Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

En solid grunnmursreparasjon

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Når små biter med puss faller av grunnmuren, skyldes det fuktighet og temperatursvingninger. Men selv som ny i faget kan du med enkle midler ta hensyn til både fuktighet og frost når du går i gang med å reparere grunnmuren.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
1 helg
Pris
100 kroner

Intro

Få arbeider med mur er så enkle å gå til, og få har så stor verdi for huset i forhold til anstrengelsene, som når du lapper puss på grunnmuren på et hus.

Og følger du murerens enkle råd i denne artikkelen, skal nok grunnmuren din bli både penere og bedre beskyttet - og mer holdbar. Selv om det ikke er det store arbeidet, er det jo ergerlig å måtte gjøre det om igjen allerede neste vår.

De enkle grunnreglene har alle noe å gjøre med at det stort sett alltid er fuktighet, skiftende temperaturer og frost som får pussen til å slå sprekker og falle av.

Målet bak hele arbeidet er derfor at det ikke må kunne samle seg vann bak den nye pussen fordi det utvider seg i kulde og kan skyve av pussen som ligger over. Den nye pussflata skal samtidig kunne følge alle bevegelsene i underlaget, ellers kan den komme til å falle av eller sprekke når temperaturen svinger for raskt.

Veiledning

En sterk overgang

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Kontakten mellom den gamle muren og det nye pusslaget er helt avgjørende for hvor lenge reparasjonen vil holde.

Første skritt er å sikre at det ikke er igjen svake steder på grunnmuren. Når pussen har skallet av ett sted, er det sannsynlig at den har mistet festet også andre steder, og det er da bedre å få dem slått av og reparert mens verktøy og materialer likevel er framme.

Neste skritt er å få et ganske tynt lag med mørtel, et grunningslag, til å sitte på den gamle flata. Det skal høyst være 3 millimeter tykt for da faller det ikke ned av sin egen vekt, og det danner et solid feste for det tykke pusslaget.

1

Den løse pussen bankes av med hammer og meisel - eller hva du har for hånden. Ved å slå forsiktig på naboområdene kan du høre om de også har mistet festet under den pene overflata og må bygges opp forfra.

Stålbørsten renser inn til et solid underlag og gir ei ru flate som gir godt feste.

2

Området børstes over med en fuktig pensel eller børste. Det fjerner støvet, men det viktigste er å fukte den gamle pussen og betongen slik at den ikke trekker fuktigheten ut av den nye mørtelen. Skjer det, risikerer du at den ikke herder.

3

Mørtelen til grunningslaget røres opp til en konsistens som grøt. Laget skal bare være 2-3 mm tykt og skal ikke bære mye puss før det er herdet. Det kan derfor godt være bløtt. Uansett underlaget bruker vi mørtel med litt sement i.

4

Den bløte mørtelen kastes på med korte kast med murskjea. Teknikken ser vanskeligere ut enn den er. Har du spilt litt badminton, finner du den nok raskt. Dette første laget må bare være noen få mm tykt.

5

Grunningslaget kan også kostes på med en murkost. Det virker kanskje ikke så profesjonelt som å kaste det på, og i teorien sitter det kanskje ikke fullt så godt, men det er ikke stor forskjell - så bare bruk kosten om du vil.

Ddet tykke pusslaget

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Når grunningslaget har herdet et døgns tid, kan du begynne å bygge opp det egentlige pusslaget. Med sin ujevne overflate danner grunningslaget ei flere ganger større flate å feste seg på for det nye laget som derfor kan være mye tykkere og likevel bli hengende.

Det nye laget kalles grovpuss - og som navnet sier, er det ikke meningen det skal danne den ytterste overflata.

Det ytterste laget med mørtel, sluttpussen, legger du på når det tykke pusslaget har blitt så fast at du kan gni det tynne sluttlaget glatt, tett og holdbart med pussebrettet uten at det tykke og tunge laget med grovpuss faller ned mens du arbeider.

1

For å kunne bygge opp det nye hjørnet setter vi opp en forskaling. Her nede på bakkenivå på den nokså ujevne pusseflata består den bare av ei plate holdt på plass av ei skråstilt helle.

2

Den døgngamle grunningspussen fuktes lett. Den må ikke være helt våt for da henger ikke den friske mørtelen fast. Det handler om å unngå at fuktigheten trekkes ut av mørtelen, for vannet inngår i prosessen da mørtelen herder.

3

Grovpussen kastes på i klatter. Den røres litt fastere slik at den kan bære sin egen vekt. Begynn med små klatter til du behersker teknikken. Normalt er det lett å få det til å henge. Jo hardere kast og jo bløtere mørtel, jo flatere blir klatten.

Får du ikke til kasteteknikken, kan du trekke på mørtelen med skjea - men det kan være vanskelig å nå inn i alle krokene.

4

Mørtelen glattes og «masseres» sammen med sirkelbevegelser til den er litt under det nivået som passer med omgivelsene. Du skal ikke arbeidet for mye med mørtelen nå, men la det tykke laget sette seg og bli fast.

Ved den primitive forskalinga trekkes pussen inn til kanten.

5

Forskalinga fjernes når det grove pusslaget er fast. Du kan vente et døgn som ved utkastet, men er du utålmodig, kan du godt arbeide videre når mørtelen er så fast at du ikke kan presse en finger inn i den.

Et lett trykk må ikke sette merker i mørtelen.

6

Områdene som var dekket av forskaling, fuktes og dekkes med en nyrørt mørtel som glattes. Du kan uten problemer legge på et 10-12 mm tykt lag. Et tykkere pusslag bør bygges opp over flere ganger.

7

Med et hardt, fuktig brett arbeides overf ata sammen med runde strøk mens den er myk nok til å arbeide med, men så fast at du ikke trykker den inn. Brettet vil etter hvert trekke opp hjørnet hvis du kan holde det plant på flatene.

Ei god overflate

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Det ytterste pusslaget «masseres» og arbeides sammen gjennom lengre tid. Det skal ikke bare danne ei plan overflate, men samtidig sikre at korn og bindemidler pusses, pakkes og bindes godt sammen, og at de fineste kornene trekkes fram og danner ei tett, diffusjonså-pen overflate.

En erfaren murer kan ofte gå direkte fra oppbygningen av det grove pusslaget til det ytterste glatte laget. Men for en amatør kan det være lettere å få et fint resultat ved å la den sammenrevne grovpussen bli fast før du fukter den lett og trekker på et tynt lag finkornet mørtel som overflata bygges opp av.

1

Den siste omgangen mørtel trekkes på med skje eller stålbrett. Laget skal være så tynt at bare de siste ujevnhetene fylles opp, og alt samtidig dekkes av et lag mørtel som i prinsippet bare er så tykt som kornene på 1 mm på de tynneste stedene.

2

Den friske mørtelen masseres på plass med brettet. Her bør du bruke et blødere brett enn på grovpussen og bare presse helt lett. Brettet skal være fuktig slik at det verken trekker vann ut av mørtelen eller vasker ut bindemidlene.

3

Overkanten av det malte feltet dekkes til med maskeringsteip. Men før det skal pussen ha hatt tid til å tørke og herde noe - helst så den begynner å bli hvit eller lys grå. Malerarbeidet rekker du altså ikke å gjøre denne helga.

4

Grunnmuren males med grunn-mursmaling. Selv ved en grunnmur i betong med sementpuss skal malinga kunne slippe ut damp slik at fuktighet fra bakken eller regn ikke ledes opp i veggen. Du skal bruke en diff usjonsåpen maling.

5

Selv på et noe vanskelig sted som her på hjørnet kan du uten store problemer reparere grunnmuren selv der den gamle pussen har falt av. Og gjør det ikke bare fordi det blir penere. Det er også godt for huset.

Materialer

Til grunningslaget:
• En sekk C100/400 0–2 mm

Til grovpussen:
• En sekk KC20/80/550 0–2 mm eller C100/400 0–2 mm

Til sluttpussen:
• En sekk KC20/80/550 0–1 mm

Spesialverktøy

• Murskje: Det er ikke så avgjørende hvilken murskje du bruker. Arbeidet blir lettest med ei skje med rett kant og som ikke er for stor.
• Hardt pussebrett: Det tykke laget grovpuss bearbeides lettest med et hardt brett med ru overflate.
• Mykt pussebrett: Det tynne sluttlaget masseres lettest sammen med et brett med et mykt, tykt belegg.

Tidsforbruk

1 helg

Pris

En sekk tørr, ferdigblandet mørtel koster omtrent en hundrelapp og rekker til mange, mindre reparasjoner.

Vanskelighetsgrad

Når du deler opp pussarbeidet i mindre deler og strekker reparasjonen over ei hel helg, får hvert lag mørtel tid til å tørke.

Tegning

Slik bygger du opp pussen

Den gamle grunnmuren skrapes ren for løs puss og skitt.

Grunningslaget på 1-3 mm skaper en fast forankring for det tykkere laget med grovpuss.

Grovpussen kan være opp til 12 mm tykk - tykkere reparasjoner bygges av flere lag.

Sluttpussen danner ei pen over-flate som samtidig stenger godt av for vann utenfra.

Malinga skal også holde vannet ute - og må likevel la fuktighet fra grunnmuren slippe ut.

Logg inn kjøp tilgang

Tips & Triks

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Byggeveiledning: En solid grunnmursreparasjon
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake