Et typisk hus fra 1974
Vi har - som et tankeeksperiment -latt 42 år gnage på et hus oppført i 1974, og ser tydelig hvordan flere elementer raskt nærmer seg den forventede levetiden - men også hvordan bruk, vedlikehold og fornyelser påvirker tingene, så levetiden må justeres.


Når du legger nytt tak, er det smart å prioritere undertaket høyt. Det bør holde minst like lenge som det synlige taket over.
Bygningsdelenes forventede levetider
Tallene i tabellene våre er kun et utgangspunkt for å fastsette forventet levetid på skjønn.
Når SINTEF Byggforsk setter tall på hvor lenge en type takkledning kan holde, må det nødvendigvis kun være et utgangspunkt for en individuell vurdering. I et hvert tilfelle må det justeres for hvor lenge materialet har holdt, hvordan det er vedlikeholdt, hvordan konstruksjonen er laget, og hvor utsatt det ligger i forhold til både vær, vind og bruk.
Men tabellene er likevel til god hjelp for huseiere som vil ha mest mulig glede av huset sitt så lenge som mulig. Anvisningen fra SINTEF Byggforsk har tre forskjellige levetider for hver bygninsdel: kort, middels og lang. Høy teknisk kvalitet på et bygg med små påkjenninger gir lengst levetid, mens lav teknisk kvalitet med store påkjenninger naturlig nok gir kort levetid. Midt i mellom har du middels lang levetid, som er tallene vi bruker her. Men husk å bruke tallene kritisk, for som nevnt er det mye som påvirker levetiden.
UTVENDIG KLEDNING
Selv om det er trekledning som brukes på de aller fleste hus i Norge, finnes det mange forskjellige alternativ. Og moderne hus bruker i økende grad andre alternativ, for eksempel i en kombinasjon med tre. Trekledning er heller ikke bare trekledning, og det finnes mer eller mindre holdbare typer, til og med flere som står godt alene, uten overflatebehandling.
TAKHATTER OG TAKRENNER
Takhatter, takrenner, gradrenner lever et utsatt liv, og forventet levetid er omtrent den samme for alle sammen. Men det er også et eksempel på at du må gjøre din egen vurdering, og holde øye med delene, for en billig plasttakrenne har åpenbart langt større risiko for å bli skadet enn en solid renne av stål. Det er viktig å holde øye med denne gruppen. Delene er billige å bytte, i forhold til de skadene de kan skape hvis de blir utette.
VINDSKIER OG VANNBRETT
Vindskier og vannbrett har tradisjonelt sett vært tenkt som ”offerbord”, altså treverk som sitter veldig utsatt til og må skiftes ofte, men som til gjengjeld beskytter de undenforliggende delene av konstruksjonen. Vindskier av tre må males og stelles for å leve lenge, mens fibersementutgaven klarer seg med en vask iblant. Beslag oppå vannbord eller utenpå vindskier beskytter bordene, men beslaget slites også, og må skiftes til slutt.
TAKTEKKING
Det ytterste laget på taket er enkelt å komme til, og du kan selv bestemme om du vil ha en billig utgave med kort levetid, eller et dyrt tak med lang levetid, bare taktekkingen passer til huset. Men du skal huske på at det kan være vanskelig å komme seg opp på taket for å utføre en enkel reparasjon, og at en utskifting normalt krever stillas. I tillegg blir huset blottlagt for en stund. Det er helt naturlig å fornye et tak en gang iblant, men det er liten mening i å skifte tak hver gang motene skifter retning mot en ny fargeskala.
YTTERVEGGER, KONSTRUKSJON
Felles for materialene som brukes i konstruksjonen av yttervegger, er at de har lang levetid. Noen tilnærmet uendelig. Men uten vedlikehold, forringes kvaliteten. Bindingsverket må kanskje få byttet ut noen ødelagte deler, en teglsteinsvegg må forsterkes i fugene, og pussen på Leca-veggene må forbedres. Her ser du et utvalg av anbefalinger på hva som må gjøres etter noen år, med noen forskjellige typer konstruksjoner.
VINDUER, YTTERDØRER OG PORTER
Vinduer i høy kvalitet holder lenge, noen nesten ubegrenset hvis de blir passet og pleiet. Et svakt punkt er at vi har utviklet mye mer energiriktige ruter, som har gjort det nødvendig å fornye eller skifte mange ellers velholdte vinduer. Det samme gjelder for ytterdører. Porter har mer begrenset levetid.
RØR OG VANNINSTALLASJONER
Rørinstallasjoner burde holde evig, for det er en kjedelig jobb å utbedre når de går i stykker. I disse dager blir mange rør fra 60- og 70-tallet byttet ut. Noen i forbindelse med renovering, andre fordi skaden er skjedd, og røret er sprunget lekk. En moderne løsning betyr rør i rør. Det gjør at selve vannrøret kan byttes ut, uten å åpne hele konstruksjonen rundt.
DRENERING
Dreneringen rundt huset bør kontrolleres med noen års mellomrom, og spyles ren for eventuell skitt hvis du har mulighet til det. Drenskummen kontrolleres samtidig.
GULV
Kvaliteten på gulv er vesentlig forskjellig innenfor hver gruppe, så det er vanskelig å sette en lik levetid. I tillegg er slitasjen vidt forskjellig fra et rom til et annet. Tabellen viser bare vedlikeholdsintervall for tregulv. Levetidene gjelder kun den synlige delen av gulvet - og forutsetter normalt vedlikehold.
Behov og mote skifter
Tiden har ofte løpt fra flere av delene på et hus lenge før de teknisk sett er utdaterte.
Levetider handler ikke kun om hvor lenge et materiale holder. Mote og behov skifter, og det handler ikke bare om når en bygningsdel teknisk sett er slitt ned, når vi snakker om levetider.
Teknikk og regler kan ha endret seg. Teknisk sett er det kanskje ikke noe galt med den 20 år gamle oljefyren din, men når all fossil oppvarming i Norge skal fases ut til fordel for mer miljøvennlige alternativ, må den likevel byttes ut. Kanskje med et bergvarmeanlegg?
Behovene kan endre seg. Deleveggene i huset er teknisk i toppform, men barna har flyttet ut, så nå vil du endre på romoppdelingen.
Moten kan ha endret seg. Teknisk sett er de mørkebrune flisene på badet uten tvil gode nok, men du blir deprimert av å se på dem hver gang du pusser tennene.
Vedlikehold kan bli uøkonomisk. Det gamle, slitne takbelegget kan kanskje reddes med et lag asfalt i ytterligere noen år, men totalt sett er det ofte mer lønnsomt å legge et nytt lag med takbelegg.
Last ned magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.


