30 mestertips om gips

Gipsplater er noe for seg selv, og du skal håndtere, sette opp og behandle den helt annerledes enn klassiske materialer. Her er mesterens beste tips til jobben med gipsplater.

Vater

Når reisverket skal settes opp, skal det være rett. Da er et vater en effektiv rettesnor.

Sparkler

Bruk alltid kvalitetssparkler: en 15 cm sparkel når massen trykkes inn mellom platene. En på 30 cm til å lukke den brede falsen, og en på 45 cm til å glatte ut ved små forskjeller i nivået.

Gipshøvel

Gipshøvelen er et fint supplement til hobbykniven. Høvelen er lett å styre, og den er rask og effektiv når du skal finjustere, avfase og glatte ut de knekte platekantene.

Hobbykniv

En skarp hobbykniv er helt uunnværlig til gipsjobben. Sørg for å ha rikelig med nye blad. Gips sliter mye på bladene, og en sløv kniv river i papiret i stedet for å skjære. Velg en hobbykniv i en kraftig kvalitet med et stivt blad.

Lengdemål

Tommestokken er fast inventar i lommen. Den er lett å holde mot kanten når du avsetter mål. Den kan suppleres med et målebånd som kan låses, slik at du kan overføre målene direkte uten å huske på målene.

Gipssko

Det innerste laget gips skal løftes opp fra gulvet. Det kan være vanskelig å holde platen løftet samtidig som du skrur. Med en “gipssko” kan den ene foten løfte, så du har hendene ledig til å sette fast platen.

Blyant

Merk opp alt på platene med en spiss, vanlig blyant. En tømrer blyant er for unøyaktig, og kulepenn og tusj er forbudt, de er ofte umulige å male over.

Hjørneklips

Til hjørnebeskytteren av stål finnes det et spesielt monteringsverktøy. Med et slag fra en hammer “klipser” du på profi-len, og du unngår helt å skru eller lime.

Sparkelboks

En lang boks med en skarp og rett kant av stål eller hard plast er til god hjelp. Selv en bred sparkel kan løfte sparkelmassen opp av den, og du kan stryke sparkelen ren på den harde kanten.

Slipeplate

Når sparkelmassen skal slipes, er en bred slipeplate til stor hjelp. Kan modellen sitte på enden av et langt skaft, kan du holde avstand, spare krefter og bevare oversikten. Skaftet gir lange bevegelser og dermed et jevnt resultat.

Gipsskrumaskin

Skal du sette opp mange gipsplater, kan det være en fordel å bruke en spesiell gipsskrumaskin. De finnes til både løse skruer og til skruer på bånd. Begge kan leies hos verk-tøyutleiere.

Fiksertang til stål

Stålprofiler kan settes sammen med spesielle selvskjærende skruer med flatt hode, men en hurtigløsning er å klemme dem sammen med en fiksertang. Fiksertangen kan leies.

Dybdestopp til bits

Med en normal skrumaskin er det vanskelig å treffe riktig dybde for skruene, så her skal du alltid ofre en god, spesiell bits med dybdestopp. På de mest avanserte kan du i tillegg velge forskjellige dybder.

Platesaks

Bygger du i stål, er en platesaks helt uunnværlig. Vær oppmerksom på at de fleste modeller finnes i både en høyrevendt og en venstrevendt modell.

Gipsvinkel

Den spesielle gipsvinkelen gjør jobben lettere, raskere og mer nøyaktig. Du kan fint bruke en vanlig tømrervinkel når du merker opp og skjærer gipsplater, men den 125 cm lange gipsvinkelen er både tommestokk, tømrer vinkel og anleggsvinkel - og derfor lynrask.

6 Gips i våtrom

Du skal ikke bruke vanlige grå gipsplater i våtrom. Vil du bruke gips i våtrom, skal du bruke en spesiell type som er egnet til det, for eksempel en gipsbasert kom-posittplate av gips og glass fiber. I våtsonen må platene behandles med et ekstra tettesjikt, en såkalt våtroms-membran.

Bruk riktige plater

Plater i full lengde

Både ved nye vegger og kledning oppå en eksisterende vegg, skal du kjøpe plater som kan rekke fra gulv til tak. Det gjør nemlig at du slipper å skjøte kortkantene, der platene ikke er utstyrt med en sparkelfals. Det er lettere og gir en penere vegg, fordi det er vanskelig å få kortkantskjøter helt usynlige. Klarer du ikke å unngå dem, så bruk takgips med fals på alle kanter.

En smal sak

Gipsplater fås i to standardbredder, 120 cm og 90 cm. Brede plater gir færre skjøter, men de smale platene er lettere å håndtere og flytte rundt på – og de gir mindre svinn ved tilpassinger. Særlig hvis du er alene om jobben betyr det mye at platene er enkle å holde, mens du skrur dem opp.

Perfekte skjøter på begge langsider

Vanlige gipsplater har forsenkede pappkledde kanter på langsidene og skårede kanter uten fals på kortsidene. De er altså enkle å sparkle sammen på langsidene. Til himlinger, der skjøter i kortsidene ikke kan unngås, kan du få gipsplater med fals til armering og sparkelmasse på alle sidene. De letter jobben og gir bedre resultater.

Gips i våtrom

Du skal ikke bruke vanlige grå gipsplater i våtrom. Vil du bruke gips i våtrom, skal du bruke en spesiell type som er egnet til det, for eksempel en gipsbasert komposittplate av gips og glassfiber. I våtsonen må platene behandles med et ekstra tettesjikt, en såkalt våtromsmembran.

Myke former med flate plater

Du kan faktisk fint lage runde vegger med de stive og flate gipsplatene. En vanlig gipsplate kan umiddelbart bøyes til en bue med en radius på 350 cm, uten at pappen ryker, og fukter du platen med rent vann, kan den bøyes ned til en radius på 200 cm.

Vil du ha enda mindre buer, bruker du tynnere gipsplater og skaper styrken ved å bruke flere lag. Du kan bøye en 6 mm gipsplate helt ned til en radius på 60 cm, når den er fuktet med såpevann i et par timer.

To lag lønner seg

Gipsplater er relativt rimelige, og ofte lønner det seg å bygge vegger og tak med to lag gips i stedet for ett. Konstruksjonen blir sterkere og isolerer bedre mot støy, er mer plan og bærer mer enn dobbelt så tunge skap.

Smått er smart

Til små oppgaver, der det er mange tilpassinger og tilgangen er vanskelig, kan det være en fordel å bruke små plater. Det kan f.eks. være fibergips, som fås helt ned til 10 mm tykk i 90 x 120 cm. Men små plater betyr flere skjøter.

Sterk og skrufast

Gipsplatene med papir på begge sider har en papirløs konkurrent. Fibergips er tyngre, og papirarmeringen ligger som tynne fibre inne i gipsen. Platene er ikke like enkle å jobbe med, men de har sine sterke sider. Vekten gjør dem mer lydisolerende, de tåler fukt bedre, de er sterkere og du kan uten videre skru fast ting i dem.

Sett opp platene riktig

Skråsnitt sages

Rette snitt fra kant til kant i gipsplater klares ved å skjære pappen og knekke gipskjernen, men til alle andre snitt må du bruke vanlig verktøy som hullsag, stikksag, multikutter, osv. Husk bare at gips sliter hardt på verktøyet.

Godt bord av gips

Et par bukker med et par lekter mellom er en perfekt arbeidsplass når du skal tilpasse platene. Legg 8-10 gipsplater på lektene, slik at bukkene står godt og stabilt under vekten. Når du skjærer til den øverste platen, er det lett å trekke snittet ut til kanten og knekke platen. Den neste platen ligger deretter klar, og når det er et par plater igjen, fylles stabelen opp igjen.

Stål er rett og enkelt

Tre har mange gode egenskaper, men det er aldri helt rett. Det er derimot lektene av stål du får kjøpt i stadig flere byggvarehus. Stålprofilene kan virke spinkle, men når du kombinerer stive gipsplater med seige stålprofiler, får du sterke konstruksjoner som er fullstendig plane.

Unngå fals i hjørnet

De lange kantene på gipsplatene har en fals, som du skal unngå å begynne en flate med. Falsen er fin når to plater møtes, for den har plass til armering og sparkelmasse. Men støtes platen inn i et hjørne, skjærer du vekk falsen og bruker en kant i full tykkelse. Derfor skal avstanden mellom vegg og første stolpe være mindre enn mellom stolpene.

Strek opp til skruene

Mens du har platene på bukkene, kan du med fordel streke opp hvor skruene skal sitte. Slå streker på platen der det vil være stolper og lekter på baksiden. Da slipper du å bomme når du skrur fast skruene inne på midten av platen.

Unngå murarbeid

Ofte er det både billigere og mye enklere å gi veggen et lag gips enn å kaste seg ut i å pusse og filse en hullete eller ujevn vegg av murstein eller betong.

Gipsplatene limes rett på den tørre og primede veggen med monteringslim. Er veggen veldig ujevn, kan du bruke en gips mørtel, som fint klarer selv store gap.

Riktige skruer

Skruene skal undersenkes i gipsplatene, uten å skade dem. Det kan bare gjøres med skruer av riktig type. Bare de spesielle skruene med trompetformet hode egner seg til gipsplater. Til den harde fibergipsen er hodene mindre. Uansett skal du kjøpe skruer som er ment for akkurat den typen gipsplate du jobber med, og med spiss og gjenger til enten stål- eller trelekter. Lengden på skruen bestemmes av platetykkelsen og antallet platelag.

Støtte under alle kanter

Uansett om du lager reisverket, altså skjelettet bak gipsen, av tre eller stål, skal du sikre at du har understøtting langs alle kanter. Du er ofte nødt til å bruke ekstra rytme der rytmen brytes av dører, vinduer og andre ting.

Unngå alle de tunge løftene

Det er tungt arbeid å skru opp gipsplater, og det er så godt som umulig å løfte platene samtidig som du skrur når du lager en himling. Men med en plateheis kan du i ro og mak konsentrere deg om å sette på plass platen uten å overbelaste rygg eller skuldre, og deretter skru den fast der heisen holder den. En plateheis kan du leie i enkelte byggvarehus, eller hos verktøyutleiere.

Stopp skruen i tide

Hodet på gipsskruen skal så langt ned at du kan sparkle over det, men i vanlige gipsplater skal det aldri gå så dypt at det bryter gjennom pappen. Skjer det, holder skruen ingenting og du må sette en ny skrue tett på den. Spesielle bitsholdere hjelper deg å sette skruen riktig.

Lim sparer skruer og jobb

Du kan ikke unngå skruer når du setter opp gipsplater, men med en fugepistol ladet med monteringslim (gipsplate lim) kan du redusere antallet betydelig, samtidig som du får en sterk konstruksjon. Limer du platene til reisverket, hverandre eller underlaget, skal skruene bare holde dem til limet er tørt. Med færre skruer er sparkle- og slipearbeidet også lettere.

Gipsplatene er enkle å knekke

En av de største fordelene ved gipsplater, er at de er enkle og raske å tilpasse. Til rette og gjennomgående snitt, er hobbykniven og en lang linjal, et vater eller en stor vinkel alt verktøyet du trenger. Et snitt skjærer gjennom pappen på forsiden. Deretter kan platen knekkes over en kant, og papiret på baksiden skjæres over.

Sett platene riktig

Sterke hjørner

Gipsveggens utvendige hjørner er sårbare, og de skal forsterkes. Vinkelrette hjørner kan sikres med en spesiell hjørnebeskytter. Profilen, som finnes i forskjellige materialer, limes, skrus eller klipses på hjørnet, før du sparkler jevnt til begge sider med en bred sparkel.

Til hjørner som ikke er vinkelrette, kan du få flere fleksible løsninger, f.eks. en teip med to tynne strimler stålbånd som limes rundt hjørnet. Én produsent tilbyr fleksi-ble hjørnebeskyttere av plast.

Bruk riktig sparkelmasse

Glem alt om pulver og vann i riktig forhold. I dag finnes gode ferdigblandede sparkelmasser; det er de du skal bruke. Ofte har plateprodusentene en sparkelmasse som passer til deres produkt. Velger du ikke produsentens egen sparkelmasse, så husk bare alltid på at sandsparkel ikke duger til skjøter mellom gipsplater. Sandsparkel er ikke like sterkt som gipssparkelmasse.

Klar for tunge skap

Vet du på forhånd at det skal henge tunge ting på veggen, gjør du det enklere og veggen sterkere ved å legge en treplate bak gipsplaten eller erstatte det innerste gipslaget med en 12 mm kryssfinérplate

Rundt hjørnet

I utvendige hjørner skjøtes gips over stolper. Stålstolper (A) vendes slik at du kan skru i begge sider, og hjørnet dekkes av en hjørnebeskytter (B). I innvendige hjørner skjøter du platene på en hjørnevinkel (C).

Akryl stenger for lyden i gipsveggen

Tilpass alltid det første gipslaget, slik at det er cirka 10 mm ut til tilstøtende flater. Fugen fylles med akrylfugemasse, det stenger nesten all støy ute. Bruker du bare ett platelag, glatter du fugen med en brikke. Gjør det uten å bruke vann, for vann svekker fugen.

Tre i stålstolpene

Skal du sette en dør i den nye veggen av stålprofiler, er det en god idé å legge et trestykke, f.eks. en trelekt, inn i profilen på begge sider av døren. Treet forsterker stållekten og gir deg en god bunn å skru fast dørkarmen i når døren settes opp.

Alltid støtte bak kanter uten sparkelfals

Er du nødt til å skjøte gipskanter uten sparkelfals, skal skjøten være understøttet, altså enten ligge oppå en lekt eller sikres med for eksempel et stålbånd mot neste platelag.
Kanter uten sparkelfals settes med en avstand på et par millimeter, og kanten avfases så det blir plass til sparkelmasse. Fasen lages med en gipshøvel eller en skarp kniv før platene settes opp. Skjøten armeres med papirteip og sparkles glatt til begge sider med en 45 cm bred sparkel.

Papir øker styrken

Sparkelfalsen i skjøtene skal fylles opp, uansett om du bruker vanlige gipsplater eller fibergips. Ikke bare for å skape en glatt flate, men også for å skape en sterk vegg.

Grunnleggende skal du fylle sprekken mellom platene og sparkelfalsen med en tilhørende sparkelmasse. Massen binder platene sammen, men skal forsterkes for ikke å sprekke når veggen gir seg. Derfor legges en armeringsstrimmel inn i massen.

Som gjør det selv-mann kan du bruke en strimmel selvklebende fiberteip, men den sterkeste skjøten får du ved å bruke en papirstrimmel. Den er vanskeligere å bruke, fordi den bare har tak i sparkelmassen, men den stiver opp veggen bedre enn teipen.

Fibergips kan limes

Har fibergipsplatene sparkelkanter som andre gipsplater, skjøtes de på samme vis med armeringsstrimler i sparkelmassen. Men har fibergipsplatene rette kanter uten fals, limes de sammen med et spesielt lim som holder platene sammen. Limte skjøter sparkles uten bruk av armeringsstrimler.

Sett motor på slipepapiret

Når sparkelmassen slipes, bruker du en bred slipekloss med slipepapir korn 120 eller finere. Har du mer enn én enkelt vegg, lønner det seg å leie en spesiell slipemaskin, en såkalt giraffsliper, til jobben. Slipemaskinens runde slipetallerken gir etter litt øvelse raskt et jevnt, glatt resultat. Og husk - ikke slip før det siste laget er lagt på.

    Akkurat nå leser andre ...