1. Enkeltfliser eller fliser på nett
Det finnes et utall av flisedimensjoner ut over de mest vanlige, 10 x 10 og 15 x 15 cm. De store er det lett å styre enkeltvis, men små fliser på 5 x 5 cm og mindre, leveres normalt på nett. Her er flisene oppsatt med lik fugebredde, slik at det kun er avstanden mellom nettene som skal justeres ved oppsetting. Det gir et mer ensartet uttrykk og sparer tid.
2. Velg slitestyrke etter hvor flisene skal ligge
Fliser som settes opp på veggen skal være rengjøringsvennlige, men de krever ikke samme slitestyrke som de flisene du legger på gulvet. Slitestyrken på glasserte fliser angis i fem grupper som forteller hvor raskt glasuren blir synlig slitt. Slitestyrke 1: Kun til veggfliser, må ikke brukes på gulv. Slitestyrke 2: Gulv i private baderom, ferdsel kun barfotet eller med mykt fottøy. Slitestyrke 3: Gulv i private hjem, dog ikke entré og kjøkken. Slitestyrke 4: Gulv med mye trafikk, f.eks. kjøkken og entré. Slitestyrke 5: Så robuste at de holder på gulv i butikker og på skoler.
3. Flistabell
Husk å kjøpe nok når du bestiller fliser. Det er ergerlig å mangle en halv kvadratmeter.
Spesielt hvis du kjøper et restparti, skal du være sikker på at du har kjøpt minst 10 % mer enn du har målt deg fram til. Presis oppmåling er viktig, og husk at hver gang du skal bruke en bit av en flis, går det minst en hel flis med. Legger du store fliser i et lite rom, vil du få relativt større svinn enn om du legger små mosaikkfliser i et stort rom. Grunnen er at med de store flisene skjærer du flere i stykker. På flispakkene står det som regel noen kvadratmetertall, bruk i stedet ovenstående tabell når du regner ut hvor mange fliser du skal bestille. Hvis det er mulig, så få en avtale om at du kan returnere fliser som er til overs.
4. Enkel oppstreking med laservater
Uansett om flisene starter nede ved gulvet eller oppe over kjøkkenbenken, erlaservateret et genialt hjelpeinstrumenttil oppmerking av samme høyde hele veien rundt i et rom. Merk opp på veggen der hjelpelisten/første rekke med fliser skal sitte. Sett laservateret på gulvet, og still det inn etter merkingen din. Drei det rundt, og avsett merker hele veien rundt, der laserstrålen treffer veggen. Hvis du har bruk for det, kan du også avsette loddrette hjelpelinjer med laservateret.
5. Pent – også i sidene
Enten det dreier seg om oppsetting av fliser på en vegg eller utlegging på gulv, gjelder det å få puslespillet til å gå opp, slik at du unngår å få en veldig liten strimmel flis ute i den ene enden, og en trekvart stor i motsatt ende. Start med å markere midt på veggen (eller gulvet), og prøvelegg den første flisen med kanten mot midtmerket. Fortsett med fliser ut til begge sider. Husk fugeavstand, og sjekk om du ender med to akseptable flisbiter i endene. Hvis du ender opp med mindre enn en halv flis, skal du flytte hele raden slik at du starter midt på flisen i midten. Da får du fliser i hver ende som er større enn halve.
6. Diagonal opplegging
Hvis du legger flisene diagonalt i rommet, skal du starte ute midt på gulvet, og måle ut til hjørnene. Dessverre er de færreste rom vinkelrette, så sjekk vinkelen ved hjelp av 3-4-5-metoden (den vi på skolen kalte Pythagoras læresetning). Mål ut fra et hjørne, f.eks. 120 cm (3 x 40 cm) til den ene siden, og 160 cm (4 x 40 cm) til den andre. Hvis vinkelen er 90°, skal det være presis 200 cm (5 x 40) mellom de to endepunktene.
7. Husk primeren
Sterkt sugende vegger, porebetong, gips og puss, skal primes før neste lag, flislimet, påføres. Primeren lukker overflaten og sikrer at vannet ikke suges ut av limet, slik at det dermed hefter dårligere.
Underlaget skal være rent og fritt for støv før du primer. Og alle sprekker skal være sparklet ut. Visse underlag, som gips og finér, krever to omganger med primeren.
Ofte er primeren farget, slik at det er lettere å se hvor man er kommet. Fargen forsvinner igjen.
8. Våtromssikring bak flisene
Flisefuger er ikke vanntette. Derfor skal det sikres bak flisene.
Den viktigste beskyttelsen mot at vann fra våtrom trenger ut og ødelegger huset, er våtromsmembranen. Hele gulvet, samt vegger i dusjhjørnet, ved badekaret og rundt vasken skal våtromssikres med godkjent våtromsmembran, og alle avløp og rørgjennomføringer skal tettes etter spesifikasjonene i våtromsnormen.
9. Slik gjøres våtromssikringen
Fliser og fuger utsettes daglig for fukt og direkte vannsprut. Den viktigste beskyttelsen mot vann og fukt, og dermed effektiv sikring mot råte og sopp, ligger bak flisene. Ved oppbygging av baderommet må reglene om sikring av våtrom overholdes nøye. Her ses en korrekt oppygging med sikring av våtsonen.
10. Sett nye fliser utenpå de gamle
Som ved mange andre av boligens innretninger, er det også moter i flisenes verden. 70-tallet bød på fliser i gyldne farger, mens nåtidens innredninger er mer avdempet og stilrene. I stedet for å hakke ned de gamle flisene og pusse rent veggene, kan du sette nye fliser oppå de gamle. Kravet er at de gamle flisene sitter skikkelig fast, og at de rengjøres og slipes nøye, før de nye legges på.
11. Start fra bunnen
En hjelpelist er uunnværlig når du skal sette opp nederste rekke fliser. Den gjør at flisene ikke plutselig synker for deg.
Oppsetting av fliser starter som så mye annet fra bunnen, og en god start sikrer et perfekt resultat. Den nederste rekken hviler på en hjelpelist, som er festet presis i vater i en passende avstand fra gulvet (eller kjøkkenbenken). Avstanden kan tilpasses, slik at du slipper unødig kuttearbeid. Den kan være en hel eller halv flisstørrelse, eller en avstand som passer til et bånd av gulvfliser som en slags fotlist mellom gulv og vegg. Husk å legge til to fugebredder i forbindelse med oppsetting av hjelpelisten. Husk også å gjenopprette våtromssikringen, slik at det ikke er skruehull der hjelpelisten har sittet.
12. Flislimet leveres som pulver
Flislimet skal kun blandes med kaldt vann. Blandingsforholdet står på posen,og det er en forholdsvis beskjeden vannmengde som skal til. Det er viktig å holde seg til anvisningene, ettersom bare litt vann for mye resulterer i en for tynn masse som ikke kan brukes. Blandingen bør gjøres maskinelt med en blandevisp i bormaskinen, ellers blir ikke massen jevn. Og arbeidet er først slutt når massen har konsistens som fløtekrem. Så skal massen hvile i cirka 10 minutter, deretter rører du rundt et par minutter igjen. Samme metode bruker du når du skal røre opp fugemassen.
13. Blanding med blandevisp
Det er hardt for bormaskinen å jobbe i 10 minutter i flislim. Du risikerer at maskinen brenner i stykker. Sett den i laveste gir, og bland ikke opp større mengder enn maskinen kan klare. Alternativt kan du leie deg en egnet blandemaskin.
14. Bruk et skikkelig stålbrett til flislimet
Flislimet trekkes ut på veggen i et jevnt lag med et stålbrett. Start med å trekke oppover fra hjelpelisten, slik at du dekker et overkommelig område, f.eks. tre-fire rader oppover. Deretter trekker du gjennom flislimet med tannsparkelen, slik at den står plant og lager striper.Deretter kan du sette opp de første flisradene, og etterpå trekke ut mer lim som du igjen fordeler med tannsparkelen til de neste radene. Du kan kjøpe et stålbrett som er glatt på to sider og har tenner på to sider, så slipper du å skifte brett hele tiden.
15. Velg den riktige tannsparkelen
Tannstørrelsen skal passe til flisstørrelsen.
Tannsparkelen drar ut flislimet i striper, og fordeler således en passende mengde lim under flisene. Det er viktig at flisenes bakside dekkes uten at det presses lim ut mellom fugene når flisen trykkes på plass. Tannsparkelen finnes typisk med 6 x 6, 8 x 8 og 10 x 10 mm tenner. Små fliser med plan bakside legges i de små stripene, mens store fliser krever mer lim.
16. Sjekk flislimet på veggen
Uansett om det er fliser på nett eller enkeltfliser du setter opp, så fordel først lim på et lite område med tannsparkelen. Limet skal ha en konsistens så stripene blir stående. Trykk deretter flisene inn i flislimet, og fjern dem igjen. Dermed kan du se om baksiden på flisene er dekket, og at det ikke presses lim ut i fugene. Begge deler er viktig for et godt sluttresultat.
17. Flisoppsetting etter en snor
Den første flisraden plasseres på hjelpelisten. sjekk at listen er helt ren på støttekanten, selv små limklatter og skitt resulterer i skjevt oppsatte fliser. Fordel avstanden i den loddrette fugen presist, og legg fugesnor i de vannrette fugene før du fortsetter med neste rad. Pass hele tiden på at flisene trykkes likt inn i limet, hold evt. et vater eller en rettholt inn over en hel rad. Det er også mulighet for etterjustering en times tid.
18. Fliskryss holder avstanden like bra, men ...
Det er viktig at fugebredden er helt lik både vannrett og loddrett. Hvis du er uerfaren kan du med fordel bruke de små plastkryssene, som finnes i forskjellige størrelser, til ønsket fugebredde. De presses inn i flislimet og blir sittende der. Ulempen ved kryssene er at de kun kan brukes til rette vinkler, og at de kan være synlige etter fuging.
19. Fakta om fugesnor
Fugesnor finnes i flere tykkelser, fra 3 til 8 millimeter, og arbeidet med snor har flere fordeler. Det går fort å presse snoren i flislimet over en ferdigoppsatt rad, og du har mulighet for å finjustere flisene i det våte limet pga. den myke fugesnoren.
Snoren må ikke klemmes. I stedet skal du “dra” flisen ned mot snoren. Klemmer du, risikerer du å trekke av flisen når du fjerner snoren.
Fugesnor er laget for formålet. Vanlig tørkesnor kan ikke brukes.
20. Få de små flisene i plan med fugebrettet
Det er viktig at flisene ligger helt plant inn mot veggen, slik at det ikke oppstår utstikkende hjørner, så - kalt tanning. Jo mindre flisene er, desto større fare for tanning. Det unngås når flisene trykkes lett inn i limet, og det endelige presset gjøres med en plan flate, som vi viser her med et såkalt fugebrett med gummibelegg. Trykk forsiktig også langs kantene, og sjekk etter at alle flisene sitter i samme plan med et helt rett bord, et vater eller en rettholt. Skulle et par fliser eller et nett sitte litt skjevt, må du ta dem ned igjen, skrape av limet, og deretter montere flisene på nytt for at det skal bli bra.
21. Flotte hjørner
I utadgående hjørner skal flisene skråskjæres på baksiden, slik at de kan møtes i en fug som ikke er alt for dominerende.
For det meste er fliser ikke glassert på kantene. Det har ingen betydning i innadgående hjørner, der fliskantene skjules og lukkes i fugen. Problemet er større i utadgående hjørner, f.eks. ved en vinduskarm. Fliser med rå kanter kan støtes tett sammen, hjørne mot hjørne, og fuges i det utvendige hjørnet, men det gir en stygg, bred fug, som ikke holder særlig godt ettersom den er trekantet og ikke særlig dyp. I stedet skal flisens bakkant skråskjæres i 45 grader med flissagen (eller vinkelsliperen). Skjær 1 mm fra flisens overside, slik at glasurkanten ikke brytes
22. Montering av den nederste flisrekken
Når alle flisene er satt opp, og du bare mangler den rekken hvor hjelpelisten sitter, skal du sjekke om den først oppsatte rekken sitter urokkeligt fast i limet. Gjør den det, kan hjelpelisten fjernes, og den nederste flisrekken kan settes opp. Hver flis presses inn i limet og justeres på plass. Flisene kan fikseres midlertidigt med teip, eller du kan understøtte dem med plastkiler.
23. Fliser over kjøkkenbenken
Når veggflisene skal settes opp over kjøkkenbenken, plasseres hjelpelisten i vater, og nederste rad fliser står direkte på listen. En tynn list legges slik at det er en fuges avstand fra undersiden av nederste flis til overkant av benkeplaten, eller så det blir en fugeavstand mellom hulkillistens overkant og flisens underside. Hjelpelisten har spesielt betydning der hvor kjøkkenbenkene ennå ikke er montert, eller hvis benkene mangler benkeplaten.
24. Fugemassen påføres med fugebrett
Fugemassen, som er et sementprodukt, røres opp til en fin masse med konsistens som fløteskum og trekkes på med et fugebrett diagonalt på fugene. Dra gjerne et par ganger over samme område, ettersom det er viktig at fugemassen er presset helt i bunn, og at den er uten luftbobler. Husk at jo smalere fuger, desto finere fugemasse skal du bruke. Universalfugemasse brukes til fuger fra 2 mm opp til cirka 12 mm. Skal du lage bredere fuger enn det, skal du få fatt i en mer grovkornet fugemasse.
25. Overskytende fugemasse
Når fugemassen har satt seg, etter 15-50 minutter, skal den overskytende fugemassen fjernes.Det gjøres med en fugesvamp og rent vann. Svampen presses lett av mot spannets valse etter hvert som du vasker av flisene. Når slammet er fjernet, pusser du med tørt avispapir, før du polerer med tørre kluter.
26. Fuger med krumming
Når det meste av den overskytende fugemassen er fjernet, kan du gi fugen en lik innadgående krumming (bue) ved hjelp av et stykke plastrør, eller et stykke fra en liten rundstokk. Før røret i ca. 45 graders vinkel, som vist på bildet. Deretter tørkes fugene med en lett fuktet svamp, som presses lett på, slik at fugene beholder den krumme formen.
27. Farger på fugene
Fugefarger er en smakssak, dog vil en kritthvit fug raskt bli skitten og gulne med tiden. En lett toning vil gjøre fugen mer praktisk. Spesielle effekter kan oppnås med fuger i flisenes farge – eller kontrastfarger. Hvis du tør.
28. Elastiske fuger i hjørnene
Silikonfug holder bedre enn sementfug.
I hjørner mellom gulv og vegg, f.eks. i dusjhjørnet, er du nødt til å bruke en elastisk fug, ettersom ensementfug normalt vil sprekke.Da det er våtromssikret bak flisene på badet, tjener silikonfugen ikke som tetning, men kun som en mer holdbar løsning.
29. En fliskutter kan du ikke unnvære
Fliskutteren risser og deler flisen i rette snitt.Den er forsynt med et lite rissehjul, som bryter flisens harde overflate. Rissehjulet føres i en rett linje med hjelp fra to parallelle føreskinner. Strek opp der flisen skal deles, still inn sideanlegget og legg den ene siden av flisen mot anlegget. Press rissehjulet over oppstrekingen. Deretter trykkes grepet ned, og flisen vil knekke akkurat i oppstrekingen. Bruddet får litt ujevne kanter som kan files vekk. Fliskutteren makter kun å dele fliser opp til hardhet 3. Hardere fliser klares med elektrisk flissag.
30. Glasskjærer til de tynne
Noen typer fliser klares med en glasskjærer
Hvis antallet kutt er begrenset, og når materialet er tynne, glaserte keramiske fliser, så kan flisene deles etter at overflaten er brutt med en vanlig glasskjærer. Du kan skjære etter en stållinjal eller en vinkel. Når du har risset der du skal dele, kan du knekke flisen med en tang. Husk hansker og beskyttelsesbriller, slik at du ikke får splinter i fingrene eller øynene.
31. Hullbor med diamantskjær
Veggarmaturer og rør krever at du lager hull i flisene. Det finnes flere metoder for å lage hull i fliser, men den raskeste og peneste er boring med hullsag med diamantskjær, som gir hull med rene kanter . Det blir så bra at en dekkrans er unødvendig. Marker hullets sentrum, og velg hullsag med passende diameter. Bor i rolig tempo, og vannkjøl underveis så sagen ikke blir varm.
32. Husk en flistang
Flistangen er en liten bitetang med hardt skjær.Med den kan du rense kanten i den innadgående krummingen. Fjern små biter om gangen, og rett til slutt opp kanten med en flisfil. Pass opp for fykende flisbiter.
33. En flissag til de presise snittene
De fleste veggfliser kan kuttes med fliskutteren, men den må gi opp i granitt – og hardtbrente gulvfliser.Her brukes en elektrisk flissag, som skjærer de hardeste materialer med et vannavkjølt diamantblad. Små modeller kan kjøpes for under 500 kroner, men hvis sagen skal være med skyvebord, og den skal kunne skjære vinkelsnitt, bør du nok overveie å leie en i flisbutikken. Flissagen kan skjære smale strimler av fliser med helt rene snitt i kanten. En oppgave som ikke løses like enkelt med fliskutteren.
34. Skift ut en flis
Er det hull eller sprekker i en flis bør den skiftes, slik at det ikke kommer vann inn bak flisene.Hakk vekk den ødelagte flisen, og fjern det gamle flislimet og fugen rundt hullet. Påfør nytt flislim, og sett den nye flisen på plass, støttet av avstandsklosser hele veien rundt. Fugingen tar du deg av dagen etter.
35. Skift de elastiske fugene når de blir svarte
Silikonfuger som er bllit svarte skal skiftes ut. Den gamle silikonen skal fjernes helt, ellers hefter ikke den nye på. Du kan skjære den ut med en hobbykniv, bare du ikke skader våtromsmembranen bak. Du kan også påføre silikonoppløser, som løser opp fugen på kort tid slik at den er grei å fjerne med en sparkel. Rens etter med eddik på en klut, og la fugen tørke til neste dag før du legger på ny silikon.
36. Slik gjør du rent på flisene
Generelt er gulv- og veggfliser enkle å rengjøre. Uansett overflate tåler de alle alkaliske rengjøringsmidler, og regelmessig rengjøring kan gjøres med lett grunnrens uten tilsatte pleiemidler. Kraftigere flekker, f.eks. olje eller fett, kan løses opp med konsentrert grunnrens, som skylles av med varmt vann etter et par minutter. Badeværelset er problematisk, ettersom såpe og kalk avleires konstant. Såpen fjernes først med grunnrens, deretter fjernes kalken med kalkfjerner, som skal sitte 5-10 minutter før den skylles av med rent vann. Marmor tåler ikke kalkfjerner, som inneholder syre. Kjøp marmorrens (eller terrazzorens) i stedet. OBS: Svarte silikonfuger kan ikke renses. Det svarte skylles mugg i silikonen – og fugen skal skiftes ut.
37. Førstehjelp til sementfuger
Misfargede, men hele, fuger, behøver ikke å bli skiftet. De kan friskes opp med fugerens eller såkalt fugemakeup. Ødelagte fuger krafses ut med en spesiell fugekrafser, eller skjæres ut med en fugefreseskive på en multimaskin. Deretter fylles ny fugemasse i fugene. Impregner fugene slik at de holder seg flotte. Det finnes flere typer impregnering, som sprøytes på og lukker fugene for skitt, såpe og kalk.
38. Malte fliser
Hvis du ikke orker å skifte veggflisene i denne omgang, kan du male over dem. Det er enkelt og holdbart.
Er du blitt lei av de brune veggflisene med blomster, så kan du gjøre veggen mer avdempet og tidsriktig med maling. Først skal fliser og fuger rengjøres grundig. Den uungåelige fetthinnen fjernes med grunnrens, og kalkflekker renses vekk med eddiksyre/kalkfjerner. Hull etter oppheng sparkles vekk. For å sikre at malingen hefter så mattslipes blanke fliser, deretter grunnes med akryl-heftgrunning, og til slutt males flisene med to strøk akrylmaling, glans 40/50
