Unngå at taket raser sammen: Velg riktige taksperrer

Hvis du ikke opererer i yttergrensene for spennvidde, velger du materialstyrkeklasse C18, alternativt C24 i tabellen. Til slutt leter du deg nedover i spalten til du finner spennvidden for sperrene på bygget du skal sette opp. Hvis du finner den, vil du til venstre kunne se hvilke dimensjoner sperrene skal ha, hvis spennvidden ikke er for stor. Husk at det du finner i tabellen er minimumstall.

Hvis spennvidden er for stor og derfor ikke finnes i tabellen, må du revurdere spennet eller vurdere en takstolkonstruksjon for å greie spennet. Du skal selvsagt også være klar over at det ikke er nok at taket holder. Det skal også holdes oppe. Derfor må også resten av konstruksjonen utføres solid og riktig. Et viktig poeng er for eksempel å overføre tyngden fra taket til stendere og stolper, slik at belastningen fra taket overføres videre rett ned i fundamentet. Husk også utvekslinger over vinduer og dører. Platekledning, underpanel eller skråavstiver i tre eller stål brukes for å avstive veggkonstruksjonene mot vind.

Vind kan løfte tak, spesielt når konstruksjonen er lett og det brukes en lett taktekking som plater – og hvis vinden kommer inn under taket, som den gjør på for eksempel en carport. Derfor er det fornuftig å bruke spikerplatebeslag. Det finnes vridde beslag som egner seg for å feste taksperrer til toppsvillen. Husk også å forankre bunnsvillen i fundamentet.

Du vil bygge et isolert uthus på drøyt 4 x 4 meter, der spennet blir 4 meter. Når takhellingen er under 30 grader, velger du venstre tabell. Er oppgitt snølast 3 kN/m2 der du skal bygge, og du bruker vanlig trelast (C18), finner du at når spennvidden er 4 meter, må sperrene være 73 x 223 mm.

Takstoler trenger ikke nødvendigvis å bli produsert på fabrikk, selv om det er det mest vanlige. De kan også lages på bygge- plassen. Med takstoler oppnår du stor stivhet i konstruksjonen ved å bruke høyde.

På en garasje som for eksempel er 6 x 6 meter, vil et pulttak med sperrer i heltre som tar hele spennet, kreve enormt store sperredimensjoner, så fremt sperrene ikke kan understøttes på midten. Men det vil ofte være upraktisk å ha en søylerekke midt i garasjen, selv om den er ment for to biler i bredden.

Da vil de fleste heller velge å montere en solid limtredrager som halverer spennet på sperrene. Men husk da at limtredragere må ha solid understøttelse i begge ender, det vil si at en stolpe må overføre den store tyngden direkte ned i fundamentet. I noen tilfeller kan det bety at garasjen bør ha to porter for at det skal kunne være en bærende søyle mellom.

Ofte vil et saltak (mønetak) og takstoler da være en god og estetisk riktig løsning i stedet. Aktuelle takstolutforminger er vanlig saltakstol, også kalt W-takstol, loftsromtakstol, også kalt A-takstol og frittbærende trekantrammer. A-takstoler greier spenn på cirka 10 meter, W-takstoler kan greie spenn på cirka 12 meter, mens frittbærende trekantrammer ikke greier mer enn en sperrekonstruksjon.

Den største normale spennvidden for sperrer er opptil 5 meter, mer eller mindre – blant annet avhengig av stedets snølast. C24 tåler cirka 10 % lengre spenn enn C18, altså ikke mye. Limtre gir mulighet for lengre sperrer enn heltre, men dimensjonene blir voldsomme.

Det er også mulig å beregne hva du kan oppnå ved å minske avstanden (C) mellom sperrene til mindre enn standardavstanden på 60 cm. Men da behøves forsterkning av toppsvillene fordi kreftene ikke lar seg overføre direkte ned i stenderne som vanligvis står med senteravstand 60 cm.

Hvis spennet er stort, bør du heller vurdere å sørge for å ha en søyle på midten – eller å bruke takstoler.

Når en ingeniør skal beregne konstruksjoner, beregner han først dimensjonen ut fra styrken, deretter ut fra stivheten. Stivheten er den akseptable nedbøyingen av for eksempel en belastet sperre. Det er oftest stivheten som avgjør dimensjonen, fordi bæreevnen oppnås før stivheten er akseptabel.