15 myter om maling

FEIL!

I noen tilfeller er det dyreste produktet også det beste, men det gjelder ikke nødvendigvis maling. Bare fordi en maling er dyr, er den ikke automatisk god. Og omvendt er en maling heller ikke automatisk dårlig, bare fordi den er billig.

Du skal likevel være på vakt overfor de aller billigste typene, som for eksempel ikke inneholder nok pigment, slik at dekkevnen er dårlig. Men det finnes gode, langtidsholdbare malinger med god dekkevne i alle prisklasser.

RIKTIG!

Du kan godt spare på en rest med maling, men ikke for lenge. Maling kan nemlig bli for gammel, og da skal den kastes.

Det er ikke uvanlig at maling skiller seg, hvis spannet eller boksen har stått en stund, slik at det for eksempel ligger et tynt, vannaktig lag oppå en tykkere masse i bunnen. Stort sett vil en grundig omrøring da gi deg en jevn masse maling, som du fint kan bruke. Hvis malingen derimot lukter underlig (skarpt, søtaktig eller råttent), skal du ikke bruke den, for da fungerer den ikke optimalt lenger. Kanskje vil den ikke tørke, kanskje har den endret farge eller kanskje vil du ikke bli kvitt lukten hvis du bruker malingen.

Du oppbevarer maling riktig når du lagrer den tørt og kjølig, men frostfritt, under tettsittende lokk. Stikk aldri skitne pensler eller rørepinner direkte ned i boksen eller spannet, men hell malingen over i mindre beholdere.

FEIL!

Ubehandlet tre bør alltid grunnes før du maler med sluttmalingen. Du kan selvfølgelig også male uten, men det er flere fordeler ved å grunne, så det er dumt å la være.

Når du grunner ubehandlet tre, får du et jevnere underlag til sluttmalingen. Grunningsmalingen har også en god dekkevne, slik at du “sparer” på mengden av sluttmaling, som normalt er dyrere. I tillegg sikrer grunningen også at sluttmalingen hefter bedre.

Tre som allerede er malt, trenger du derimot ikke å grunne før du maler, hvis du ikke skal gjøre et markant fargeskift, for eksempel fra rød til hvit. Det samme gjelder for maling av for eksempel vegger, tak og gulv.

RIKTIG!

Når du står i fargehandelen eller i et byggvarehus og har plukket ut en flott farge til en vegg, et helt rom, et hus eller kanskje en stol, så gjør deg selv den tjenesten å få med deg en fargeprøve hjem. Og bruk den.

Påfør malingen på stueveggen, fasaden eller der du ellers ønsker å male, slik at du kan se fargen i dagslys og bedre danne deg et inntrykk av hvordan fargen vil ta seg ut i virkeligheten der den skal brukes.
Den fargen du har forelsket deg i, kan se ut på én måte på et fargekart i kunstig butikklys, men være en helt annen i dagslys, spesielt når fargen kommer opp på en større flate.

Det kan også hende fargen skal spille sammen med fargen på for eksempel et gulv. Ta også med deg flere farge­prøver, slik at du treffer akkurat den riktige nyansen av fargen du ønsker å bruke.

RIKTIG!

Det er ikke likegyldig hvordan du påfører malingen. Det gjelder uansett hva du maler; vegger, tak, gulv, listverk. Du bør alltid male vått i vått i det samme malingsstrøket for å få et jevnt og pent resultat.

Å male vått i vått betyr at du hele tiden beveger penselen eller rullen fra et vått område til et nytt, som dermed vil være vått, også videre. Du skal aldri gå tilbake til et område som allerede er tørt, og male derfra. Da risikerer du skjolder i malingen og en ujevn flate.

Hvis du for eksempel skal male en vegg, kan du forsikre deg om at du maler vått i vått ved å påføre malingen systematisk. For eksempel kan du begynne i en ende øverst og male nedover i en lengde, før du skifter til lengden ved siden av og igjen maler ovenfra og ned. Malingen vil ikke være tørr i den foregående lengden, slik at du maler vått i vått. Før du maler det andre strøket, skal det første være tørt.

RIKTIG!

Et paneltak er normalt av furu eller gran, som er tresorter med mange kvister. De kan avgi harpiks, som kan trenge seg gjennom flere lag med maling, slik at den blir misfarget
– dermed er malejobben bortkastet.

Når du maler et paneltak – som regel lyst – er det jo normalt med en drøm om å få en jevn, lys flate. Det får du ikke hvis det stikker frem harpiksflekker. Derfor bør du først male med en sperregrunning før sluttmalingen. Sperregrunningen hindrer at eventuelle uttrekk fra harpiksen trenger ut i den nye malingen.

Det er også smart å bruke sperregrunning hvis du skal male et rom der det er blitt røyket mye, med nikotin­flekker på vegger og tak. Det er nesten umulig å vaske dem vekk og lukten er vanskelig å bli kvitt, men sperregrunningen kan sperre inne både lukt og flekker.

FEIL!

Hvis du skal lage et markant fargeskifte, for eksempel ved å male en mørkeblå vegg hvit, bør du alltid grunne først. Ellers risikerer du å måtte male unødvendig mange strøk med sluttmalingen for at den gamle fargen skal forsvinne helt.

Kanskje ender du likevel opp med å grunne, og da det vil det i tillegg være sløsing med både tid og dyr maling. Grunningen er nemlig normalt billigere enn sluttmalingen. Og har du først grunnet, er det ofte nok med to strøk sluttmaling.

FEIL!

Glansgraden er den indikatoren malingsprodusentene bruker til å opplyse hvor matt/blank en maling er. Jo lavere glans, desto mer matt er den malte overflaten. Det ville vært enkelt hvis for eksempel glans 10 var glans 10, uansett hvilken produsent som hadde laget malingen. Men slik er det ikke.

Hver produsent har sitt eget system, ofte likevel med samme glansgrader, for eksempel 5, 10 og 40, men du kan ikke være sikker på at en hvit glans 10-maling fra to forskjellige produsenter har samme matthet, selv om glansgraden er den samme.

FEIL!

Selv om det står beskrevet på malingsspannet eller boksen at du skal vaske med grunnrens før du maler, er det strengt tatt ikke nødvendig å gjøre det alltid. Ikke på flater som ikke er skitne eller fettete. For eksempel soveromsveggene, eller taket i et rom hvor det aldri har vært verken røyket eller blitt laget mat.

Til gjengjeld er det alltid viktig å vaske flatene med grunnrens i et rom som kjøkkenet, der det lages mat, som normalt skaper en litt fettete overflate på både vegger og tak. Her er det viktig at du fjerner skitt og fett. Ellers risikerer du at det nye laget maling ikke får skikkelig vedheft.

Når du har vasket med grunnrens, så husk alltid å tørke etter med en klut vridd opp i rent vann. Ellers kan du også risikere at malingen ikke får ordentlig feste.

FEIL!

Kanskje tenker du at det er smart å skru varmen godt opp når du maler. Men det er faktisk en dårlig idé. Hvis malingen tørker for raskt, har du mindre tid til å jobbe med den. Det vil si at det vil være en større risiko for at du ikke kommer til å klare å male vått i vått, og at det ferdige resultatet ikke blir fullt så pent.

Når malingen tørker litt saktere, er den våt lenger, slik at den flyter bedre sammen. Dermed får du et flott og jevnt resultat.
En temperatur på 15 grader er bra.

Du skal for øvrig være oppmerksom på at akrylmaling kan narre deg litt – den tørker nemlig utenfra og inn. Det betyr at den kan se tørr ut på overflaten uten å være det. Den lærdommen er også viktig å ta med før du setter i gang med for eksempel å gi en vegg det andre strøket maling.

RIKTIG!

Skal du male treverk, er det optimalt hvis du vet hvilken type maling det er malt med tidligere. Og da er det selvfølgelig smart at du velger samme type maling, altså oljebasert maling oppå oljebasert maling og vannbasert maling oppå vannbasert maling.

Men noen ganger vet du helt enkelt ikke hvilken type maling det er malt med tidligere, eller du er i tvil. I disse tilfellene kan du fint alltid bruke en vannbasert maling oppå en oljebasert, men i prinsippet kan du ikke gjøre det omvendte. Unntak finnes dog.

RIKTIG!

Det er fristende bare raskt å male over med veggmaling, hvis ungene har tegnet med sprittusj på veggen. For da er jo den fadesen ute av verden, eller? Sannsynligvis ikke.

For det første skal det mye maling til for å dekke sprittusj, hvis du har en vegg i en lys farge. For det andre kan det skje en kjemisk reaksjon, slik at malingen kommer til å løse opp fargen fra sprittusjen. Dermed er problemet plutselig blitt enda større.

Bruker du en forsegler på tusjtegningene før du maler med sluttmalingen, for eksempel sperregrunning eller kvistlakk, blir tegningene borte. Forsegleren skjuler trygt det som er under, og hindrer at det trenger gjennom malingen.

FEIL!

Nei, malingen var ikke bedre før i tiden. Vi mennesker blir hele tiden litt smartere, også når det gjelder utvikling av maling. Produsentene utvikler og forbedrer hele tiden produktene sine. Maling i dag dekker derfor bedre, drypper mindre og hefter bedre enn tidligere maling. Moderne maling flyter også fint sammen, selv om det er en akrylmaling. Tidligere var det en vanlig oppfattelse at kun alkydmaling kunne flyte skikkelig sammen.

Moderne maling er også mer miljøvennlig, fordi det brukes færre skadelige stoffer til for eksempel å bryte ned sopp- og mikroorganismer. Kravene til produsentene er også skjerpet, slik at mengden kjemikalier og helseskadelige stoffer er redusert – uten at det har gått utover for eksempel dekkevne og holdbarhet.

Likevel er det fortsatt smart å la rommet stå en uke før du tar det i bruk. Luft jevnlig ut med gjennomtrekk, slik at malingen herder.