Gjennomtenkte løsninger mot frost varer lengst
Bygninger
Både vanlige grunnmurer og punktfunda ment for å bære søyler, settes svært ofte i frostsikker dybde, for å unngå setningsskader og sprekker som kan ødelegge huset.
Alternativer: Et armert platefundament (støpt såle) som ligger direkte på bakken, kan isoleres på undersiden (og rundt platefundamentet for å hindre kuldebroer inn i huset) og det markisoleres rundt huset. På hushjørner (der er varmeavgivelsen minst) isoleres lenger fra veggen. Dermed kan jorda inne under huset holdes frostfri. Det brukes oftest polystyrénisolasjon, med tilstrekkelig trykkfasthet, slik at platene ikke deformeres.
Basseng/hagedam
Et hagebasseng må kunne tåle at frosten flytter litt rundt på det. Når vi snakker om frostfri dybde, kan det her også dreie seg om å gi overvintrende fisk et sted å være. Søk kyndig assistanse!
Alternativer: Hold vannet i bunnen frostfritt - for eksempel ved å la ei pumpa gå om vinteren, selv om du stanser eventuelt springvann. Pumpa holder vannet i bevegelse. Eller ta fiskene inn i varmere omgivelser vinteren over.
Frittstående murer
Hagemuren sprekker hvis frosten løfter den ene enden. Du kan sikre deg mot at dette skjer ved å grave ned den nederste kanten til frostsikker dybde. Enklere: støp en armert såle på drenerende underlag.
Alternativer: En kort mur er mindre sårbar enn en lang mur. Bygg eventuelt i seksjoner. Armering i fundamentet stiver det av, men en lang mur er uansett sårbar.
Terrasser
På en støpt terrasse med fastlimte fliser kan flisene knekke eller bli vridd av, hvis frosten løfter den skjevt. Den kan fundamenteres i frostsikker dybde (sjekk lokalt), på drenerende pukk eller hvile på bærende kantfundamenter.
Alternativer: En liten terrasse med en viss tykkelse kan armeres så solid at den ikke bøyer seg, dermed tåler pålimte fliser frosten. Den kan sikres bedre mot frost ved at overflata får fall og fugemassen tilsettes et middel for å redusere vannopptaket. Heller lagt i sand over bærelagspukk med sandfylte fuger, tåler frost og bevegelser.
Gjerde
Gjerder risikerer å bli skakke av frost i bakken. Derfor bør stolpene helst ned i frostsikker dybde. Men det er ikke alltid så lett. Det syns svært godt om stolpene i et rett, massivt og langt plankegjerde vris ut av geledd, mens det syns lite om et åpent gjerde som bukter seg og har vinkler, blir litt skjevt i stolpene.
Alternativer: For å gjøre et gjerde stabilt både mot vind og frostsprengninger, bør gjerdestolpene graves dypt ned. Grav dem derfor ned i frostsikker dybde først som sist. Eller best: Støp fundamenter for stolpene. Der gjerdet får vinkler er det sterkest mot vind.
Rør og infiltrasjonsanlegg
Vann- og avløpsrør må legges så dypt at de ikke fryser og rørene ødelegges. Over slike rør kan vi legge isolasjon, og rundt vannrør kan vi legge elektriske varmekabler. Men fravikes frostfri dybde må det vanligvis godkjennes av kommunen. I infiltrasjonsanlegg for spillvann må vi naturligvis sikre at sandfanget der det står vann, er plassert i frostsikker dybde. Noe alternativ til å tilpasse dybden fins neppe. Vurderes av leverandør/spesialist!
