For deg er det et hus, ei hytte eller en leilighet. Men for mange små dyr og kryp er huset ditt et spiskammer og et skjulested.
Konsekvensene av de ubudne gjestene kan være ødeleggende – men du kan gjøre mye for å unngå besøk.
Les mer om:
Musen
Den 7-9 cm lange husmusen er en søt, liten krabat … inntil du har fått den innendørs. Her er den en sann plage: Den leter etter mat i kjøkkenet ditt, den graver og gnager i isolasjon og treverk, og den er på ingen måte kresen. Derfor tar den også gjerne en bit av ledningene i huset, og fordi den samtidig bygger rede av papir, papp og hva den ellers kan finne, kan den i verste fall være årsaken til en brann, hvis den gnager hull på strømledninger slik at kobbertrådene blottes.
Portrett:
Den grå husmusen er 7-9 cm lang med en litt kortere hale. Den kan klemme seg gjennom sprekker på ned til 7 mm. Det tilsvarer tykkelsen til en tynn kulepenn. Bor du nært skogen, kan du også få besøk av skogsmusene, for eksempel storskogmus, som er 10-12 cm lang med en litt lenger hale. Den har rødbrun pels, hvit buk og gul halsflekk.
Bekjempelse:
Har du mus i huset, så er klappfeller den beste måten å fange dem på. Kjøp gjerne en litt kraftig modell, slik at du er sikker på at musene drepes og ikke bare skades. Sørg for å utstyre huset ditt med musestopp eller musebånd i sprekker, for eksempel under bordkledningen på veggen, der det er et hulrom for at kledningen skal kunne luftes.
Rotten
Kloakkens konge er en ubuden, men dessverre vanlig gjest i husene våre, både i byer og på landet. En rotte kan gnage seg gjennom stort sett alle materialer, og kommer den først innendørs, går den etter alt spiselig. Samtidig kan den bære med seg sykdommer. En rotte i kjøkkenet betyr derfor også farvel til alle matvarer den kan ha kommet i nærheten av. Rottens evne til å gnage i alt, gjør den også til en potensiell brannstifter, på samme måte som musen.
Portrett:
En voksen rotte er mellom 32 og 46 cm lang, med en hale på mellom 17 og 23 cm. Den kan veie alt mellom 140 og 500 gram. Likevel er et hull på cirka 24 mm (det tilsvarer halsen på en vinflaske) nok til at rotten kan klemme seg gjennom. Rotter ferdes gjerne i kloakksystem og bygger også gjerne bol i skrenter og lignende.
Bekjempelse:
Rotteproblemer skyldes at dyrene har god tilgang på mat, vann, bolplasser og skjul. For å bekjempe rottene, kreves det nesten alltid en opprydding i området der rottene utgjør et problem. Det må ryddes både utendørs og innendørs, slik at tilgangen på mat, vann og bolplasser fjernes. Gress og busker langs husvegger holdes nede eller fjernes.
Mauren
De fleste maurtyper er forholdsvis fredelige og uskadelige, men ikke stokkmauren, som graver reder i treverk. Eller rettere sagt: en koloni av flere tusen maur bygger reder og ganger i treverk. Og fordi de er nattaktive, kan en koloni vokse seg ganske stor før hus- eller hytteeieren oppdager det. Kanskje først når deler av gulvet kollapser.
Portrett:
Stokkmauren kan bli mellom 5 og 14 mm lang. Den er svart eller mørkebrun på hode og bakkropp, og har mørkebrune følehorn med lysere spisser. Mauren lever i kolonier på opptil 2-3000 individer og bygger lange, sammenhengende ganger i trær, stubber og treverk i hus og hytter.
Bekjempelse:
Det er vanskelig å forebygge et angrep av de små, nattaktive dyrene. En enkelt drektig maurdronning kan i løpet av kort tid bli til en koloni. Er huset eller hytta angrepet, så kontakt en skadedyrsbekjemper. Noen trematerialer må kanskje skiftes, mens det øvrige kan behandles med et spesielt maurmiddel.
Murbien
Murbier er irriterende, hvis de gnager hull i mørtelfugene dine. Men egentlig er murverk som er angrepet av murbier først og fremst et tegn på at du bør sette i gang med vedlikehold av huset ditt. Bienes naturlige levesteder er kalk- og leireskrenter, men en porøs kalkmørtel kan også brukes til de 5-6 mm brede hullene, hvis mørtelen er myk nok. Og er den det, er det tegn på at du bør bytte den ut. Lar du biene gnage løs lenge nok, vil murverket etter hvert falle fra hverandre.
Portrett:
Den lille murbien er med sine 7-9 mm ikke særlig skremmende. Den kan godt stikke, men den er ikke særlig aggressiv. Du kan skille den fra andre bier på den gråsvarte fargen og de hvitaktige ringene på bakkroppen. Den lever naturlig i kalk- og leireskrenter, der den borer hull og bygger rede til larvene sine.
Bekjempelse:
Murbier kan bekjempes med insektgift, men hvis du i løpet av våren eller høsten krafser ut de gamle fugene og fyller dem opp med frisk, sterk mørtel, slipper du å bruke gift. Samtidig forbedrer du murveggens levetid og isolasjonsevne.
