Slik borer du i vanskelige materialer

Det kan høres banalt ut, men nøkkelen til å bore i harde materialer starter med å ha riktig bor til oppgaven. Med riktig bor mener vi ikke bare et metallbor til metall og et murbor til mur. Det er nemlig forskjell på om du skal bore i tynt platemetall eller rustfritt stål, og om veggen er laget av murstein eller betong.

Når du har funnet riktig bor til oppgaven, er det en god idé å lese på innpakningen før du kaster den. Ofte kan du nemlig finne opplysninger om hvilken hastighet du borer mest effektivt med for det spesifikke boret. Selv om det er vanskelig å styre hastigheten nøyaktig med en håndholdt bormaskin, er du allerede et godt stykke på vei hvis du vet hvor raskt bormaskinen din borer i dens forskjellige gir. Ofte står det på siden av maskinen.

Uansett hva du borer i, og med hvilket bor du borer, er det viktig at boret ikke blir for varmt. Da ødelegger du herdingen i boret, slik at spissen blir myk og slutter å bore. Ta det derfor heller med ro, og sørg for å kjøle ned boret der det er relevant.

Et klassisk glassbor minner om et spyd med et flatt blad som spiss.

Hold boret kaldt mens du borer. Det kan gjøres med litt vaselin, som også reduserer friksjonen. Du kan også kjøle ned boret med vann fra en liten dryppflaske.

Bor forsiktig og kontrollert. MDF-platen gir et solid underlag og reduserer risikoen for at glasset ødelegges når boret bryter gjennom. Pass på at boret ikke blir for varmt. Spissen skal ikke bli blå.

Når du borer i metall, handler det om kjøling, borehastighet og tålmodighet. Og om å ha riktig bor. Det gjelder uansett om du skal bore i tynt platemetall eller i støpejern.

I takt med at størrelsen på hullet, godstykkelsen og hardheten på materialet stiger, stiger også kravene til utførelsen.

Skal du bore i mykt og tynt metall, kan du fint klare deg med et vanlig HSS-metallbor med en herdet spiss. Typisk har skjæret på et slikt bor en vinkel på 118 grader, som gjør boret i stand til å skjære seg effektivt gjennom metallet.

Skal du bore i veldig harde metaller, som syrefast rustfritt stål, er et vanlig metallbor ikke sterkt nok. Her får du behov for en spesialist: et metallbor som er tilsatt metallet kobolt. På et slikt bor er spissen typisk flatere, med en vinkel på 135 grader.

Hold kontroll på hastigheten

Hastigheten er avgjørende når du borer i metall. Men akkurat hvilken hastighet du skal bore med, avhenger av materialet og størrelsen på boret. For eksempel skal et 2,5 mm hull i konstruksjonsstål typisk bores med omkring 2500 omdreininger hvert minutt, mens et hull på 40 mm skal bores med omkring 200 omdreininger i minuttet. I rustfritt stål er anbefalinger til samme hull omkring 1000 og 80 omdreininger hvert minutt. De fleste metallbor har hastighetsanbefalinger trykt på innpakningen.

Forbor

Uansett om du borer i tynne eller tykke emner, er det smart å forbore med et mindre bor. Ellers risikerer du at boret trekker seg inn som en korketrekker.

I tykke metallprofiler blir boret lettere overopphetet. Det er derfor viktig at du senker farten og bruker en skjæreolje, som både smører og kjøler ned.

Slå et merke med en kjørner der hullet skal bores. Det sikrer at boret ikke vandrer på emnet når du begynner å bore.

Bor hullet i et rolig tempo. Husk skjæreolje. Skal hullet være mer enn 5 mm, bør du forbore med et mindre bor på omkring 3-4 mm.

Avgrad borehullet, slik at det ikke sitter små metallsplinter langs kanten av hullet. Det kan gjøres med et trappebor eller med et forsenkerbor, som her. Som navnet antyder, kan det også brukes til å lage en forsenkning til et skruehode.

Marker hvor sentrum av hullet skal være. Det kan gjøres ved å slå et lite merke med en kjørner, eller ved å markere på en bit maskeringsteip. Begge metoder sikrer at boret ikke vandrer.

Bor hullet forsiktig og kontrollert. Senterboret, som plasseres på markeringen, går uten problemer gjennom platen. Det er litt vanskeligere med selve koppboret. Hvis du vinkler boret litt, slik at det borer på et mindre område med færre tenner, har det ofte litt lettere for å få tak.

Små hull

Det er sjelden noen stor utfordring å bore mindre hull i vanlig murverk av for eksempel murstein. Så lenge du har et murbor og en slagbormaskin, er det som regel enkelt. Vi anbefaler at du ikke bruker en borhammer til vanlig murverk. Borhammeren slår nemlig så hardt, at muren kan komme til å sprekke.

Store hull

Skal du lage større hull i murstein eller porebetong, for eksempel til innbyggingsbokser eller rør- og kabelgjennomføringer, så finnes det koppbor til formålet. Bruken er enkel. Det eneste som kreves, er litt tålmodighet, fordi du må bore uten slag på slagbormaskinen.

Til “mykt” murverk av for eksempel porebetong og murstein, er koppbor med påsatte skjær av hardmetall godt egnet.

Det er faktisk ikke så vanskelig å bore i betong – hvis du har det riktige utstyret. Har du ikke det, er det nærmest umulig. Betong er nemlig så hardt, at det krever en borhammer med et passende SDS-bor.

Borhammeren skiller seg fra en vanlig slagbormaskin ved at den slår færre slag hvert minutt – til gjengjeld slår den med mye større kraft. Samtidig er den utstyrt med et SDS-feste, som mer effektivt overfører energien i hvert slag.

Bor opptil omkring 40 mm

De fleste borhammere til gjør det selv-ere er utstyrt med et SDS-plus-feste, der de største borene har en diameter på omkring 24 mm. Til de større borhammerne med SDS-max-feste, kan du få bor med en diameter på opptil omkring 40 mm. Det er også grensen for hvor store hull du selv kan bore i betong.

Skal du lage større hull, krever det store, dyre diamantbormaskiner med innebygget vannkjøling – vi har fortsatt til gode å møte en gjør det selv-er som har en slik maskin i samlingen.

Når du borer i fliser, skal du alltid bore uten slag. Ellers kan du nesten være sikker på at flisen blir slått i stykker. Som en tommelfingerregel er de flisene du bruker på vegger mykere enn de du bruker på gulv. Og små fliser er ofte mykere enn de veldig store flisene. Det er likevel ikke alltid tilfellet.

Små hull i myke fliser

Skal du bore i litt mykere veggfliser, kan du fint bruke et murbor eller et glassbor. Murboret har problemer i starten, men når overflaten er brutt, går det lettere. Glassboret har lettere for å komme i gang, men må ofte kjempe litt mer midt i prosessen.

Du kan også velge et diamantbor, som stille og rolig spiser seg gjennom flisen. Under avsnittet “Krevende hull i fliser” kan du se hvordan du bruker et slikt. Uansett hvilket bor du velger, skal ikke boret bli for varmt. Det kan derfor være en god idé å kjøle ned boret fortløpende med vann fra en sprayflaske. Når du kommer gjennom flisen, skal du huske å skifte bor, slik at det passer til underlaget flisen sitter på.

Glassboret lager enkelt hull i den harde, glatte overflaten.

Murboret trenger en teip å starte på, for ikke å komme til å skli.

Hvis du skal bore mer krevende hull i fliser – enten fordi det er snakk om store hull eller om hull i veldig harde fliser – så er et diamantbor veien å gå. Ulempen ved disse borene er at de kan være litt vanskelige å styre i begynnelsen, fordi de ikke har noen senterspiss.

Diamantborene finnes til både bormaskiner og til vinkelslipere. Vi anbefaler at du velger de til vinkelslipere. Vinkelsliperen gir deg nemlig bedre kontroll, og boret er betydelig enklere å holde på plass til det får tak. Diamantborene finnes både til små hull og som koppbor til større hull, men fremgangsmåten når du bruker dem er den samme.