Gran

Det meste av kledningsbord du finner i byggvarehusene, er gran. Treet er litt mykere, lettere og lysere enn furu, uten et klart skille mellom kjerneved innerst og splintved ytterst. Cellestrukturen i veden er tettere enn i furu.

Gran har også normalt mindre kvister enn furu, men kvistene er ofte svarte og harde.

Gran inneholder mindre harpiks enn furu, men harpiksen sitter ofte i relativt store lommer, som varierer fra 3 til 8 cm i diameter. Fra disse lommene kan det sive ut store mengder harpiks – vi sier at treet svetter harpiks. Holdes kjerneveden tørr og fri for jord, kan den holde i opptil cirka 60 år.

Holdes den permanent under ferskvann, kan den holde i flere hundre år.

Den lyse grana har ingen fargeforskjell mellom kjerneveden innerst og splintveden ytterst.

Den lyse grana har ingen fargeforskjell mellom kjerneveden innerst og splintveden ytterst.

Impregnering

Gran egner seg generelt bedre til utendørs bruk, for eksempel som kledning, enn furu, fordi treet har en lukket cellestruktur. Derfor er det også vanskeligere å impregnere. Det kan likevel trykkimpregneres, hvis treet ikke er over 25 mm tykt.

Til utendørs bruk kan gran både stå ubehandlet (under tak) og overflatebehandlet med trebeskyttelse. Gran fås også i en gjennomimpregnert utgave under navnet “Superwood”.

Fordeler

  • Opptar mindre fukt enn furu på grunn av tettere cellestruktur
  • Mer formstabilt enn furu
  • Mere bøyelig enn furu

Ulemper

  • Kan svette harpiks i store mengder
  • Ikke like slitesterkt som furu
  • De små og harde kvistene kan være vanskelige å høvle/slipe

Anbefalt bruk
I tillegg til å være ideelt som konstruksjonsvirke, er gran veldig godt egnet til bruk på steder der regnvann lett kan renne av, for eksempel som kledning på hus, garasjer, boder, carporter, også videre – det gjelder uansett om det er impregnert eller ikke. Maler du en kledning av gran, vil en mørk farge lettere skjule den eventuelle harpiksen som kan svette ut av materialene.

Furu

Furu er den mest brukte tresorten til for eksempel innvendig panel. Treet har et tydelig skille mellom lyse og mørke tegninger – ofte med store sirkelformede eller ovale kvister. Fra kvistene kan det trenge ut små dråper harpiks, dog ikke i samme mengder som hos gran.

Kjerneveden er mørk, gulbrun eller rødbrun, og har en god holdbarhet. Splintveden i ytterkanten er lysegul og opptar lettere fukt enn splintved hos gran. Det angripes derfor lettere av sopp og råte hvis det står ubehandlet i fuktige omgivelser.

Kort fortalt er furu sterkt i kjernen og svakere utenpå, mens det er omvendt hos gran. Derfor egner furu seg også best til trykkimpregnering, for bruk til alskens utendørs byggeprosjekter.

Skal furu brukes utendørs, bør det være trykkimpregnert, som denne “kobbergrønne” planken.

Skal furu brukes utendørs, bør det være trykkimpregnert, som denne “kobbergrønne” planken.

Impregnering:
Furu er enkelt å impregnere, fordi splintveden er åpen og opptar fukt raskt. Kjerneveden inneholder mye harpiks, og kan ikke impregneres.

Kjerneveden har til gjengjeld god holdbarhet i seg selv, særlig i såkalt sentvoksende fjellfuru, og har blitt brukt som byggematerialer i for eksempel stavkirker og andre gamle bygg. Mange av dem er flere hundre år gamle, og fortsatt like pene – om ikke penere enn noen gang.

Fordeler:

  • Litt hardere og sterkere enn gran
  • Enkelt å bearbeide
  • Mer velegnet til finere snekkerarbeid enn gran
  • Som kjerneved har furu veldig lang holdbarhet

Ulemper:

  • Ubehandlet splintved angripes raskere av sopp
  • Kvister kan svette harpiks

Anbefalt bruk:
Furu kan brukes til det meste – konstruksjonsvirke, innvendig panel, vinduer, dører, møbler, gulvbord og annet. Til utendørs bruk skal vanlig furu trykkimpregneres for å ha lang holdbarhet.

I forhold til gran, er furu litt hardere og mer slitesterkt, noe som gjør det bedre egnet til terrasse- og gulvbord, der det i sakens natur er en del slitasje. I tillegg er furu enklere å bearbeide til forskjellige snekkerprosjekter.