Hold deg fri av frosten

Det er all grunn til å ta fagfolkenes råd om frostsikker fundamentering på alvor. For når vann mellom jordpartiklene fryser til is, utvider det seg med en nesten utrolig kraft – mer enn nok til å løfte huset ditt. – Det skjer ofte bare i det ene hjørnet, og om det bare er noen få millimeter, oppstår det sprekker som har det med å vokse seg større med tiden.

1: Dybde sikrer mot telehiv

Når du skal grave ut for grunnmur til kjeller, vil du ofte gå 2,5 meter ned og da er du på frost sikker dybde de fleste steder, f.eks. i Lillehammer. Mange andre steder er en meters dybde nok. SINTEF Byggforsk har utarbeidet et byggdetaljblad - (nr. 451.021, del 1) som inneholder frostsikringsdata, det vil si frostmengde og maksimale frostdybder på barmark i sand og grus, for samtlige norske kommuner.

2: Markisolasjon kan erstatte dybde

Er terrenget hellende har du kanskje en fasade der ingen del av kjellermuren er under terreng. Da kommer alternativ nummer to til anvendelse: Du telesikrer ved å isolere horisontalt i bakken, fra grunnmuren og en til to meter ut, slik at kulda ikke kryper ned i bakken og inn under husets fundamenter. Jordvarmen bevares og sørger for plussgrader i bakken. Isolasjonsleverandørene har tabeller som angir den nødvendige lengden på utstikket og tykkelsen på isolasjonen. På lignende måte kan uteplasser og fundamenter under stolpene til gjerdet eller søyler isoleres. Et platefundament, også for en uoppvarmet bygning og andre konstruksjoner, kan frostsikres ved å markisolere under og utenfor hele plata. Isoleringen plasseres 30 til 50 cm under bakken i en tykkelse på mellom 5 og 15 cm.

3: Fundament på telefrie masser

Godt drenerende, litt grove masser uten fine partikler gir ikke grunnlag for telehiv. Kalde konstruksjoner, typisk et uthus på plate, en søyle eller en terrasse, som ikke av andre grunner trenger varmeisolasjon mot grunn, kan fundamenteres uten isolasjon, ved å støpe såle eller søyler på et underlag av pukk - forutsatt at området er veldrenert. Støper du direkte på fjell får du naturligvis ikke telehiv.

Gjennomtenkte løsninger mot frost varer lengst

Bygninger

Både vanlige grunnmurer og punktfunda ment for å bære søyler, settes svært ofte i frostsikker dybde, for å unngå setningsskader og sprekker som kan ødelegge huset.

Alternativer: Et armert platefundament (støpt såle) som ligger direkte på bakken, kan isoleres på undersiden (og rundt platefundamentet for å hindre kuldebroer inn i huset) og det markisoleres rundt huset. På hushjørner (der er varmeavgivelsen minst) isoleres lenger fra veggen. Dermed kan jorda inne under huset holdes frostfri. Det brukes oftest polystyrénisolasjon, med tilstrekkelig trykkfasthet, slik at platene ikke deformeres.

Basseng/hagedam

Et hagebasseng må kunne tåle at frosten flytter litt rundt på det. Når vi snakker om frostfri dybde, kan det her også dreie seg om å gi overvintrende fisk et sted å være. Søk kyndig assistanse!

Alternativer: Hold vannet i bunnen frostfritt - for eksempel ved å la ei pumpa gå om vinteren, selv om du stanser eventuelt springvann. Pumpa holder vannet i bevegelse. Eller ta fiskene inn i varmere omgivelser vinteren over.

Frittstående murer

Hagemuren sprekker hvis frosten løfter den ene enden. Du kan sikre deg mot at dette skjer ved å grave ned den nederste kanten til frostsikker dybde. Enklere: støp en armert såle på drenerende underlag.

Alternativer: En kort mur er mindre sårbar enn en lang mur. Bygg eventuelt i seksjoner. Armering i fundamentet stiver det av, men en lang mur er uansett sårbar.

Terrasser

På en støpt terrasse med fastlimte fliser kan flisene knekke eller bli vridd av, hvis frosten løfter den skjevt. Den kan fundamenteres i frostsikker dybde (sjekk lokalt), på drenerende pukk eller hvile på bærende kantfundamenter.

Alternativer: En liten terrasse med en viss tykkelse kan armeres så solid at den ikke bøyer seg, dermed tåler pålimte fliser frosten. Den kan sikres bedre mot frost ved at overflata får fall og fugemassen tilsettes et middel for å redusere vannopptaket. Heller lagt i sand over bærelagspukk med sandfylte fuger, tåler frost og bevegelser.

Gjerde

Gjerder risikerer å bli skakke av frost i bakken. Derfor bør stolpene helst ned i frostsikker dybde. Men det er ikke alltid så lett. Det syns svært godt om stolpene i et rett, massivt og langt plankegjerde vris ut av geledd, mens det syns lite om et åpent gjerde som bukter seg og har vinkler, blir litt skjevt i stolpene.

Alternativer: For å gjøre et gjerde stabilt både mot vind og frostsprengninger, bør gjerdestolpene graves dypt ned. Grav dem derfor ned i frostsikker dybde først som sist. Eller best: Støp fundamenter for stolpene. Der gjerdet får vinkler er det sterkest mot vind.

Rør og infiltrasjonsanlegg

Vann- og avløpsrør må legges så dypt at de ikke fryser og rørene ødelegges. Over slike rør kan vi legge isolasjon, og rundt vannrør kan vi legge elektriske varmekabler. Men fravikes frostfri dybde må det vanligvis godkjennes av kommunen. I infiltrasjonsanlegg for spillvann må vi naturligvis sikre at sandfanget der det står vann, er plassert i frostsikker dybde. Noe alternativ til å tilpasse dybden fins neppe. Vurderes av leverandør/spesialist!