Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Velg de riktige sperrene

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Når du bygger garasje, carport, uthus eller andre småhus, trenger du hjelp til å beregne dimensjonene på sperrene. Her får du hjelp til planleggingen.

72779_NO_D_12_2007_1_3.jpg

Gjør det selv-folk kan alltids klare å bygge en carport, et uthus, en garasje eller ei gjestehytte selv. Men for mange melder det seg noen spørsmål når de kommer til takkonstruksjonen. For hvor kraftige skal sperrene egentlig være for å kunne klare det spennet vi har tenkt oss?

Vi kan ikke utdanne deg til ingeniør på disse få sidene. Men vi kan gi deg et praktisk redskap i form av tabeller som du kan gå inn i. Velg ønsket spenn for sperrene og avles dimensjonen direkte. Her omtaler vi bare enkle sperrer på pulttak, ikke valmede tak, og berører bare overflatisk andre mer innviklede sperrekonstruksjoner - og takstoler. Er du interessert i disse, kan du ofte finne opplysninger på nett sidene til takstolfabrikkene.

Viten om tre og styrke

Til sperrer bruker vi dimensjoner der høyden er minst det dobbelte av bredden. På den måten utnytter vi materialenes styrke best mulig. Se også avsnittet om konstruksjonsvirkets styrke på motstående side. C18 er en god kvalitet.

Sperra skal stå riktig vei

Sperra skal stå på høykant. Så kort kan det sies. Når vi ikke kan legge den ned, for eksempel for å spare på plassen, kommer det av at styrken i sperra i svært stor grad avhenger av at den er snudd riktig, altså på høykant.

Står sperra på høykant, har den sin fulle styrke. Er den på for eksempel 48 x 98 mm, er styrken når det står på høykant, ikke bare dobbelt, men fire ganger så stor som hvis den ligger. Det er altså bare en måte å snu den på: Opp å stå.

PÅ HØYKANT
Snudd slik har sperra sin fulle styrke og kan bære et tak.

LIGGENDE
På denne måten forsvinner mesteparten av styrken i sperra. Nå kan den ikke bære, men vil bøye seg.

C angir nå styrken

Konstruksjonsvirkets styrke, dvs. kvaliteten som velges ved sortering, ble tidligere angitt med T og et tall (vanlig konstruksjonsmaterialer var T18, T 24 var bedre). Danskene har sin K. Internasjonalt samarbeid gjør at man har gått sammen om nye regler. T18 blir dermed C18. I dimensjonstabellene i denne artikkelen, tas det utgangspunkt i C18/C24.

I praksis skal materialene være stemplet, for eksempel «C18».

Ignorerer du denne viten og bare kjøper de materialene du bys, risikerer du i beste fall at sperrene begynner å bøye seg. I tillegg til kvister, teller også vekten på materialene eller tettheten mellom årringene, så bruk øynene når du plukker ut materialer.

Slik finner du de riktige dimensjonene

Det er seks faktorer som spiller sammen og avgjør om sperrekonstruksjonen blir sterk nok: Takhelling, spennvidde, materialkvalitet, egenvekt av taket, snølast og sperredimensjon.

Tabellene nederst på siden bruker du slik: Ta utgangspunkt i hvilken takhel-ning du vil ha - under eller over 30 grader. Dermed kan du velge tabell.

Snølast teller mye
Deretter velger du den snølasten det skal tas hensyn til der du skal bygge («dimensjonerende snølast»). Snølasten på stedet får du vite hos kommunens byggesakskontor eller på www.snofangerkroken.no som angir dimensjonerende snølast kommune for kommune.

Hvis du ikke opererer i yttergrensene for spennvidde velger du materialstyrkeklasse C18, alternativt C24 nedenfor. Til slutt leter du deg nedover i spalten til du finner spennvidden for bjelkene på bygningen du skal konstruere. Hvis du finner den, vil du til venstre kunne se hvilke dimensjoner sperrene skal ha, hvis spennvidden ikke er for stor. Husk at det du finner i tabellen er minimumstall.

Hvis spennvidden er for stor og derfor ikke finnes i tabellen, må du revurdere spennet eller vurdere en takstolkonstruk-sjonsmåte for å greie spennet. På tegningene ser du hva vi her forstår med sperrenes spennvidde (L - som altså er kortere enn selve sperrene) og hva som menes med sperreav stand (C).

Du skal selvsagt også være klar over at det ikke er nok at taket holder. Det skal også holdes oppe. Derfor må også resten av konstruksjonen utføres solid og riktig. Et viktig poeng er f.eks. å overføre tyngden fra taket til stendere og stolper. Husk utveksling over et eventuelt vindu. Platekledning under panel eller skråavstiver i tre eller stål brukes for å avstive veggkonstruksjonene mot vind.

Tenk forankring i tilfelle vind
Vind kan løfte tak, spesielt når konstruksjonen er lett og det brukes lett taktekking som plater - og hvis vinden kommer inn-under, som på en carport. Derfor er det fornuftig å bruke spikerplatebeslag. Det finnes vridde beslag som egner seg for å spikre inn i taksperrer eller takstoler og inn i toppsvilla. Husk også å forankre bunnsvilla ned i fundamentet.

Eksempel på bruk av tabellene
Du vil bygge et isolert skjul på vel 4 x 4 meter, der spennet blir 4 meter. Når takhelningen er under 30 grader, velger du venstre tabell. Er oppgitt snølast 4 kN/m2 der du skal bygge, og du bruker vanlig trelast (C18), finner du at når spennvidden er 4 meter, må sperrene være 73 x 223 mm.

Spennvidden (L) på taksperrene er avstanden fra A til B mellom de to understøttelsene, målt vannrett. Selve sperrene er vanligvis lengre, med utstikk på en eller to sider, som kan være inntil 1,5 ganger sperrehøyden.

Taksperrer for takvinkel 0 til 30 grader

Gjelder tak med sperrer cc 600 mm, egenlast 1,0 kN/m2, dvs.tak stein, snøfangere. Horisontalt takutstikk maks. 1,5 ganger sperrehøyden.

Logg inn kjøp tilgang

Taksperrer for takvinkel 30 til 45 grader

Gjelder tak med sperrer cc 600 mm, egenlast 1,0 kN/m2, dvs.tak stein, snøfangere. Horisontalt takutstikk maks. 1,5 ganger sperrehøyden.

Logg inn kjøp tilgang

Hva kan gjøres hvis spennet er stort?

Den største normale spennvidde for sperrer er opp til 4 meter, mer eller mindre - bl.a. avhengig av stedets snølast. C24 tåler ca. 10 % lengre spenn enn C18, altså ikke mye. Limtre gir mulighet for lengre sperrer enn heltre, men dimensjonene blir voldsomme. Det er også mulig å beregne hva du kan oppnå ved å minske avstanden C mellom sperrene til mindre enn standardavstanden 60 cm. Men da behøves forsterkning av toppsvillene fordi kreftene ikke lar seg overføre direkte ned i stenderne som vanligvis står med senteravstand 60 cm. Hvis spennet er stort bør du heller vurdere å sørge for å ha en søyle f.eks. på midten - eller å bruke takstoler.

Styrke og stivhet
Når en ingeniør skal beregne konstruksjoner, beregner han først dimensjonen ut fra styrken, deretter ut fra stivheten. Stivheten er den akseptable nedbøyingen av f.eks. ei belastet sperre. Det er oftest stivheten som avgjør dimensjonen fordi bæreevnen oppnås før stivheten er akseptabel.

Dette er en bygning (carport) med stolper bakerst og en vegg med bindingsverk framme. Ler spennvidden mellom toppsvillene. C er sperreavstanden fra midten til midten, og den er vanligvis 60 cm.

Nar sperrer ikke gir nok spennvidde, velg takstol

Takstoler trenger ikke nødvendigvis produseres på fabrikk, selv om det er mest vanlig. De kan også framstilles på byggeplassen. Med takstoler oppnås stor stivhet i konstruksjonen ved å bruke høyde.

På en garasje som f.eks. er 6 x 6 meter, ville et pulttak med sperrer i heltre som tar hele spennet, kreve enormt store sperredimensjoner, så fremt sperrene ikke kan understøttes på midten. Men det vil ofte være upraktisk å ha ei søylerekke midt i garasjen, selv om den er ment for to biler i bredden.

Da vil de fleste heller velge å montere en solid limtredrager som halverer spennet på sperrene. Men husk da at limtredragere må ha solid understøttelse i begge ender, det vil si at en stolpe må overføre den store tyngden direkte til fundamentet. I noen tilfeller kan det bety at garasjen bør ha to porter for at det skal kunne være en bærende søyle mellom. Ofte vil et saltak (mønetak) og takstoler være en god og estetisk riktig løsning.

Aktuelle takstolutformingene er:

  • Vanlig saltakstol også kalt W-takstol
  • Loft(rom)takstol, også kalt A-takstol
  • Frittbærende trekantrammer

Frittbærende trekantrammer, omtales i SINTEF Byggforsks byggdetaljblad 525.835 «Takstoler av tre for små spenn til framstilling på byggeplass». Vær oppmerksom på at trekant rammer ikke tåler lenger spenn enn en ren sperrekonstruksjon, dvs. i beste fall spenn på 4,2 meter når snølasten ikke er for stor.

A-takstoler greier spenn på 10 meter. W-takstoler kan greie spenn på opptil 12 meter. Detaljer om utførelsen finnes bl.a. i SINTEF Byggforsks byggdetaljblad A525.831 «Fabrikkfamstilte tak stoler og andre fagverkskonstruksjoner av tre». Bladet har ikke tabeller, så du trenger en fagperson til å beregne konstruksjonen.

Sperrer kan få sko

Da dette terrassetaket ble laget, mente huseieren å gjøre det veldig skikkelig. Sperrene tok jo så stor plass når de sto på høykant, og da ble jo konstruksjonen unødig høy. Derfor la han dem ned. At det var en dårlig idé, oppdaget han for sent.

Taket «henger». Sperrene ligger - feil - og har dermed slett ikke styrken som er nødvendig for å bære taket. Hva nå?

Vi tilpasser de nye sperrene slik at de kan hvile på høykant i en bjelke sko. På denne måten tar sperrene mindre plass enn om vi skulle montert dem på en bjelke.

Bjelkeskoene skrus fast til bjelken. Løsningen gjør konstruksjonen sterk, uten at den samlet blir høy og klossete som hvis sperrene monteres oppå bjelken. Sørg for at anleggflaten er tilpasset helningen på bjelkeskoens bunn.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Artikkel (abonnement): Velg de riktige sperrene
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake