Kostnadene begynner i grunnen
Du starter med det kjedelige: prisen. Her starter overveielsene fra grunnen av. Du skal absolutt ikke spare på oppbyggingen med de forskjellige gruslagene. Selv den mest eksklusive stein gir en stygg beleg-ning hvis den ligger dårlig. Med en riktig oppbygget terrasse kan du senere legge ny stein kun ved å fjerne de gamle, rette av og legge nye stein eller heller.
Når du har ofret tid og penger på den riktige grunnen, så betyr det også mindre om de synlige steinene koster 10 kroner mer eller mindre per kvadratmeter.
Få kontroll på det praktiske
Du må også ha kontroll på praktiske hensyn på belegningen fra starten av:
• Skal den være sklisikker i vått vær?
• Skal den kunne tåle bilkjøring?
• Skal den egne seg til rulleskøyter o.l.?
• Skal det stå møbler på den?
• Skal den være enkel å legge?
• Skal den være spesielt beskyttet mot ugress og maur?
• Skal den vare i veldig mange år?
Holdbarheten vil du nok uten videre sette høyt, men erfaringen viser at de fleste terrasser legges om etter 10-15 år, så det viktigste er at bunnen er god.
Få samspill med huset
Når økonomi og det praktiske er avklart, er det endelig tid for å tenke på utseendet. Og det handler ikke bare om farge, form og materiale, men også design.
Viktigst av alt er det å finne noe som passer til husets arkitektur, hagen og den stilen du for øvrig har. Har du bygd et nytt, minimalistisk, kantet hus, vil det virke helt feil å omgi det med en buet terrasse av rustikke brostein av granitt. Her kunne det rette valget være store betongheller eller støpte betongstein.
Omvendt: Bor du i et tømmerhus, med torvtak og tjærevegger, vil en varm sydlandsk inspirert betongbelegning i gul og rød betong sjeldent gjøre noe godt for huset - og huset vil heller ikke gjøre noe godt for terrassen.
La flere stein spille sammen
Og hva er så best: betong, tegl, granitt eller fliser? Det beste svaret er gjerne; både og. Alene blir de fleste raskt for mye, og det beste resultatet oppnår du ofte ved å kombinere dem.
For å ta eksemplet med et nybygd kantet hus, der store betongheller er opplagte, så kan du gi den ensformige belegningen et helt annet liv ved å legge bånd av brostein mellom hellene.
Og foran det tjærebredde tømmerhuset er en kombinasjon av naturlig rundstein og flate betongheller kanskje best. De rustikke steinene passer til huset, men de er ikke praktiske på en terrasse, der du vil servere mat og drikke.
Det samme gjelder fargen. Har du funnet betongstein som i farge går godt med vegg, vinduer eller tak, kan en helt tilsvarende betongstein i en annen farge ramme belegningen inn med god effekt.
Riktig grunn under steinene
Det betaler seg for deg å være grundig når du bygger underlaget under steinterrassen din. Det får steinen til å ligge pent i årevis - og gjør dem enkle å holde rene.
Du investerer i fremtiden når du bygger opp grunnen under en steinterrasse. I første omgang vil ingen oppdage at du ikke stamper lagene godt nok eller bruker settesand under steinene, men i lengden lønner det seg å skape et solid underlag av stein, grus og betong etter alle kunstens regler. Det sikrer at den flotte belegningen holder seg pen i mange år. Det gjør det lettere å stelle belegningen, fordi de tette fugene holder ugresset unna - og det gjør det i tillegg enkelt en dag å skifte de synlige steinene på overflaten.
Terrasse med stein
Naturstein, betongstein eller brostein - med varierende tykkelse og form
Settesand, 10 cm
Bærelag (stabilgrus), minst 12 cm
Bunnsikringslag (grus eller pukk), minst 15 cm ved annet enn sandjord
Råjord
Terrasse med betongheller
Stein og heller av betong, tegl eller granitt med lik tykkelse, minst 5 cm
Avretningslag (settesand), 3-4 cm
Bærelag (stabilgrus), minst 12 cm
Bunnsikringslag (grus eller pukk), minst 15 cm ved annet enn sandjord
Råjord
Støpt terrasse
Fliser limt med frostsikker flislim
Armert betongdekke
Fundament til 90-120 cm under terrenget - hindrer vann i å trenge inn og fryse under betongdekket, slik at det sprekker
Kapillærbrytende lag (grus) til frostfri dybde, 90-120 cm
Råjord
