Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Ny kledning som holder

Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Det er de små detaljene som avgjør om den nye kledningen din må skiftes ut igjen om 20 år, eller om den vil holde i flere generasjoner. Det handler om å holde treet tørt og la det få lov til å bevege seg.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
1 uke
Pris
250 kr/m2

Intro

Gavlkledningen på dette huset var egentlig fra første dag dømt til et kort liv, preget av en forgjeves kamp mot forfallet. Ved hvert regnskyll ble vannet målrettet ført inn i treverket, og allerede den første gangen en uke med finvær fikk treet til å trekke seg sammen, begynte de mange hundre spikerne å rive og flå i trefibrene.

Og det var en grunn til all ulykken. Eller rettere sagt: mange grunner til at vi nå skifter kledningen. For overalt er materialene kappet, skjøtt og festet i strid med god byggeskikk. Gavlen vender mot syd, og solens nedbrytende stråler og konstante skift mellom uttørring og drivende våte dagerhar bare forsterket spikernes konstante gnaging. Det måtte gå galt til slutt. Både dekklister og underliggere har sprukket, overflaten har forvitret og sprukket, og på innsiden har det vært stadig fukt, med grobunn for sopp og råte.

Men denne gangen bygger vi med sans for alle detaljene, slik at gavlen vil holde minst en generasjon eller to. Vi holder fast på samme kledningstype, med bred omramming rundt vinduene, for de andre veggene har motstått årene bedre og får lov å sitte. Men vi retter opp feilene, med sikte på at treet skal få bevege seg fritt i bredden ved skiftende fuktighet, og at vannet raskt ledes vekk. Da sikrer vi veggen et langt liv.

Veiledning

Isolasjon og papp

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Her begynner vi med å fjerne alt gammelt treverk. Både lister og omramminger rundt vinduene og hele kledningen.

Hadde treet vært mindre medtatt, ville vi bare fjernet dekklistene for å få en plan flate å arbeide på.

Når vi nå likevel gir veggen en ny kledning, benytter vi muligheten til å gi huset 50 mm ekstra isolering og et friskt, tett lag med vindsperre. Den gamle pappen lar vi sitte. Den tetter uten å skade.

Den utvendige etterisoleringen betyr at takutstikket blir mindre og at vinduer og dører vil ligge lenger inne i fasaden. Dette tar vi høyde for med lister (R) i lysåpningene og brede vannbrett (K).

1

Først løsner og fjerner vi den gamle kledningen og alle omramminger rundt vinduer og dører. Vi bruker et stort brekkjern og en tung hammer. Den ekstra isolasjonen gjør at vi skal bygge ut rundt dører og vinduer, så vi åpner helt inn til karmene.

2

Så bygger vi det skjelettet som den nye kledningen skal skrus opp på. Vi starter med den vannrette lekten (B) nederst. Er veggen veldig skjev eller bulete, spenner du ut en snor fra hjørne til hjørne, og retter opp lekten med klosser.

3

Når den neste vannrette lekten (B) skrus opp, lar vi den hvile på et par avstandslekter (X). De er 59 cm lange, altså 1 cm mindre enn isolasjonsmattene. Vi har satt vinkelbeslag på enden av avstands-listene. Da er de enkle å spenne fast.

4

Isolasjonsmattene (D) dyttes enkelt på plass når skjelettet er lagt ferdig mot dører og vinduer. Svinnet blir minimalt, fordi avstanden mellom lektene (B) passer, slik at mattene holder seg selv. Husk å bruke hansker og ansiktsmaske.

5

Lengdene av vindtett papp (E) settes utenpå isolasjonen. Du kan spikre den opp med pappspiker eller en stiftepistol. Men det raskeste er en stiftehammer: Den slår du bare mot papp og lekt, så etterlater den en stift inne i treet.

6

De loddrette skjøtene mellom lengdene av vindpapp teipes med en overlapp på minst 10 cm. Der du lar to lengder møtes på de vannrette lektene, kan du nøye deg med klemte overlegg. De lukkes tett nok sammen i neste omgang.

7

Avstandslistene (F) skrus på utenpå pappen, midt over de lektene (B) som ligger bak. Det er viktig å feste dem godt, minst for hver 40 cm med skruer - dette er bedre enn å spikre. Sett også lister over lektene ved vinduene.

Bordkledningen

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Den nye veggen står flott og hel - og bedre rustet mot angrep enn den gamle.

Den nye kledningen bygges opp som den gamle - som jo fortsatt sitter på de andre veggene - av brede bord der sprekkene dekkes med smalere lister.

Vi har grunnet og malt både underliggere og dekklister i god tid i forkant. Hvis du venter med å male til kledningen er oppe, kan du være sikker på at det dukker opp umalte striper bak dekklistene når kledningen tørker.

Ellers handler det spesielt om å sikre at treet kan bevege seg i bredden, når luften skiftvis er fuktig og tørr. Med de smale dekklistene er dette enkelt. Her setter vi bare én enkelt skrue for hver avstands list, både når vi monterer de brede underliggerne og de smale listene.

1

Vi streker opp til underliggerne (G) på to avstandslister (F), en øverst og en nederst. Det går raskt og enkelt, fordi vi streker opp skiftvis et bord og et mellomrom på 1-1,5 cm på en målelekt (M), og deretter overfører strekene til avstandslistene.

2

De malte underliggerne (G) skrus på avstandslistene (F). Hold dem inntil merkene, og fest dem med én enkelt skrue i hver list. Bordene er skåret til presist i toppen, slik at de følger vinduene eller taket, men de er litt for lange nederst.

3

Så streker vi opp til dekklistene (H). Vi bruker en mal av to lister, som lages til en vinkel: en tynn list som kan gå inn i sprekken, og en 2 cm tykk list (P), som vi streker opp dekklistenes høyrekant med. Merk av øverst, midt på og nederst.

4

Nå går det raskt å skru opp dekklistene (H): Vi holder dem inntil merkene, og fester dem med én enkelt skrue i alle avstandslistene (F), inn i sprekken mellom underliggerne (G). Bruk selvskjærende skruer, da slipper å du å bore.

5

Til slutt rettes kledningen opp nederst med en sirkelsag. Vi har latt både underliggere og dekklister stikke litt ned. Nå er det enkelt å sette en førings-skinne eller et rett bord på kledningen, og kappe den av med et skrått snitt.

Materialer

• Lekter (B og C), 48 x 48 mm
• 50 mm isolasjonsmatter (D), 60 x 90 cm
• Vindsperrepapp (E) med teip
• Avstandslister (F), 23 x 48 mm
• Underliggere (G), 23 x 198 mm
• Dekklister (H), 23 x 48 mm
• Aluminiumsprofil (J) over vinduer
• Aluminiumsprofil under vinduer (K)

Dessuten:
• 5 x 60 mm utendørs skruer
• 5 x 80 mm utendørs skruer
• Stifter
• Trebeskyttelse

Tidsforbruk

1 uke for den viste veggen, pluss maling og tørketid

Pris

Cirka 250 kroner per kvadratmeter vegg

Vanskelighetsgrad

Hvert enkelt trinn er ganske enkelt, men hvis resultatet både skal fungere og bli flott, kreves nøyaktighet med alle detaljer.

Tegning

Så enkelt er grunnprinsippet for den nye kledningen. Detaljene finner du på de seks tegningene nederst på disse sidene.

Når du skifter kledning på et hus, kan du la den gamle kledningen sitte hvis den er i god stand og sitter så tett at det ikke blåser inn under den nye isolasjonen - kledningen vår er for ødelagt.

Vi bygger med brede underliggere og smale dekklister. Men uansett type, så er prinsippet det samme: at treet skal kunne bevege seg og være så tørt som mulig.

Logg inn eller kjøp tilgang kjøp tilgang

Tips & Triks

De små detaljene gir et langt liv

En avgjørende feil på den gamle kledningen er at stort sett alle bordene er spikret med to eller flere spiker på tvers av bordet, slik at det ikke kan bevege seg i bredden, som tre gjør ved skiftende fuktforhold. Det gjør at det oppstår gjentatte spenninger som kan sprekke treet.

Den andre gjennomgående feilen handler om at vannet ledes inn under overf aten, der det suges raskt opp og fordamper sakte, slik at råte og sopp rekker å ødelegge treet.

1. La treet bevege seg i bredden

FEIL 1: Både underliggere (G) og de smale dekklistene (H) sprekker, fordi de er spikret med for mange spiker. Hver gang treet trekker seg sammen i tørr luft, motvirker spikerne bevegelsen. Dekklistene er også feilaktig spikret gjennom underliggerne.

LØSNING: Dekklistene (H) festes med én enkelt skrue, som styres gjennom sprekken mellom underliggerne (G) og festes i lekten (B) bak. Underliggerne (G) festes også bare med én enkelt skrue. De holdes i tillegg fast av dekklistene.

2. Vekk med vannet nederst

FEIL 2: Både underliggerne (G) og dekklistene (H) er skåret av vinkelrett nederst, og de ligger mot sokkelen. Alt det regnet som driver ned langs veggen, trekkes inn på undersiden og holdes fast i sprekken. Dermed suger endeveden opp vannet og råtner.

LØSNING: Både bordene og listene gjøres så korte, at de går fri fra sokkelen. Endene kappes skrått av, slik at vannet renner av fra forkanten. Dermed kommer ikke vannet inn til den sterkt sugende endeveden – som du nå også kan gi trebeskyttelse.

3. Skjøt bare med luft mellom

FEIL 3: Der en underligger (G) ikke er lang nok, er to bord skåret rett over og lagt tett sammen. Denne formen for lengdeskjøt trekker regnvann ef ektivt inn i sprekken, der det lynraskt suges inn i endeveden og bare langsomt fordamper.

LØSNING: Det beste er helt å unngå lengdeskjøt, ved bruk av lange nok bord. Kan du ikke skaf e det, skal du kappe bordene skrått og skjøte dem med 5-10 mm luft mellom. Endeveden grunnes og behandles med trebeskyttelse før montering.

4. Et bedre vannrett bånd

FEIL 4: For å kunne klare seg med billigere korte bord, deles veggen i høyde med takfoten av et vannrett bånd bestående av tre bord (X). Her er det utført helt feil, slik at det fører regnvann dypt inn bak lister (H) og kledningsbord (G).

LØSNING: Det beste er helt å unngå det vannrette båndet, ved å finne tilstrekkelig lange bord. Kan det ikke unngås, sikres båndet med en Z-formet aluminiumsprofil (J), som leder vannet sikkert utover et vannrett bord (X) og dekklistene (H).

5. Riktig over vinduet

FEIL 5: Omrammingen (N) over vinduene er dekket med en nesten vannrett trelist (V), som er halvråtten. Listen fanger vannet ovenfra og fører det inn i veggen, ned på baksiden av omrammingen. Derfra siver vannet videre ned i karmen (U).

LØSNING: Omrammingen (N) dekkes i stedet av en Z-formet profil (J). Fordi vi har dratt hele fasaden litt lenger ut i forhold til vinduene for å skaf e plass til isolasjon, må vi forbinde omramming og karm (U) med en list (R) i passende bredde.

6. Riktig under vinduet

FEIL 6: I bunnen av vinduene er alt sammenføyd med åpne sprekker og vannrette flater, slik at vannet renner inn bak omrammingen (N) og videre i konstruksjonen.

LØSNING: Et vannbrett (K) av aluminium leder vannet sikkert ut over omrammingen (N). Vannbrettet festes på karmen med aluminiums-spiker og fugemasse.

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Opprett Profil

purchase.course_name_message

Opprett Profil
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake