Når tre blir sterkere enn tre

Et tynt bord som er skåret ut av en trestamme er lett å knekke.

Det er helt enkelt ikke særlig sterkt.

Men hvis du i stedet skreller en trestokk i veldig tynne lag og deretter limer lagene sammen på kryss og tvers, får du en like tynn men mye, mye sterkere plate – øker du i tillegg tykkelsen litt, kan platen faktisk bli skuddsikker.

Tør du å stå på et 12 mm tykt bord som er spent ut flere meter over bakken?

De fleste vil nok være skeptiske - men hvis vi erstatter bordet med en 12 mm tykk plate av kryssfinér, vil de fleste tømrere uten problemer stå på den.

For selv med 60 cm mellom taksperrene kan en 12 mm kryssfinérplate bære et tak og vekten av en håndverker.

Styrken ligger i at flere tynne lag tre limes sammen, slik at fibrene skiftvis vender den ene og den andre retningen.

Og ved å velge hvilken type tre som skal brukes i de ytterste lagene, kan kryssfinérplaten skifte utseende, avhengig av hva platen skal brukes til.

Hvis du noensinne tviler på kryss-finérens styrke, skal du vite at man i de litt mer spesialiserte delene av trebransjen faktisk lager skudd- og brannsikre kryssfinérplater som bare er 30 mm tykke.

Tretypen avgjør styrke og utseende

Kryssfinér kan lages av mange typer tre. I Norden bruker vi mest gran, furu, poppel og bjørk, men rundt omkring i verden lages det av lokalt tre, for eksempel douglasgran eller tropiske sorter. De ytterste, synlige lagene bestemmer platens utseende. Bjørkekryssfinér og douglasfinér er populært når overflaten skal synes, for eksempel på umalte møbler. Ofte er de innerste lagene av billigere tre. De synes uansett ikke.

Slik beskrives kvaliteten

Kvaliteten på kryssfinér betegnes med mange forskjellige bokstaver, og det er ikke helt enkelt å bli klok på dem. Vi hjelper deg på vei.

Kvaliteten betegnes ut fra hvordan overflaten fremstår, om det er kvister eller sprekker og hvordan disse opptrer på platene. Det beskrives slik:

A: Knivskåret finer uten defekter.

B: Hel og pusset overflate. Mindre, friske kvister.

S: Hel og pusset overflate. Frisk kvist og fargevariasjoner.

BB: Noen få åpne feil er tillatt. Vanligvis hel og reparert overflate.

Cp: Frisk kvist maks. 35 mm, åpne hull maks. 6 mm, sprekker maks. 3 mm brede.

C: Kvister og kvisthull maks. 35 mm, sprekker maks. 12 mm brede.

CC: Kvister og kvisthull maks. 35 mm, sprekker maks. 12 mm brede og maks. 15 % av platens lengde. Fargevariasjoner er tillatt.

D: Kvist maks. 60 mm og kvisthull maks. 40 mm, sprekker maks. 15 mm brede.

X: Bakside. Større feil tillatt. Ingen krav til overflaten.

WG: Bakside. Åpne feil er tillatt. Misfarging og gjennompuss er tillatt.

Kilde: Byggform

Noen tekniske begrep

DM.R.-lim: Fuktresistent lim til bruk i produksjon av interiørkryssfiner. Limet tåler 37 grader i 3 timer og deretter nedkjøling til romtemperatur.

W.B.P.-lim: Lim til bruk i produksjon av eksteriørkryssfiner. Limet tåler koking i 24-72 timer, deretter nedkjøling til romtemperatur.

Combi: Type oppbygning av kryssfinér. Det brukes kun to forskjellige tresorter i combi, for eksempel bjørk og gran. De to ytterste finérlagene på hver side av platen er for eksempel bjørk. Deretter vekselsvis gran og bjørk.

Speilcombi: Dette blir også kalt Combi Mirror eller “falsk combi”, og er bygget opp av to tresorter. Det ytterste finérlaget på hver side av platen er for eksempel bjørk. Deretter vekselsvis poppel og bjørk.

Twin: Det brukes to forskjellige tresorter i twin, for eksempel bjørk og poppel. Ytterlagene er for eksempel bjørk, deretter poppel i alle innvendige lag.

Densitet: Tettheten av treverket i platen. Regnes ut i forhold til hvor mange kilo én kubikkmeter plater veier. Indikerer platens vekt og tetthet.

Kilde: Byggform