Regler om sterke sammenføyninger
1. Hakk i hakk holder
Hvis du skal forlenge en bjelke, for eksempel til en svill, så lag sammenføyningen som vist på tegningen. Det er mye mer solid enn bare å skjøte to bjelker ende mot ende med et hullbeslag. Husk å vende sammenføyningen som vist her, slik at den underste, bærende delen er tettest på stolpen. Gjør du det omvendt, får du en svakere konstruksjon.
Husk for øvrig at sammenføyningen ikke skal hvile på stolpen - se også boksen “Skjøten skal ikke hvile”.
I de kraftige bjelkene er det plass til å lage en solid sammenføyning, som ikke noe byggbeslag kan overgå. Sammenføyningen lages med en kappsag, og det er viktig at den vender som på bildet. Snur du den på hodet, blir den svak.
Bjelkene er kappet rett over, og tyngdekraften vil naturlig forsøke å trekke ned den ene eller begge delene til bjelken. Det er altså bare hullplatene som holder emnene sammen. Avhengig av belastningen ovenfra, kan denne sammenføyningen bli altfor svak.
2. Stolpen er sterkest
Skal du bygge en carport, en bod eller noe annet som består av loddrette stolper og vannrettliggende sviller, skal du unngå å skru fast svillene til sidene på stolpene. Den sterkeste løsningen er å la svillen hvile oppå stolpene.
En skrue har åpenbart en begrenset styrke, mens en 100 mm tykk stolpe, som er solid plantet i bakken, fint kan bære minst et tonn.
Du kan for eksempel lage et snitt i svillen, så den hviler på stolpen samtidig som du kan skru sammen de to emnene med en bolt.
Når svillen hviler på stolpen, blir trykket fordelt ned i bakken. Dermed kan stolpen fint bære et tonn eller mer. Stolpe og svill skal fortsatt boltes sammen – for kommer vinden under taket, presser den opp, ikke ned.
Bolten er selvfølgelig ganske sterk, men langt fra like sterk som stolpen som står på bakken. Ved kraftig belastning blir bolten bøyd. Nøyer du deg med skruer, kan de bli revet ut av kreftene fra hard vind.
3. Skrå snitt er bedre enn rette
Hvis du for eksempel bygger en bod og lar to taklekter møtes oppå en sperre, er det naturlig bare å kappe lektene med et rett snitt. Men det skal du ikke gjøre.
En skrå sammenføyning gir en større flate og dermed en sterkere skjøt.
Du kan bruke samme prinsipp også i andre sammenhenger, for eksempel når du skjøter fotlister, feielister og lignende.
Lektene er satt sammen med et skrått snitt, som gir sammenføyningen en stor flate og dermed større styrke. Tyngdekraften presser delene sammen.
Det rette snittet gir ikke de to lektene særlig stor flate å møtes på, og tyngdekraften kan trekke dem fra hverandre. Det vil nok holde til et lett tak, men det er ikke veldig solid.
4. Bjelker skal hvile
Det er en klassisk feil når det skal legges en bunnsvill på bjelkesko til for eksempel en terrasse: Den innkjøpte bjelken, som skal være bunnsvill, er så lav at den må skrus fast så den svever over bunnen på bjekeskoen, for at flikene ikke skal stikke over den. Men pass på!
Det betyr at bjelken henger over bunnen av bjelkeskoen, og det er kun de få centimeterne av treverket over bolten som bærer. Det gir en svak konstruksjon!
Enten må bjelken være høyere, slik at den hviler i bunnen av bjelkeskoen samtidig som en bolt kan sitte på tvers. Eller så kan du velge å klosse opp bjelken, slik at den i realiteten hviler der den skal – i bunnen av bjelkeskoen.
Bjelken hviler på bunnen av bjelkeskoen, samtidig som det kan skrus bolter gjennom hullene i beslaget og inn gjennom bjelken.
Bjelken er ikke høy nok til å rekke opp til hullene i bjelkeskoen, hvis den skal hvile i bunnen av skoen. Dermed svever den, og kun de få centimeterne treverk over boltene bærer alt som legges oppå bjelken.
5. Gjæring er sterkere enn beslag
Når du skal lage en ramme, for eksempel som avslutning på et høybed eller en sandkasse, så dropp hullplatene. Sett i stedet bordene eller listene sammen med gjæring, altså med 45-gradersskjøter. Det gir en sterkere sammenføyning, som ikke vrir seg så lett.
Det lange, skrå snittet gir en solid sammenføyning med en stor skjøteflate. Det er også en fordel ved emner som skal limes sammen.
De to emnene er bare støtt mot hverandre og satt sammen med en hullplate. Det nokså myke stålet i platen må holde emnene sammen og hindre delene i å vri seg i forhold til hverandre. Det klarer det neppe.
6. Tre er sterkest på høykant
Hvis du tar en vanlig skolelinjal, kan du enkelt bøye den på den flate delen. Men hvis du snur den på høykant, er saken en helt annen. Husk det når du bygger.
Et bord, en lekt eller en planke er nemlig underlagt de samme fysiske lovene som linjalen: De er sterkest på høykant.
Når du legger sperrer på uteboden eller tilfarere under terrassen, skal de altså stå på høykant – ellers bøyer de seg med tiden, og da henger taket, eller terrassen svikter og setter seg.
Lekten står på høykant, og med mindre du belaster den over evne, vil den bevare formen. For eksempel når du legger taklekter på overbygget til terrassen.
Lekten ligger med den brede siden ned og vil bue seg. Selvfølgelig mest hvis du belaster den mye, men tyngdekraften alene vil med tiden trekke den ned så den bøyer seg.
7. Skjøten skal ikke hvile
Skjøter du to bjelker som hviler oppå stolper – for eksempel en svill på en carport – skal ikke skjøten legges oppå en stolpe. Det virker ellers logisk, men resultatet er at kun cirka 5 cm av hver bjelke hviler på stolpen, og da er det stor risiko for at bjelken bøyer seg.
Sammenføyningen skal i stedet ligge cirka 1/7 ut i mellomrommet mellom to stolper. Her kan du da sette de to bjelkene sammen med et såkalt gerberbeslag eller lage en hakk i hakk-sammenføyning som vist i boksen “Hakk i hakk holder”.
Sammenføyningen er cirka 1/7 ut i mellomrommet mellom to stolper. En stor del av den vannrette bjelken hviler på den sterke stolpen.
Sammenføyningen er midt på stolpen, men kun få centimeter av de vannrette bjelkene understøttes her. Det øker risikoen for at bjelkene bøyes nedover med tiden.
