Utgraving
Kravene til styrken på overflaten er spesielt høye når biler skal kjøre på brosteinen.
Derfor starter arbeidet med innkjørselen med en stor gravejobb som krever at rundt 100 tonn jord fjernes.
Uansett hvor tykt underlag du har planlagt, skal du alltid grave minst så dypt at du treffer råjorden. En myk muldjord vil raskt skape problemer, selv ved beskjedne belastninger.
All muldjord skal graves vekk, slik at oppbyggingen starter på robust råjord.
All muldjord fjernes ned til råjorden. Råjorden er uten organisk materiale og mer kompakt.
Grav ned til riktig dybde, noenlunde plant. Du må gå ned 45-50 cm for å få plass til oppbyggingen av underlaget. Sørg for at underlaget har en helling på noen få prosent vekk fra huset.
Slå påler i bakken rett utenfor det området der innkjørselen skal være. Bruk dem som peilemerker når du måler høyden og fallet på innkjørselen.
Avsett høyden på innkjørselen på pålene, slik at du får et måleplan. Her måler vi opp med en rotorlaser, som viser høyden på alle påler samtidig. I dagslys brukes en detektor for å kunne se laseren og markere punktet.
Mål opp til et fall på innkjørselen, slik at vannet blir ledet vekk på overflaten. Avstanden måles fra hver påle til det høyeste punktet. Vi beregner et fall på 1,5 cm for hver meter. Tegn inn punktene på stolpene.
Underlag
Underlaget bygges opp i tre lag. Nederst er bunnsikringen, som sikrer at belegningen ikke sklir ut eller setter seg ved fukt og frost nedenfra.
Deretter legger vi et bærelag, som sikrer at belegningen ikke setter seg på grunn av belastning ovenfra.
Ofte brukes samme grus til bunnsikring og bærelag, slik at det i realiteten bare er et ekstra tykt bærelag. Men bunnsikringen kan også lages av grovere masser enn i bærelaget.
Øverst legges settelaget, som brosteinene settes solid på plass i.
Mellomlaget skal bære vekten slik at steinene ikke synker over tid.
Bunnsikringen fordeles på råjorden. Vi legger 35 cm. Presisjon er ikke avgjørende - det kommer i bærelaget. Grusen stampes med en platevibrator og setter seg omkring 10 cm.
Vi legger et cirka 10 cm bærelag. Vi bruker målene på pålene til å avrette ut fra, slik at det passer med slutthøyden på belegningen og har riktig fall.
Kontroller høyden på bærelaget underveis. Vi klosser opp laseren til en høyde som tilsvarer summen av settelag og brostein. Mengden grus skal tilpasses, slik at laseren treffer markeringene på pålene.
Bærelaget vibreres når høyden er riktig, og du også har sørget forå lage fall. Vibrer grusen grundig. Jo flere ganger du vibrerer, desto bedre. Forvent at bærelaget setter seg omkring 1 cm.
Siste del i oppbyggingen av underlaget er settelaget. Vi legger omkring 5 cm. Det skal ende et par cm høyere enn slutthøyden, minus brosteinhøyden, fordi brosteinene presses ned i grusen når de settes.
Settelaget fordeles, men stampes ikke. Den løse grusen skal tilpasses fortløpende for hver stein, slik at de ender i samme høyde selv om steinene ikke er helt jevne i størrelsen.
Mønster
Brostein kan legges i et hav av mønster, og det er bare å velge hva du synes passer best hos deg. En tommelfingerregel er at de mer kompliserte mønstrene ser bedre ut på store flater der det er nok repetisjoner til at de er godt synlige. Det er her vakre buer kan skape en imponerende effekt. På mindre stier vil du vanligvis velge et enkelt, forskjøvet forband eller ganske enkelt la størrelsen på steinene og tilfeldighetene diktere mønsteret.
Mønsteret med halvbuer blir satt etter siktelinjer, som samtidig viser høyden.
Vi bruker en rekke snorer til å markere starten på hver halvbue. Denne linjen må opprettholdes hele veien for å sikre symmetri. Plasser de minste steinene nær midten av halvbuen.
Buen dimensjoneres i forhold til steinene. Tommelfingerregelen for halvbuer er at høyden skal være mellom 1/4 og 1/5 av bredden for to halvbuer. Her er buen 32 cm høy, og to halvbuer 150 cm brede.
Kontroller fortløpende at vinkelen stemmer. Den første steinen på hver nye linje av halvbuer skal ha en vinkel tett på 90 grader. Da kan den neste ligge i forlengelse og holde linjen som blir markert av snoren.
Sørg for å holde riktig høyde. Med et vater kontrollerer du fortløpende at høyden på steinene som ikke legges etter snoren, er noenlunde på nivå med de som er lagt etter snoren.
Vend steinene riktig. Buene tilpasses via størrelsen på fugene. For å få mønsteret penest mulig, skal steinene vendes riktig. Er en stein kileformet, skal den smale enden vendes mot den foregående linjen.
Vi fyller ut der det ikke er plass til en hel stein. Til slutt tilpasser vi de siste steinene, som skal fylle ut de små hullene i endene. Steinen holdes over området, og vi markerer hvor den skal hugges til med et kritt.
Kantstein
Kantsikringen er nødvendig for å få et varig resultat. Kantsteinen støpes solid fast i bakken, for å sikre belegningen. Ellers vil steinene etter hvert skli ut til sidene.
Her er overkanten av kantsteinen lagt høyere enn belegningssteinene. Dette for å skape en ramme og samtidig hindre at den tilstøtende jorden ved siden av sklir over. Du kan imidlertid også la kanten ligge i flukt med resten av belegningen.
Kantsteinen er satt i betong og støpt langs sidene slik at belegningen ikke sklir ut over tid.
Grav ut renner til kantsteinene. Kantene skal plasseres i det samme forberedte underlaget som den øvrige belegningen. Derfor er det bærelaget du graver i.
Trekk en snor som markerer overkanten av hvor kantsteinen skal gå. Spenn den ut langs de gravde rennene slik at du kan sikte deg inn etter den når du setter kantsteinene i betongen.
Bland jordfuktig betong. Bruk gjerne en blandemaskin. Det er viktig at betongen er så stiv at kantsteinene kan settes ned i den uten at den flyter ut.
Legg et 10 cm tykt lag betong. Bredden skal være stor nok til at du kan avstive sidene. Det gjør du med betong som går 10 cm ut i siden og minimum 5 cm opp på kantsteinen, slik at den ikke kan skli ut.
Kantsteinene bankes ned i den jordfuktige betongen. De skal synke omkring 2 cm når du banker dem ned. Da er betongen komprimert og har god kontakt med steinene.
I overgangen fra veien til innkjørselen kan det bli en skarp kant. Det kan du unngå ved enten å bruke avrundede brostein eller bygge en asfaltert oppkant, som her.
Setting av stein
De fleste gulv og belegninger sier vi at legges, men med brostein sier vi gjerne at de settes. Og det er en god grunn til den språklige forskjellen.
Det øverste settelaget blir nemlig fortløpende løsnet, samtidig som du setter brosteinen ned i grusen og slår den noen centimeter ned. Steinen settes dermed solid i grusen, som også blir presset opp langs sidene når du slår den ned med hammeren.
Du grovtilpasser fortløpende mengden grus i settelaget for å utligne de små forskjellene i steinene.
Brosteinene slås et par cm ned. Settelaget her er grus i størrelsen 0-8 mm.
Begynn med å sortere brosteinene etter bredde. Størrelsene kan variere en del, og avhengig av hvilket mønster du setter, har du bruk for å ha rekker i samme bredde eller bruke dem innerst i buesettinger.
Marker overkanten av belegningen ved å trekke en snor. Bruk markeringene til å starte settingen av brostein. Når første rekke er satt etter snoren, kan steinene deretter settes slik at de flukter.
Bruk en brosteinshammer. Overflaten på den er behandlet, slik at den kan slå på steinene uten å skade dem. Samtidig kan den andre siden brukes til å løsne grusen.
Brosteinen blir banket 2-5 cm ned i grusen. Du løsner fortløpende settelaget, slik at det hele tiden er fleksibelt å sette og tilpasse brosteinene før du banker dem ned.
Brosteinene tilpasses med en vinkelsliper. Med en diamantskive i maskinen kan du skjære spor. Deretter er det relativt enkelt å dele granitten med en meisel.
Brosteinen splittes med en meisel. Plasser meiselen i sporet - da splittes steinen med et solid slag. Bruddflaten blir ikke helt jevn, men det har ingen betydning for utseendet når steinene er satt.
Trapp
En formel for riktig trappedimensjonering kan høres unødvendig komplisert ut for noen få trappetrinn i hagen. Men trappen blir helt enkelt mer komfortabel å gå i hvis du grovt sett følger regelen.
Regnestykket er enkelt. Dybden på trinnet pluss 2 ganger høyden skal bli 63 cm. Det tilsvarer gjennomsnittlig skrittlengde. I tillegg bør hvert trinn være minst 21 cm dypt. Det er selvsagt ikke alltid at dette går opp i virkeligheten, men det er et mål.
Trappen er planlagt slik at den skal være behagelig å gå på.
Mål opp området og lag en skisse. Det er klart mer komfortabelt å gå i en trapp der dimensjoneringen av høyde og dybde på trinnene noenlunde følger anbefalingene. Så mål, regn og tegn før du begynner.
Grav ut til trappevangene. De synker cirka 2 cm ned i betongen, så ta det med i betraktningen når du plasserer dem.
Plasser steinene til vangene i betongen. På samme måte som med kantstein, skal de trykkes ned i betongen og støttes opp av betong på sidene.
Lag en vannrett flate til trinnet. Med vangen på plass lager vi underlaget til hvert trinn. Det skal et settelag oppå. Ta det med i betraktningen når du regner ut høyden..
Trappens stusstrinn plasseres i betong. Hele rammen til trappen er dermed på plass, og vi er klare til å avslutte trinnene med brostein.
Brostein settes på trinnene. På samme måte som de øvrige flatene setter du brosteinene i settegrusen og slår dem på plass. Du kan ikke komme til med en platevibrator i trappen, så vær nøye med å plassere dem.
Vibrering og fuger
Fugen er avgjørende for et godt resultat. Når den gjøres riktig, hindrer den steinene i å bevege seg og ugresset i å vokse. Du kan enten bruke fugesand eller steinmel.
Sanden er lett å fordele og billigere, men vi anbefaler likevel steinmel her. Det er laget av knust stein eller granitt og blir betydelig hardere enn fugemasse. Derfor holder det steinene bedre på plass og gjør det nesten umulig for ugress å trenge gjennom.
Brosteinene er vibrert til slutt, for at de skal få en jevn høyde og komprimerte fuger.
Fordel steinmel jevnt på området. Fugene mellom brosteinene vil være ganske brede, så du trenger mye. Det nøyaktige behovet avhenger av en rekke faktorer, men regn med minst 25 kg steinmel per m2.
Steinmelet feies godt ned i fugene. Fei gjentatte ganger på kryss og tvers. Brosteinens ulike størrelser og ujevne kanter gjør at det krever litt ekstra innsats for å presse den godt ned.
Brosteinene stampes med en platevibrator med en myk plate, som beskytter brosteinene. Vibrasjonen gir steinene en jevn høyde, presser opp avrettingsgrus og komprimerer fugen.
Fugene skal fylles igjen etter første regnvær. Selv om de er godt komprimert av platevibratoren, vil de synke litt igjen når første regnværsdag kommer. Spar derfor på litt steinmel til å fylle på med.
Hold brosteinene pene. Du unngår det meste av ugress, alger og mose, hvis du jevnlig feier steinbelegningen.