Dette kan du bruke de forskjellige treslagene til
Angivelsene og tallene i tabellen er veiledende middelverdier. Fordi tre er et naturmateriale, kan det være store variasjoner i data mellom beste og dårligste kvalitet innefor for det samme treslaget ved forskjellig oppdeling av stokken, og varierende fuktighet i veden.
1. Furu
Historie
Det finnes flere slags furu, men her mener vi det du får når du ber om furu i tre-lastutsalgene. Furu vokser i rikelige mengder i norske skoger, og derfor har treet siden oldtiden vært ett av de mest brukte her hjemme. Fordi furu har en rekke gode egenskaper, betraktes det som et verdifullt tre i vår del av verden.
Bruk
Konstruksjonsvirke som sperrer og bjelker, videre vinduer, gulvbord og møbler, både i heltre og som finér. Av furustubber og røtter utvinnes tretjære.
Kjerneveden er robust og tåler slitasje på gulv og i trapper. Den svakere splintveden kan for eksempel brukes til lister og paneler.
Egenskaper
Kjerneveden er harpiksholdig og tettere og tyngre enn splinten. Styrken i furua varierer mye med tettheten samt tallet på kvister, og om de sitter i grupper. Gjør de det, er treet svakere her.
Levetid
Som de fleste treslag er furu nesten uforgjengelig innendørs og utendørs hvis den er beskyttet under tak med god ventilasjon. Der den utsettes for tilsig av vann og/eller har kontakt med jord, nedbrytes den raskt i ubeskyttet form - splinten likevel lenge før kjernen.
Harpiksinnholdet gjør kjerneveden av furu svært holdbart. Den er naturlig beskyttet og kan ikke impregneres. Det kan derimot splinten, og med så godt resultat at den kan brukes i sammenhenger der splintveden ellers ville bli ødelagt temmelig fort.
Fordi stokkene i dag deles opp slik at planker og bord ofte inneholder både kjerne og splint, bør furu som skal brukes utendørs, beskyttes.
Bearbeiding
Lett å bearbeide med vanlig verktøy. Harpiks og kvister kan likevel gi problemer.
2. Gran
Historie
Gran vokser vilt på Sør- og Østlandet, nordover til Saltdal og i Øst-Finnmark, men er nå plantet mange flere steder i landet. I alt finnes det rundt 50 arter over det meste av den nordlige halvkula. Her i landet er det plantet mellom annet sitkagran, blågran, serbergran og rødgran.
Bruk
Planker, bord og lekter til husbygging, og ikke minst juletrær som vi importerer en god del av.
Egenskaper
Har ikke sterk kjerneved som furu. Innholdet av harpiks er mindre enn hos furu og ofte samlet i lommer.
Grana har den samme styrken i konstruksjoner som furua. Kvistgrupper kan likevel gi svake punkter.
Levetid
I fri luft under tak like holdbart som furu. Under konstant fuktighet eller i kontakt med jord har grana kortere levetid. Gran er vanskelig å impregnere, men treets naturlig lukkede struktur stenger for regnvannet.
Bearbeiding
Lett å bearbeide. Likevel kan døde, løse kvister og lommer med harpiks gi problemer.
3. Europeisk lerk
Historie
I Norge har flere arter lerk vært plantet siden 1887. Blant annet ble det plantet mye i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Planen var å bruke det holdbare treet til sviller, men NSB fant det etter hvert ikke stabilt nok.
Sibirsk lerk (fra permafrostområ-der) gir en helt annen vedkvalitet og anses som holdbar til utenførs bruk.
Bruk
Lerk er ikke noe viktig kommersielt treslag her i landet slik som for eksempel i Danmark, der det er populært på grunn av sin holdbarhet.
Egenskaper
Som hos furu er kjerneveden har-piksfylt, og ofte utgjør kjernen en betydelig del av stammen slik at det kan skjæres store dimensjoner i ren kjerneved. Feilfri lerk er mye sterkere enn furu.
Levetid
Det er spesielt den lange levetiden, også under påvirkning av fuktighet, som har gjort at lerk har kommet mer i søkelyset de siste årene.
Bearbeiding
Den tette veden gjør den noe vanskeligere å bearbeide enn furu.
4. Douglasgran
Historie
Douglasgran har sitt naturlige område i Britisk Columbia, Nord-California, Rocky Mountains og Mexico. I sine naturlige omgivelser kan dette majestetiske treet bli 100 meter høyt og få en diameter på 5 meter. I Norge er det mest brukt som parktre, og i Trondheim finnes trær som er 40 meter høye.
Bruk
Internasjonalt selges Douglasgran under navnet oregon pine, og brukes blant annet i store takkonstruksjoner og stolper, og til møbler og finér.
Egenskaper
Kjerneveden er rik på harpiks, terpentin og garvestoffer. Tettheten og styrken er i virkeligheten litt mindre enn hos furu, men store kvistfrie emner gjør douglasgran til et meget sterkt virke som ikke slår seg når det tørker.
Levetid
Muligheten for å skjære opp store emner av massiv kjerneved betyr at douglasgran kan ha svært god holdbarhet. Splinten lar seg likevel ikke impregnere så godt som furu.
Bearbeiding
Kvistfrie emner av oregon pine er lette å arbeide med.
5. Bekfuru
Historie
Blant omkring 100 furuarter har bekfuru den beste kvaliteten. Da flere arter har det samme handelsnavnet (pitch pine), kan kvaliteten likevel variere. Den kommer fra Mexico og det østlige Nord-Amerika. Etterspørsel og rovdrift har medført plantasjeproduksjon som gir dårligere kvalitet enn den som har vokst naturlig.
Bruk
I alle sammenhenger der tre utsettes for hard slitasje og ugunstig klima. Mesteparten av verdens har-piksproduksjon kommer fra pitch pine.
Egenskaper
Kjerneveden i pitch pine er svært rik på harpiks og aromatiske oljer. Veden av pitch pine krymper betydelig mindre enn andre furuarter. Slitestyrke og hardhet er betydelig høyere enn hos furu.
Levetid
Kjerneveden av pitch pine er meget varig og nesten ugjennomtrengelig for vann.
Bearbeiding
Tettheten gjør det energikrevende å bearbeide. Overflatebehandling i form av lakk og maling kan gi problemer på grunn av harpiks som forlater treet, for eksempel under sol-oppvarming.
6. Kjempetuja
Historie
Tuja er velkjent som prydtre i Norge, spesielt i vintermilde strøk. I handelen heter den ofte kanadisk seder. Tuja kommer fra vestkysten av Nord-Amerika.
Bruk
Brukes spesielt til takspon og fasadekledning, men for eksempel også til hagemøbler og skipsmaster.
Egenskaper
Tuja har ikke harpiks, men kjerneveden har til gjengjeld rikelige mengder av soppdrepende stoffer som er temmelig giftige. Fordelingen av kvister er betydelig mer jevn enn hos andre nåletrær. Tuja er lett, seigt og smidig, men er lite stiv og har dårlig slitestyrke.
Levetid
Kjerneved av tuja er meget motstandsdyktig mot sopp, og skal være meget holdbar selv i fuktige omgivelser. Splinten kan lett impregneres.
Bearbeiding
Får lett ei lodden overflate som ikke kan slipes helt glatt. Skruer og spiker må være rustfrie da de ellers påvirkes av stoffene i veden. Ellers er bearbeidingen uproblematisk.
7. Bøk
Historie
Her i landet vokser vanlig bøk vilt langs kysten fra Vestfold til Aust-Agder, og er plantet langs kysten nord til Trøndelag. Ellers finnes den i storparten av Europa.
Bruk
I de landene der bøk er vanlig, har den vært brukt til alt fra møbler og kjøkkenbenker til verktøy, gulv, leketøy og papirmasse.
Egenskaper
Bøk er et homogent materiale, og splint- og kjerneved kan knapt skilles fra hverandre. Virket er likevel svært aktivt ved skiftende luftfuktighet. Derfor bør kraftige dimensjoner unngås, og større emner av bøk er normalt limt sammen av staver (for eksempel i kjøkkenbenker), som motvirker hverandres bevegelser.
Levetid
Svakheten til bøk er fuktige miljøer fordi veden ikke inneholder naturlige beskyttelsesstoffer. Derfor brukes bøk ikke utendørs selv om veden kan impregneres og på den måten kan oppnå en betydelig holdbarhet.
Bearbeiding
Krever godt, skarpt verktøy og en betydelig energi. Er lett å innfarge og overflatebehandle med fint resultat. Bøk kan formbøyes, noe som er utnyttet i møbelindustrien.
8. Eik
Historie
Eik vokser vilt på Østlandet nord til Ringsaker, og langs kysten nord til Ørland. Ellers er den vanlig i hele Europa. Tidligere ble mye eik eksportert fra Sørlandet.
Bruk
At eik brukes til så forskjellige ting som båter, vogner, møbler, gulv og dørstokker sier noe om dette treslagets ypperlige egenskaper.
Egenskaper
Krymper mindre enn bøk, og er derfor mer formstabilt. Styrken på eik varierer mye, men ligger generelt litt under bøk.
Levetid
Eik inneholder konserverende garvestoffer, og er svært motstandsdyktig mot sopp og insekter.
Bearbeiding
Kvistfrie, rette emner gir ingen vanskeligheter ved bruk av godt og skarpt verktøy. Eik er likevel svært energikrevende å bearbeide, skrue og spikre i. Men eikeved er så slitesterk og varig at det tunge arbeidet lønner seg på lang sikt.
9. Bjørk
Historie
I alt finnes omkring 40 ulike arter av bjørk. I Norge vokser vanlig bjørk og hengebjørk vilt, men en rekke arter er plantet i hager og parker. Tradisjonelt har bjørk vært mest brukt til ved.
Bruk
Bjørk er svært bøyelig, og derfor ble det tidlig brukt til å lage ski. I dag brukes det til kryssfinér i fine kvaliteter, for eksempel til møbler. Bjørk kan også dreies, og brukes til meterstokker.
Egenskaper
I forhold til tettheten er bjørk et svært sterk, smidig og elastisk treslag som samtidig er formstabilt.Veden er lett å gjennomfarge med beis.
Levetid
Bjørk er lettforgjengelig i fuktig miljø, men kan impregneres med et godt resultat.
Bearbeiding
Kan ha et flammet utseende på grunn av et uregelmessig fiberforløp. Da er det ikke lett å høvle. Prøv eventuelt å høvle den motsatte veien. Ellers er bjørk lett å bearbeide.
10. Ask
Historie
Ask vokser vilt på Østlandet nord til Ringsaker, Biri og Flesberg. Langs kysten går den nord til Frosta ved Trondheimsfjorden. Plantet forekommer den nord til Troms.
Bruk
Da ask er hardt, seigt og elastisk og dessuten har et vakkert utseende, brukes det ofte til redskaper samt sterke skaft på hageredskap, til gulv og ikke minst til møbler.
Egenskaper
I tetthet er ask omtrent som eik, men ask er på mange måter sterkere og mer stabilt enn eik.
Levetid
Selv om ask i styrke og stabilitet klarer seg godt sammenlignet med eik, så er ask ikke like holdbar utendørs.Ask danner nemlig kjerneved uten beskyttende stoffer. Treet kan likevel impregneres.
Bearbeiding
Velegnet til dampbøying. Kan være vanskelig å høvle fordi høvelen treffer uregelmessige fibre. På grunn av den store tettheten er det hardt å arbeide med ask. Ellers uproblematisk, bortsett fra kvister i de dårligste sorteringene.
11. Platanlønn
Historie
Platanlønn vokser i store deler av Europa, sannsynligvis introdusert av romerne. Den er svært vanlig plantet i Norge nord til Troms.
Bruk
Lønn er ikke så sterk som bøk, men brukes til mange av de samme gjenstandene som bøk, for eksempel skuffer, gulv og kjøkkenredskaper. I tillegg til dette har lønn egenskaper som gjør treet egnet som klangbunn i strengeinstrumenter.
Egenskaper
Lønn kan dampbøyes, men får da en lys rødlig fargetone motsatt den naturlige hvitaktige. Veden kan gjennomfarges til imitasjoner.
Levetid
Lønn er ikke naturlig beskyttet av noen naturlige stoffer, så utendørs er treet lett forgjengelig. Treet kan likevel impregneres.
Bearbeiding
Svartbrune kvister i veden kan forekomme, og fordi de inneholder kalsium, er de harde mot verktøyet. Ellers er lønn med sin homogene ved lett å bearbeide.
12. Kirsebær
Historie
Kirsebær forekommer naturlig i det meste av Europa. I Norge finnes vanlig kirsebær forvillet nord til Frosta, mens søtkirsebær vokser vilt rundt Oslofjorden og på Sørlandskysten.
En amerikansk art ligner, og det er mest denne vi ser brukt kommersielt.
Bruk
Finere møbler, stavlimte benke- og bordplater, trappegelendere og dreiearbeider.
Kirsebær regnes for svært fint snekkertre og er etterspurt på grunn av sin skjønnhet.
Egenskaper
Kirsebær krymper ikke mye, og treet kan i tillegg dampbøyes.
Levetid
Kjerneveden har ingen beskyttelsesstoffer, og kirsebær blir lett ødelagt i fuktige miljøer.
Bearbeiding
Kirsebær er lett å bearbeide.
13. Amer. mahogni
Historie
Til ekte mahogni hører bare slektene «Khaya» og «Swietenia». De er meget vanlige i tropene. Her har vi valgt å beskrive en art som har svært fine egenskaper. Den selges ofte under navnene «Araputanga», «Honduras Mahogni» eller «Tabasco Mahogni».
Bruk
Mahogni er ettertraktet for sin varme, rødlige farge og vakre struktur. Den brukes til møbler og finere butikkinventarer. Treet brukes for eksempel til stoler, men kan også brukes utendørs. Dersom det oljebehandles jevnlig, kan det bevares i mange år. Den ensartede strukturen og gode stabiliteten gjør det til eksklusivt materiale.
Egenskaper
Ved utendørs bruk gråner overflaten etter hvert, men den opprinnelige fargen kan bevares med litt arbeid. Stabiliteten i virket er god, og det krymper ikke særlig mye. Tettheten er ca. 12 prosent lavere enn hos eik og teak, og styrken derfor tilsvarende mindre.
Levetid
Som mange andre tropiske arter av hardt tre er mahogni beskyttet av forskjellige stoffer som gir det en god holdbarhet også utendørs.
Bearbeiding
Lett å bearbeide. Slipestøv kan virke sjenerende på slimhinnene hos noen.
14. Teak
Historie
Fra sine naturlige vekstplasser i India og Sydøst-Asia er teak spredt til plantasjer flere steder i verden.
Bruk
Hvis vi skal kåre verdens beste treslag, må det bli teak. Treet har nesten ingen dårlige egenskaper utenom prisen. De ypperlige egenskapene setter nesten ingen grenser for hva det kan brukes til.
Teak er et godt valg til våte miljøer, og derfor det absolutt beste valget til for eksempel et båtdekk. Hagemøbler av teak er temmelig dyre, men til gjengjeld kan de gå i arv til barnebarna.
Egenskaper
Ved påvirkning av lys utlignes de store fargevariasjonene i veden, og ubehandlet teak får utendørs en sølvgrå tone.
Styrken er i de fleste sammenhenger 10-20 prosent høyere enn for eik.
Levetid
Teak er nesten uforgjengelig. Selv stolper i våt jord kan være like gode etter årtier.
Bearbeiding
Treet sliter hardt på verktøyet, og redskap av hardmetall er en fordel. Ved liming er det best å rense det oljeholdige treet med cellulosefortynner og deretter bruke polyuretanlim.
15. Ipé
Historie
Som et ytterpunkt i vår guide om treslag nevner vi et treslag fra tropene i Brasil som de senere år har blitt importert til Europa. Ipé er nemlig et billigere alternativ til teak.
Bruk
I hjemlandet brukes ipé til oppgaver der stor styrke og holdbarhet er et krav. Til eksport selges ipé som ferdige terrasse- og gulvplanker. Treet er vanskelig å bearbeide, og derfor blir det trolig bare å finne som ferdigprodukter også i framtiden.
Ipé er svært vanskelig å få til å brenne.
Egenskaper
Ipé er oftest rettfibret, og ensartet uten spesielle tegninger på snittflatene. I forhold til den svært store tettheten er krympingen moderat, og stabiliteten derfor høyere enn i mange andre arter hardt tre. Ipé har absolutt den høyeste styrke og slitestyrke av de treslagene vi har omtalt her.
Levetid
Ipé er oljeholdig og har et høyt innhold av konserverende stoffer. Det tåler å ligge ubehandlet utendørs. Jordkontakt bør likevel unngås selv om treet også har en betydelig holdbarhet i kontakt med jord.
Bearbeiding
Ipé krever så mye energi ved bearbeiding at gjør det selv-folk er best tjent med ferdigvarene. Støv kan sjenere åndedrettet og hud ved lengre tids påvirkning.
Forskjellige sorteringer
Furu og gran er de treslagene vi bruker mest. De sorteres etter faste kvalitetsnormer avhengig av dimensjonen.
Konstruksjonvirke kan sorteres visuelt eller maskinelt for styrke. I Norge er det fire sorteringsklasser: 30, 24, 18 og 14. 30 er best.
Høvellast sorteres i to klasser: for 1. klasse er det brukt rød farge, for 2. klasse blå farge.
Skurlast til ikke-konstruktiv bruk sorteres i fire klasser:A, B, C og D. A er best og D er vrak. Det kan også sorteres etter en europeiske standard der G2 er tosidig sortert G4, er firesidig sortert. I tillegg kommer ett tall som angir kvaliteten. Her er 0 best og 4 dårligst.
For fingerskjøtt trelast og limtre finnes egne merkeregler.
For trykkimpregnert trevirke er det fire klasser: Klasse M (blå) sjøvann, Klasse A (hvit) jordkontakt, Klasse AB (varsel gul) over bakken og Klasse B (varsel rød) impregnerte vinduer. (Se ellers Byggdetaljer 571.523 fra Byggforsk.)
