8 bæredyktige materialer til gjør det selv-bruk

Materialer som er laget for å skåne klima og miljø, vinner frem. Produsentene tenker generelt mer på klimaet og må leve opp til stadig strengere krav, slik at materialer samlet sett blir mer klima­vennlige og bæredyktige. Har du også lyst til å bygge mer “grønt”, er det mye inspirasjon å finne på disse sidene.

Vi bygger på, bygger om, bygger nytt, renoverer og river ned. Når vi gjør det, krever det energi som “teller” i det totale CO2-regnskapet. Og nettopp CO2-regnskapet er det et sterkt søkelys på, og dette søkelyset vil ikke svekkes fremover.

Byggebransjen belaster klimaet tungt. Det gjelder både ved utvinning av råvarer, produksjon av materialer og transport av dem, for å nevne noe.

Grønne materialer

Dette har skjerpet myndighetenes krav til produsentene, slik at materialer for eksempel produseres med så lite CO2-utslipp som mulig. I tillegg omstiller mange produsenter frivillig til en mer miljø- og klimavennlig produksjon, fordi de merker en stigende etterspørsel etter mer bæredyktige materialer.

Å gjøre materialer mer bæredyktige kan skje på flere måter, blant annet ved å bruke færre farlige stoffer, effektivisere produksjonen, slik at det brukes mindre energi, og foredle produktene, slik at levetiden på dem forlenges og behovet for vedlikehold reduseres. Dermed kan materialene kanskje tilfredsstille kravene til en av de mange miljømerkingene som finnes. Dette kan være FSC-merking til tre (som forteller at skogbruket er bæredyktig), Svanemerket (som er Nordens offisielle miljømerke) og EU-blomsten (som er EUs offisielle miljømerke).

Produkter med slike miljømerker kan du se etter og prioritere å kjøpe og bruke, hvis du har lyst til å bygge mer “grønt” med noen av de etter hvert mange bæredyktige
materialene som finnes.

I denne artikkelen ser vi nærmere på 8 bæredyktige materialer for gjør-det-selv-bruk.

Klikk på overskriftene for å gå direkte til den aktuelle delen av artikkelen.

Krav til bæredyktighet

Produksjon

Produksjonen er et viktig parameter når materialets bæredyktighet skal vurderes. Hvor ressurskrevende er det å produsere? Er det noe som skal utvinnes fra bakken? Finnes materialet naturlig, eller er det noe som skal “blandes” og bearbeides mye, kanskje i tillegg med kjemisk og farlig innhold? Det spiller også inn hvor energikrevende og CO₂-tung produksjonen er. Typisk vil en større, energikrevende produksjon utlede mye CO₂, som forurenser og belaster klimaet. Noe av det som krever mest energi å fremstille til et bygg, er faktisk betong og sement.

Transport

Det har også betydning om materialet finnes i nærheten eller langt unna. Materialer som finnes i nærheten av der de skal brukes, skal ikke transporteres over lange avstander. Med begrenset transport reduseres forbruket av CO₂, noe som er et viktig poeng bak bæredyktighetsprinsippet. Det betyr for eksempel at det gir god mening hvis vi så sant det er mulig kan bruke de tresortene som finnes på egne breddegrader, fremfor å bruke mer eksotiske tresorter fra fjernere himmelstrøk.

Gjenbruk

Noen materialer er enklere å gjenbruke eller kvitte seg med enn andre materialer. Som regel er det slik at jo mer naturlig og mindre bearbeidet et materiale er, desto lettere er det også å gjenbruke og kvitte seg med. For eksempel er tre et naturlig materiale (når det ikke er impregnert), som er enkelt å gjenbruke. Jern og stål krever litt energi å utvinne og bearbeide, og tar dermed større plass i CO₂-regnskapet, akkurat som betong. Men jern er enklere å gjenbruke enn betong, fordi det kan smeltes om og brukes til mye forskjellig. Den eneste gjenbruksmuligheten for betong er å knuse det og bruke det som underlag til for eksempel veier.

Holdbarhet

De tre foregående parametrene for bæredyktighet skal settes opp mot hvor lang holdbarhet et materiale har. Jo lenger, desto bedre. For jo lenger tid et materiale kan holde, desto lenger tid går det før det må produseres, transporteres og bygges med noe nytt. Tenk også på at det er smart å velge klassiske materialer, som ikke går av moten etter et par år. Ofte skiftes et materiale kun på grunn av et feil utseende. Det er unødig ressursforbruk sett med bæredyktige øyne.

1. Superwood

Beskrivelse: Superwood er gran fra bæredyktige skogbruk i det såkalte nordiske granbeltet i Skandinavia. Her vokser trærne litt saktere og blir derfor hardere og mer holdbare enn gran fra andre steder. Superwood impregneres ved hjelp av en spesiell metode i en trykkbeholder – helt inn til kjernen i treet.

Det brukes kjemiske stoffer, men kun en brøkdel i forhold til tradisjonell trykkimpregnering. Den spesielle impregneringsmetoden gjør treet veldig motstandsdyktig overfor råte, så det har en lang levetid. Typisk lenger enn tradisjonelt trykkimpregnert tre.

Bæredyktighet: Tre er en naturlig ressurs, som lett fornyes ved å plante nye trær som kan fange CO2 og frigjøre oksygen. Generelt krever ikke tre mye bearbeidelse, noe som sparer energi, og fordi det vokser i vårt nærområde, er transporttiden kort. Det kan dessuten lett gjenbrukes, noe som i sum bidrar til å gjøre det
til et bæredyktig materiale.

De kjemiske stoffene i Superwood oppveies av den lange levetiden. Treet kan gjenbrukes og kastes uten store miljøomkostninger,
men det må vedlikeholdes jevnlig, som det meste annet treverk.

Bruk: Opplagt til kledning på hus, gjerder og annet utendørs treverk. Til vannrette flater, for eksempel terrasser, har Superwood utviklet en spesiell type bord og et monteringssystem uten “vannfeller”, slik at treets holdbarhet blir enda lenger enn normalt ved vannrett montering.

Det finnes selvsagt også andre bæredyktige trematerialer. For eksempel ubehandlet tre som har en lang holdbarhet i kraft av en naturlig høy egenbeskyttelse, slik at det kan brukes som det er, både utendørs og innendørs. Dette kan blant annet være kortreist malmfuru fra norske fjellskoger.

2. Sedummatter

Beskrivelse: Sedummatter er små, seiglivede steinurtsplanter, som er plantet i nett eller brett, bare til å rulle ut eller sette på et tak på en vanntett membran. Det finnes også gress og blomster som kan brukes til grønne tak. Plantene passer stort sett seg selv, så taket krever ikke mye vedlikehold.

Bæredyktighet: Et tak med sedummatter betraktes som CO₂-nøytralt, fordi produksjonen er enkel og typisk foregår i nærmiljøet, så transporten er kort. Takets planter bidrar positivt til CO₂-regnskapet med oksygenproduksjon og opptak av CO₂.

Det har dessuten den fordelen at det kan oppta store mengder vann, slik at kloakksystemet ikke overbelastes. Levetiden er lang, og vedlikeholdet er minimalt.

Bruk: Til tak både på boliger og sekundærbygg, som uteboder, garasjer og anneks.

3. Skifer

Beskrivelse: Skifer er en steinart som finnes naturlig i bakken, både her i Norge og andre steder i Europa og Asia. Mest vanlig er gråsvarte steiner, men de finnes også i rødaktige og grønnaktige farger. Den lagdelte skiferen er enkel å kløyve i plater som er harde, vannavvisende, vedlikeholdelsesfrie og med en meget lang levetid.

Bæredyktighet: Turen opp fra bakken er litt ressurskrevende. Transporten av den tunge skiferen trekker også litt ned i CO₂-regnskapet. Det oppheves til gjengjeld av en enkel bearbeiding uten kjemiske midler, en lang holdbarhet og at skiferen er enkel å gjenbruke/kvitte seg med.

Bruk: Til tak, gulv, belegningsstein, vannbrett og veggkledning, blant annet.

4. Trefiberisolasjon

Beskrivelse: Trefiberisolasjon er plater eller granulat laget av treflis, som er et naturlig materiale fra miljøsertifiserte skogbruk. Trefiberisolasjon har stort sett de samme egenskapene som de tradisjonelle isolasjonsmaterialene av mineralull – også brannhemmende egenskaper.

Bæredyktighet: Sammenlignet med tradisjonell isolasjon, er produksjonen av trefiberisolasjon mindre energikrevende. Det trekker opp i CO₂-regnskapet, sammen med det faktum at det består av tre, som frigir oksygen og opptar CO₂. Det har lang holdbarhet, er gjenbrukbart og lett å kvitte seg med.

Bruk: Til isolasjon, både som plater og granulat. Finnes også som gulv- og takplater.

5. Stål

Beskrivelse: Stål stammer fra jernmalm, som utvinnes fra bakken. Under be­arbeidingen tilsettes karbon, noe som gjør stål sterkere og mer holdbart enn rent jern.

Bæredyktighet: Utvinnelse og produksjon av jern og stål er energikrevende. Det oppveies dog av den store styrken, lange holdbarheten og alle bruksområdene.

Det er enkelt å sortere fra annet avfall og kan gjenbrukes 100 prosent ved omsmelting, noe som dog også krever energi.

Bruk Til for eksempel tak og punktfundament. Kan du bruke stål til et fundament som alternativ til CO₂-tung betong, er det en ganske bæredyktig løsning, ettersom levetiden
er minst like lang som for betong. Som punktfundament brukes kun litt stål, og det er enkelt å ta opp og gjenbruke.

6. Bambus

Beskrivelse: Bambus er egentlig en gressart, men materialet er meget hardt – dobbelt så hardt som for eksempel eik og bøk. Det gjør bambus meget slitesterkt og langtidsholdbart.

Planten er enkel å dyrke og vokser mye raskere enn trær. Den opptar derfor mer CO₂ og frigir mer oksygen.

Bambus har dessuten fine jordforbedrende egenskaper og kan dyrkes uten bruk av gjødsel og sprøytemidler. Vær dog oppmerksom på at noen bambusprodukter kan inneholde lim med miljøbelastende formaldehyd.

Bæredyktighet: Bambus er bæredyktig, fordi det er enkelt å dyrke og under veksten bidrar positivt til CO₂-regnskapet.

Det trekker selvsagt ned at transporten fra Asia er lang, men det oppveies likevel av den store slitestyrken, som gir bambus en meget lang levetid. I tillegg er det positivt at det er et naturmateriale som er gjenbrukbart, og du kan kvitte deg med det uten store miljøomkostninger.

Bruk: Til for eksempel innendørs gulv og benkeplater til kjøkken

7. Glass

Beskrivelse: Glass består av sand – en naturlig ressurs – som ved høy varme kan smelte og lages om til for eksempel gjennomsiktige plater. Herdet glass “brennes” ved enda høyere varme, slik at det får en bruddstyrke sju ganger høyere enn vanlig glass. Glass er værbestandig, har lang holdbarhet, er stort sett vedlikeholdsfritt og lett å gjenbruke.

Bæredyktighet: Produksjonen av glass er energikrevende, men det oppveies av den lange levetiden og gode muligheter for gjenbruk.

Bruk: Til vinduer, dører, fasader, vindfang, dusjvegger og annet.

8. Gamle teglstein

Beskrivelse: Murstein og takstein av tegl er noen av de mest utbredte byggematerialene i verden, med mange gode egenskaper som god værbestandighet og lang levetid.

Produksjonen er dog både lang og energikrevende, fordi steinene av leire må brennes. Typisk kan ikke mursteinene gjenbrukes, fordi de bygges sammen av sementmørtel. Den er så hard at steinene går i stykker hvis du prøver å ta dem fra hverandre. Derfor er ikke nye murstein bæredyktige. Men eldre stein, bygget med kalkmørtel, kan tas fra hverandre og gjenbrukes.

Bæredyktighet: Det er bæredyktig å gjenbruke tak- og murstein av tegl, fordi steinene allerede er produsert, og det skal ikke brukes energi på for eksempel å kvitte seg med dem i forbindelse med riving. Flere virksomheter har spesialisert seg på å rense og sortere gamle teglsteiner, slik at det er mulig å få steiner som er like. Finner du dem i nærområdet, er transporten også kort.

Bruk: Takstein til tak, murstein til fasader, innvendige vegger og bygging av orangeri, for å nevne noe.