Unngå at taket raser sammen: Velg riktige taksperrer

Uansett om du skal bygge en carport, nytt vedskjul eller en overbygget terrasse, er det avgjørende at taksperrene har riktig dimensjon. Vi gir deg en oversikt over hva du skal være oppmerksom på, slik at du kan velge den riktige størrelsen på taksperrene dine.

Det finnes massevis av skjemaer og ark som kan vise deg hva de forskjellige sperredimensjonene kan tåle. Dessverre er mange ofte mer forvirrende enn opplysende.

Det er noen få, men veldig vesentlige punkter du skal være spesielt oppmerksom på når du bestemmer hvor store taksperrene som skal bære taket skal være.

Når du vet hvordan bygget skal se ut og hvilken type tak du skal legge på det, kan du derfor følge den oversiktlige veiledningen vår, for å finne riktig sperredimensjon.

5 viktige faktorer

Lenger ned i artikkelen finner du tabeller, der du kan se hvilken dimensjon taksperrene dine skal ha, basert på fem viktige faktorer: Spennvidde, takhelling, egenvekt av taket, snølast og materialkvalitet.

Til taksperrer bruker vi dimensjoner der høyden er minst det dobbelte av bredden. På den måten utnytter vi styrken til materialene best mulig.

Her kan du lese litt mer om de fem faktorene som bestemmer hvilke dimensjoner du må ha på taksperrene dine.

1. Spennvidde

En C24-sperre i dimensjonen 73 x 223 mm kan med en takvinkel på over 30 grader spenne helt opptil 5,1 meter. Du bestemmer hvor langt sperren skal spenne, men det er spennet på sperren som avgjør hvilken dimensjon som er nødvendig. Spennvidde, dimensjon og belastning henger uløselig sammen.

2. Takhelling

Tabellene på neste side skiller mellom tak som har en takvinkel på 0-30 grader, og tak med en takvinkel på 30-45 grader. Naturlig nok krever et flatt tak en mer solid konstruksjon, og dermed kortere spennvidde og større taksperrer, enn et brattere tak.

3. Egenvekt

Takets vekt bidrar til å bestemme hvilke taksperrer som er riktige. Tabellene under gjelder for tak med sperrer med en senteravstand på 60 cm og en egenvekt på 1,0 kN/m2, noe som betyr takstein med snøfangere. Du kan derfor trygt bruke tabellene med alle lettere takkledninger.

4. Snølast

Hvor i landet du bor, er også med på å bestemme hvor store taksperrer du skal bruke. Det er nemlig store forskjeller på hvor mye snø det kan falle på de forskjellige stedene i landet, så sperrene må dimensjoneres etter forventet maksimal snølast. Søker du etter snølast og tabell på nettet, finner du hva som er forventet maksimal snølast der du bor. For eksempel er den 3,5 kN/m2 i Kongsvinger i sørøst, mens den er 6 kN/m2 i Tromsø i nord.

5. Materialkvalitet

Konstruksjonsvirke fås kvalitetene C14, C18, C24 og C30. Mens C14 typisk blir brukt til forskaling og stillas, brukes C18 og C24 til reisverk i bygg og C30 til produksjon av takstoler. Tabellene under viser taksperredimensjoner for både C18 og C24.

Slik finner du riktige sperrer

Ta utgangspunkt i hvilken takhelling du vil ha – under eller over 30 grader. Dermed kan du velge tabell. For å finne riktig sperredimensjon, må du også vite hvilken snølast du skal ta hensyn til. Det får du for eksempel svar på hos kommunen.

Hvis du ikke opererer i yttergrensene for spennvidde, velger du materialstyrkeklasse C18, alternativt C24 i tabellen. Til slutt leter du deg nedover i spalten til du finner spennvidden for sperrene på bygget du skal sette opp. Hvis du finner den, vil du til venstre kunne se hvilke dimensjoner sperrene skal ha, hvis spennvidden ikke er for stor. Husk at det du finner i tabellen er minimumstall.

Hvis spennvidden er for stor og derfor ikke finnes i tabellen, må du revurdere spennet eller vurdere en takstolkonstruksjon for å greie spennet. Du skal selvsagt også være klar over at det ikke er nok at taket holder. Det skal også holdes oppe. Derfor må også resten av konstruksjonen utføres solid og riktig. Et viktig poeng er for eksempel å overføre tyngden fra taket til stendere og stolper, slik at belastningen fra taket overføres videre rett ned i fundamentet. Husk også utvekslinger over vinduer og dører. Platekledning, underpanel eller skråavstiver i tre eller stål brukes for å avstive veggkonstruksjonene mot vind.

Vind kan løfte tak, spesielt når konstruksjonen er lett og det brukes en lett taktekking som plater – og hvis vinden kommer inn under taket, som den gjør på for eksempel en carport. Derfor er det fornuftig å bruke spikerplatebeslag. Det finnes vridde beslag som egner seg for å feste taksperrer til toppsvillen. Husk også å forankre bunnsvillen i fundamentet.

Eksempel på bruk av tabellene

Du vil bygge et isolert uthus på drøyt 4 x 4 meter, der spennet blir 4 meter. Når takhellingen er under 30 grader, velger du venstre tabell. Er oppgitt snølast 3 kN/m2 der du skal bygge, og du bruker vanlig trelast (C18), finner du at når spennvidden er 4 meter, må sperrene være 73 x 223 mm.

Lette taktyper

Lett tak = maksimalt 25 kg/m2.

Det finnes mange taktyper som faller inn under denne kategorien. Vær oppmerksom på at leverandøren kan ha spesielle krav til lekteavstander eller takvinkel, som alltid skal følges.

Trapes

Fibersement

Takbelegg

Tunge taktyper

Tungt tak = maksimalt 55 kg/m2.

De fleste tunge taktyper krever en takvinkel på over 15 ̊. Undertak er for det meste også et krav til taktypene som faller inn under denne kategorien.

Skifer

Taktegl

Betongtakstein

Når sperrer ikke gir nok spennvidde, velg takstol

Takstoler trenger ikke nødvendigvis å bli produsert på fabrikk, selv om det er det mest vanlige. De kan også lages på bygge- plassen. Med takstoler oppnår du stor stivhet i konstruksjonen ved å bruke høyde.

På en garasje som for eksempel er 6 x 6 meter, vil et pulttak med sperrer i heltre som tar hele spennet, kreve enormt store sperredimensjoner, så fremt sperrene ikke kan understøttes på midten. Men det vil ofte være upraktisk å ha en søylerekke midt i garasjen, selv om den er ment for to biler i bredden.

Da vil de fleste heller velge å montere en solid limtredrager som halverer spennet på sperrene. Men husk da at limtredragere må ha solid understøttelse i begge ender, det vil si at en stolpe må overføre den store tyngden direkte ned i fundamentet. I noen tilfeller kan det bety at garasjen bør ha to porter for at det skal kunne være en bærende søyle mellom.

Ofte vil et saltak (mønetak) og takstoler da være en god og estetisk riktig løsning i stedet. Aktuelle takstolutforminger er vanlig saltakstol, også kalt W-takstol, loftsromtakstol, også kalt A-takstol og frittbærende trekantrammer. A-takstoler greier spenn på cirka 10 meter, W-takstoler kan greie spenn på cirka 12 meter, mens frittbærende trekantrammer ikke greier mer enn en sperrekonstruksjon.

Hva kan gjøres hvis spennet er stort?

Den største normale spennvidden for sperrer er opptil 5 meter, mer eller mindre – blant annet avhengig av stedets snølast. C24 tåler cirka 10 % lengre spenn enn C18, altså ikke mye. Limtre gir mulighet for lengre sperrer enn heltre, men dimensjonene blir voldsomme.

Det er også mulig å beregne hva du kan oppnå ved å minske avstanden (C) mellom sperrene til mindre enn standardavstanden på 60 cm. Men da behøves forsterkning av toppsvillene fordi kreftene ikke lar seg overføre direkte ned i stenderne som vanligvis står med senteravstand 60 cm.

Hvis spennet er stort, bør du heller vurdere å sørge for å ha en søyle på midten – eller å bruke takstoler.

Styrke og stivhet

Når en ingeniør skal beregne konstruksjoner, beregner han først dimensjonen ut fra styrken, deretter ut fra stivheten. Stivheten er den akseptable nedbøyingen av for eksempel en belastet sperre. Det er oftest stivheten som avgjør dimensjonen, fordi bæreevnen oppnås før stivheten er akseptabel.

Dimensjon taksperrer

Dette er en bygning (carport) med stolper foran og en vegg med bindingsverk bakerst. (L) er spennvidden mellom toppsvillene. (C) er sperreavstanden fra midten til midten, og den er vanligvis 60 cm.

Sperren skal stå riktig vei

Sperren skal stå på høykant. Så kort kan det sies. Når vi ikke kan legge den ned, for eksempel for å spare på plassen, kommer det av at styrken i sperren i svært stor grad avhenger av at den er snudd riktig, altså på høykant.

Står sperren på høykant, har den sin fulle styrke. Er den på for eksempel 48 x 98 mm, er styrken når den står på høykant ikke bare dobbelt, men fire ganger så stor som hvis den ligger. Det er altså bare en måte å snu den på: Opp å stå.

PÅ HØYKANT

Snudd slik har sperren sin fulle styrke, og kan bære et tak.

LIGGENDE

På denne måten forsvinner mesteparten av styrken i sperren. Nå kan den ikke bære, men vil bøye seg.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Tre