olje grun ning på utsatte steder som endeved, men da skal du før toppstrøket beskytte hele treflaten med grunningsmaling til utebruk, som også trenger godt inn i treet.

FORMÅL:
Hindrer inntrenging av vann, og brem ser angrep av sopp og alger. Holder treet smidig og hindrer sprekkdannelser. Sikrer malingen en god vedheft, og gir i neste omgang et bedre og raskere resultat, fordi den ska per et jevnt, mindre sugende underlag.

TEKNIKK:
Strykes og masseres en eller to ganger inn i det tørre treverket med pensel.

HOVEDTYPE:
Grunningsolje med soppdrepende midler.

VARIANTER:
Finnes som både olje- og akrylba-sert. Halv dek kende trebeskyttelse brukes ofte som både grunning og toppstrøk i flere lag. Kan erstattes av grunningsmaling til utebruk.

SUPPLERES EVT. MED:
Grunningsmaling til utendørs treverk. Den inneholder soppdreper, er diffusjonsåpen og minner for øvrig om utgaven til innendørs bruk.

Oljen masseres inn i det tørre treverket en eller flere ganger. Når oljen er tørr, skal det ikke være en blank hinne på overflaten.

Oljen kan eventuelt erstattes med dekkende grunningsmaling til utebruk.

Toppmalingen rulles eller pensles på overflaten. Det går fort, du bruker mindre av den dyre toppmalingen og treet beskyttes bedre.

Glassfilt og strie

Frisk glassfilt og glassfiberstrie kan suge store mengder dyr toppmaling, ofte uten at du får en pen overflate. Det beste og billigste middelet mot det, er en tykk grunning. Den danner en tett, jevn bunn i ett eller to lag, og fyller ikke opp filten.

FORMÅL:
Å tette overflaten på strie og filt, slik at toppmalingen ikke suges inn i det.

TEKNIKK:
Grunningen rulles på. Etter en eller to behandlinger er overflaten helmatt og hvit, klar til å bli dekket med et par strøk av den dyrere toppmalingen, som nå ikke suges inn.

HOVEDTYPE:
Tykk grunning.

VARIANTER:
Til tørre rom: kombinert grunning og toppmaling - altså en toppmaling som ikke suges inn. Til våtrom: kombinert lim og grunning.

Sugende overflater

Det tar kun et øyeblikk å tette en sugende bunn som friske gipsplater, porebetong eller puss med en forankringsgrun-ning. Det koster heller ingenting i forhold til hva den sparer deg for på dyr maling. Med litt hell, kan du få kontroll på flater som ikke kan renses helt til bunns - som et tak som har vært dekket av limfarge og kalk.

FORMÅL:
Å skape en jevn og fast overflate, som ikke er sugende. Det betyr at det neste laget tørker jevnt og ikke for raskt. Derfor dekkes underlaget pent med færre og tynnere lag.

TEKNIKK:
Den tynne væsken pensles eller rulles rolig på, slik at du unngår drypp. Et farget stoffviser hvor langt du er kommet. Fargen forsvinner når grunningen tørker. Flatene kan rebehandles til de ikke suger lenger, men skal ikke stå blanke.

HOVEDTYPE:
Forankringsgrunneren har mange navn, som for eksempel microdispers, primer, akrylgrunner og blåvann.

VARIANTER:
Til våtrom.

SUPPLERES EVT. MED:
Vegg- og takgrunning.

Fargede vegger og tak

Den fete, hvite veggrunningen ble laget for fargeskift fra mørk til lys farge, men den gode vedheften og dekkevnen gjør den også godt egnet som første strøk maling på nye vegger og nye tak.

FORMÅL:
Å skape en jevn hvit flate, som toppmalingen kan dekke i ett eller to strøk.

TEKNIK:
Normalt dekkes flaten med pensel eller rull en enkelt gang. På sterke farger kan du tone grunningen til en lys grå farge, som effektivt skjuler den tidligere fargen.

HOVEDTYPE:
Vegg- og takgrunning, som er en fet, kraftig dekkende akrylmaling, med en meget matt overflate.

SUPPLERES EVT. MED:
Forankrings-grunning på sugende flater. Sperre-grunning på vanskelige flekker fra kulepenn, sot og nikotin.

Metall

Jern og alt annet metall som kan forvitre hvis det utsettes for fukt, skal grunnes med en rustbeskytter før det sluttmales. Det er fordi oksygenmolekylene kan trenge gjennom normal maling, også maling og lakk som er beregnet til å male metall med.

FORMÅL:
Å hindre rust på jern, og tilsvarende angrep på annet metall.

TEKNIKK:
Som hovedregel renser du ned til rent metall og stryker på grunningen. Hvis utseendet ikke betyr så mye, kan du også stoppe angrepet uten å rense til bunnen.

HOVEDTYPE:
Rustbeskytter.

VARIANTER:
Noen malinger - best kjent er Hammerite - hindrer selv oksygen i å trenge inn, og kan derfor brukes uten grunning.

    Les også: