10 vedlikeholdsfrie materialer
1. Fibersement
Fibersement fås både som plater og “bord”, og kan derfor brukes mange steder. Det er opplagt til husets utsatte steder, der det er størst påvirkning av vind og vær, fordi materialet er veldig sterkt til tross for det tynne og lette ytre. Det kan verken råtne eller brenne, og krever lite vedlikehold. Alger, mose og skitt kan sette seg fast, men det fjernes enkelt med vasking.
Et helt hus med en fasade av fibersement kan virke litt kald og industriell, men hvis du bruker det på bare enkelte steder på et trehus eller murhus, kan det gi det en pen og vellykket kontrast. Det kan for eksempel være som kledning på et tilbygg eller en ark.
Fibersement fås i flere farger, med forskjellige overflater, for eksempel treutseende. Det selges blant annet under navnet Cedral panel.
LES OGSÅ: Fibersementplater: Bord som ALDRI råtner
BESTÅR AV
Sement, kalk, vann og fiber, som typisk er plast eller cellulosefiber. Fibrene gjør platene sterke. De kan ikke sprekke, råtne eller brenne. I eldre fibersementplater var fibrene helseskadelig asbest, men det har vært forbudt i mange år. Det er ingen helseskadelige stoffer i dagens fibersement.
EGNET TIL
Fasader, uthus, garasjer, tilbygg, arker, gavlvegger, høybed. Bordene er spesielt godt egnet som erstatning av trevindskier og andre utsatte bygningmaterialer. Fibersement finnes også som takplater.
PRIS
Cirka 750 kroner per kvadratmeter. Til sammenligning kan du få hvitgrunnet 19 x 148 dobbelfalset kledning til cirka 150 kroner per kvadratmeter, men det holder kanskje bare 10-15 år på utsatte steder.
LEVETID
Cirka 50 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Fibersement er hardt å skjære i, så bruk for eksempel et diamantblad. Støvet er fint, derfor bør du bruke støvmaske og gjerne en sag med oppsamlingsfunksjon. Platene monteres ofte med utendørs skruer eller spesielle klips.
Fibersementplater skjæres til med for eksempel en dykksag. Bruk et blad som tåler det harde materialet, og regn med at bladet er utslitt når du er ferdig.
Du skal forbore i fibersementplater når du monterer dem med skruer til et treskjelett, som her. Platene er for harde til at skruen kan skrus gjennom.
2. Naturskifer
Taket på et hus er noe av det aller mest utsatte, og skal tåle både snø, regn, sol og vind. Det er ikke enkelt å komme opp på taket, og flaten er stor, noe som gjør det til en dyr bygningsdel. Derfor er det god mening i å velge et takmateriale som har lang levetid og krever så lite vedlikehold som mulig, nemlig naturskifer. Skifertak er ganske dyrt, og det krever en egen teknikk å legge det. Men med den lange holdbarheten, det minimale vedlikeholdet og det tidløse utseendet, er et skifertak verdt både pengene og jobben.
BESTÅR AV
Skifer er dannet av sammensmeltninger av sand, leire og grus. Den kan “kløyves” rett gjennom lagene, helt ned til 3-5 mm tynne plater. I Norge produseres takskifer blant annet i Oppdal og Alta, men det er Spania som står for 75-80 prosent av verdensproduksjonen. Skifer fra Asia er også blitt populært de senere årene.
VELEGNET TIL
Mest til tak og gulv, men også belegninger og annet.
PRIS
Fra cirka 450 kroner per kvadratmeter for takskifer. Betongtakstein kan du få kjøpt fra cirka 120 kroner per kvadratmeter, med en garantitid på 30 år.
LEVETID
Cirka 100 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Å legge takskifer er som regel en jobb for fagfolk. Steinene spikres fast, noe som betyr at du nesten ikke har justeringsmuligheter. I tillegg har steinene varierende tykkelse, der like tykke steiner må legges sammen, med de tykkeste mot takfoten.
3. Betong
Stolper av betong skades ikke av fuktig jordkontakt, slik som trestolper. Derfor kan betongstolper være et bedre alternativ når du skal sette opp et nytt gjerde. De krever heller ikke vedlikehold, som trestolper, som jevnlig må vedlikeholdes. Betongstolper er ikke lette å finne ferdig, men du kan lage stolper selv av pilar- eller søyleblokker.
BESTÅR AV
En blanding av grus, sement og stein, som blandes med vann. Da får du et sterkt materiale, som kan formstøpes til stolper. De tåler fukt og brytes ikke ned av fuktig jordkontakt, som trestolper gjør.
VELEGNET TIL
Betongprodukter kan brukes til mye forskjellig. Betongstein er for eksempel populært til både belegninger og forskjellige utendørs konstruksjoner.
PRIS
Cirka 500 kroner for ti pilarblokker, som gir en 24 x 24 cm stolpe på to meter. I tillegg kommer betong til cirka 100 kroner, hvis du bruker tørrbetong. Til sammenligning koster en gjerdestolpe på 90 x 90 mm, i en høyde på 190 cm fra cirka 250 kroner. Da er levetiden mye kortere, og vedlikeholdsbehovet større
LEVETID
Betongstolper holder fint i 50 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Du stabler søyle- eller pilarblokker og heller betong ned i dem.
4. Rustfritt stål
Rustfritt stål er solid, har lang holdbarhet og krever ikke vedlikehold. Det er for eksempel et opplagt valg som gelender rundt en terrasse eller en trapp, som oftest sammen med glass. Stolpene kjøpes ferdig, i system. Stål fås også som plater, som for eksempel kan brukes til bed eller kantsikring i hagen. Platene fås normalt i standardstørrelser.
BESTÅR AV
Rustfritt stål er en fellesbetegnelse for stål som inneholder minst 11 prosent krom. Når jern legeres med minst 11 prosent krom, vil kromet reagere med oksygen i lufta, slik at det dannes en beskyttende hinne på stålet. Det gjør det motstandsdyktig mot rust.
VELEGNET TIL
Gelender og rekkverk.
PRIS
Fra cirka 2500 kroner per meter som rekkverks-system, sammen med glass. Til sammenligning kan du lage et flott trerekkverk til 100 kroner per meter. Stålplater til kantsikring koster fra cirka 300 kroner per meter.
LEVETID
Cirka 50-100 år for rustfritt stål.
SLIK JOBBER DU MED DET
Rekkverk og gelender i rustfritt stål kjøpes i system, som settes sammen med tilhørende skruer og beslag. Plater kuttes med vinkelsliper.
5. Kompositt
Bord av kompositt er etter hvert blitt ganske vanlig som terrassegulv, og delvis til levegger og gjerder. Men også andre bygningsdeler kan erstattes med kompositt, for eksempel stolper og bjelker under terrassebordene. Det er mange gode grunner til at kompositt vinner frem som erstatning for tre: Det er lettere, sterkere og mer motstandsdyktig mot råte og sopp, slik at levetiden er lang. Det sprekker ikke under tørke, og du risikerer heller ikke å få fliser i føttene hvis du bruker det som terrassegulv. I tillegg krever det minimalt med vedlikehold, kanskje bare en grundig rengjøring i ny og ne.
Kompositt kan falmes litt av sola, men problemet blir mindre, i takt med at komposittproduktene forbedres. De fås i flere farger og dimensjoner, som bord av tre.
Komposittbord er som oftest hule, så dekkbord er viktig for å lage pene avslutninger.
Disse bordene settes fast med såkalte T-klemmer, som griper inn i en not i siden og skrus fast med en rustfri skrue.
BESTÅR AV
Typisk 60 prosent tre, 30 prosent plast og 10 prosent bindemiddel. Sammensetningen gjør at komposittbord på overflaten ser ut som tre og føles som tre når du går på dem, mens plasten gjør at bordene ikke råtner. Innvendig har bordene et hulrom, så de ikke er kompakte som tradisjonelle bord.
VELEGNET TIL
Terrasser, gjerder, stolper og høybed, men også for eksempel dekklister fås i kompositt.
PRIS
Fra cirka 700 kroner per kvadratmeter for kompositt terrassebord. Til sammenligning er kvadratmeterprisen på 28 x 120 mm terrassebord i trykkimpregnert furu cirka 100 kroner.
LEVETID
Cirka 20-25 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Vil du bygge en terrasse med bord av kompositt, finnes det flere forskjellige typer, og flere forskjellige system til å montere bordene. De kan legges på bjelker eller tilfarere av både tre og kompositt. Komposittbord utvider seg og trekker seg sammen, akkurat som trebord, så de skal legges med litt avstand (6-8 mm), også i lengderetningen.
6. Herdet glass
Glass høres umiddelbart skrøpelig ut, men herdet glass er sterkt, har lang holdbarhet og er vedlikeholdsfritt. Det er derfor et godt alternativ til vanlig glass på utsatte steder. Herdet glass er vanlig å bruke i rekkverk med stolper av stål, eller som tak over en vinterhage, i stedet for plastplater.
BESTÅR AV
Herdet glass er varmebehandlet ved høye temperaturer, som gjør det sju ganger sterkere enn vanlig glass. Lamineres glasset, vil det knuses i bittesmå stykker som er klebet til en folie hvis det går i stykker. Dermed er det ikke farlig.
VELEGNET TIL
Drivhus, vinterhager, rekkverk, dusjvegger.
PRIS
Du må regne med å betale fra cirka 1500 kroner per kvadratmeter for herdet/laminert glass. Til sammenligning kan du få en enkel plastplate til tak med 10 års garanti til under 200 kroner per kvadratmeter. Vil du ha en termoversjon, koster det fra cirka 500 kroner per kvadratmeter, også med en garanti på 10 år.
LEVETID
Cirka 20-30 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Du kan ikke skjære i herdet/laminert glass. Det må bestilles på mål (helt nøyaktige).
7. Rockpanelplater
Rockpanelplater er et relativt nytt steinprodukt, som tåler vær og vind godt. Levetiden er lang, vedlikeholdet minimalt og platene er godt egnet til husets mest utsatte steder. De finnes i flere farger og med mønster som for eksempel minner om tre. Eneste vedlikehold er en vask hvis de blir skitne.
BESTÅR AV
Steinfibre fra råstoffet basalt, som er en vulkansk bergart. Steinfibrene bindes med det organiske bindemiddelet bakelitt. Det gjør platene så fleksible at de kan bøyes. De er dessuten brannhemmende og isolerende og beveger seg lite under skiftende temperaturer. De opptar heller ikke fukt og kan ikke råtne.
VELEGNET TIL
Fasader, men det finnes også Rockpanelbord til for eksempel vindskier og andre utsatte bygningsdeler.
PRIS
Regn med 2000 kr for en 120 x 250 cm plate. I skrivende stund har ikke platen distribusjon i Norge, men det jobbes med saken.
LEVETID
Cirka 60 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Til tross for steinmaterialet, er platene lette og du bruker bare vanlig verktøy når du bearbeider dem. For eksempel sirkelsag, stikksag og skrumaskin. Platene kan festes på forskjellige måter: med skruer, bolter, nagler, klips og lim, alt etter om du velger å feste dem til et treskjelett eller aluminiumsskinner. Husk å bruke briller og støvmaske når du skjærer i platene, og bruk gjerne verktøy som det kan kobles en støvsuger til.
8. Tre
Det finnes “ekte” tre, som tåler det barske nordiske klimaet godt. Enten fordi det er ekstra hardt, inneholder naturlige stoffer som gjør det ekstra motstandsdyktig, eller har fått en spesiell behandling, som Superwood, ThermoWood og Accoya.
Det er typisk furu eller gran som etter behandling har blitt ekstra motstandsdyktig overfor råte og sopp. Sterkest er Accoya-tre, som er veldig godt egnet til ikke bare fasader og terrasser, men også som stolper og til broer med direkte vannkontakt. Selv om de behandlede tretypene er ekstra sterke, holder de likevel lenger hvis du behandler dem med olje eller trebeskyttelse som vanlig tre.
Blant naturlig motstandsdyktig tre, finnes for eksempel sedertre. Det er likevel ganske mykt, så det egner seg kun på fasader og ikke på vannrette flater som terrasser. Her er i stedet eksotiske hardtresorter godt egnet, for eksempel ipé, som både er sterkt, formstabilt og har lang levetid. Hvis du velger en mørk, eksotisk tresort, skal du passe på at materialene er FSC-merket. Da er du trygg på at de kommer fra bærekraftig skogbruk.
BESTÅR AV
Superwood er førsteklasses gran, som gjennomimpregneres ved hjelp av en spesiell teknologi, slik at impregne ringen trenger inn i alle treceller - uten bruk av vann. All harpiks trenger samtidig ut, slik at treet er tørt etter behandlingen.
ThermoWood er furu eller gran som er varmebehandlet. Det gjør treet formstabilt og hardere, slik at det opptar mindre fukt og risikoen for råte og sopp reduseres.
Accoya er typisk lys furu som behandles med eddik, i en såkalt acetylering. Det gjør treet veldig hardt, samtidig som det blokkerer for fukt og ikke kan angripes av råte eller sopp.
Sedertre er en lys tresort, som typisk stammer fra Nord-Amerika.
Ipé er en tresort fra Sør-Amerika. Pass på at det er FSC-merket.
VELEGNET TIL
De behandlede og naturlig sterke tresortene brukes for eksempel i stedet for tradisjonell trykkimpregnert furu. For eksempel til terrasser, stolper og kledning.
PRIS
Superwood: Fra cirka 600 kroner per kvadratmeter som kledning.
ThermoWood: Fra cirka 400 kroner per kvm som terrassebord.
Accoya: Fra cirka 1500 kroner per kvm som terrassebord.
Ipé: Cirka 1200 kroner per kvm som terrassebord.
Sedertre: Cirka 1000 kroner per kvm som kledning.
LEVETID
Cirka 30-40 år for Superwood (testresultater).
Cirka 30 år for ThermoWood.
Cirka 50 år for Accoya (over bakken, 25 år i bakken eller under vann).
Cirka 30-40 år for ipé.
Cirka 15-20 år for sedertre.
SLIK JOBBER DU MED DET
Superwood og ThermoWood kan behandles som vanlig tre. Harde tresorter som Accoya, og ipé krever et sagblad til hardt tre. Forboring er som regel nødvendig i de hardeste tresortene.
9. Plast
Et gjerde av tre krever en del vedlikehold, men velger du et av plast, skal du ikke røre en finger - høyst vaske det en gang i blant. Det verken råtner, ruster eller sprekker, så levetiden er lang. Gjerder fås i forskjellige typer og farger, med alle tilhørende deler i plast også - porter, stolper, stolpehatter, beslag, etc.
BESTÅR AV
Typisk plasttypen PVC, som er UV-behandlet for bedre å tåle strålene fra sola.
VELEGNET TIL
Gjerder (inkludert alle tilhørende deler), delvis vinduer og dører. Profillister finnes også i plast.
PRIS
Fra cirka 450 kroner per meter gjerde for et hvitt plastgjerde i moduler. Et hvitmalt tregjerde fås kjøpt fra cirka 250 kroner per meter, også i moduler. Regn med jevnlig vedlikehold på tregjerdet.
LEVETID
Cirka 20-30 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Plastgjerder klikkes, limes eller settes sammen med medfølgende beslag.
10. Aluminium
Dører og vinduer er utsatte for stor slitasje, og skal kunne tåle mye. Vinduer med rammer av tre er kronglete å vedlikeholde, ettersom flatene som skal males er veldig små. Derfor er det opplagt å velge vinduer og dører med aluminiumsprofiler på yttersiden og tre på innsiden. Det reduserer vedlikeholdet betydelig, fordi aluminiumsflatene ikke krever noen form for vedlikehold - en rask vask med en fuktig klut med jevne mellomrom. Har du i tillegg plast på innsiden, blir vinduet helt vedlikeholdsfritt.
Tre på innsiden slites ikke så mye, og skal kun males en sjelden gang i blant. I tillegg til aluminium på vinduer og dører, finnes det også forskjellige beslag og profiler av aluminium til vindskier, takfot og andre utsatte, vanskelig tilgjengelige bygningsdeler - der et ved likeholdsfritt alternativ er interessant.
BESTÅR AV
Aluminium er et metall som er lett, billig og enkelt å bearbeide og forme.
VELEGNET TIL
Yttersiden av vinduer og dører og som beslag til for eksempel vindskier og andre utsatte bygningsdeler.
PRIS
Regn med et påslag på mellom 500 og 1000 kroner for et trevindu med aluminiumskledning på utsiden. Et godt tips er å følge med på rabatter og kampanjer.
LEVETID
Cirka 50 år for et vindu med tre/aluminium. Levetiden på et vindu av kun tre kommer mye an på hvilke materialer det er laget av. Hvis det er brukt kjerneved av furu, som vedlikeholdes etter alle kunstens regler, holder det også fint i 50 år. Er vinduet laget av billig tre i dårlig kvalitet, som heller ikke blir vedlikeholdt, kan levetiden fort falle ned til bare 10-15 år.
SLIK JOBBER DU MED DET
Et vindu eller en dør med aluminium på yttersiden settes opp på akku rat samme måte som et vindu eller en dør av tre.
