Nytt tak eller gi det gamle 10 år til?

Et tak kan holde i mange år. Men når er det tid for å kaste inn håndkleet og erstatte det gamle taket med et nytt – og når kan du utsette kostnaden og gi taket noen flere år å leve i?

Hvor mye lenger kan taket på huset ditt egentlig holde før regn- og smeltevann begynner å piple inn gjennom hull og sprekker? Hvis du vet når taket er lagt, og hvilken type takbelegning det er snakk om, kan du enkelt finne takets forventede levetid. Den kan være alt fra 35 til 100 år, avhengig av om taket er kledd med for eksempel fibersement eller skifer.

Men det er selvfølgelig ikke fullt så enkelt, for “forventet levetid” er jo bare en statistisk betraktning. Taket ditt kan være mer slitt enn gjennomsnittet, og da må det kanskje skiftes nå. Eller det kan – sannsynligvis – få litt lenger levetid, selv om det på papiret er på overtid.

Her tar vi utgangspunkt i det siste: at taket ditt med litt hjelp kan leve enda 10 år til, slik at du kan utsette den uunngåelige kostnaden.

Hvis du har vært flink til jevnlig å sjekke takets tilstand og fikse feil og mangler, så er du godt forberedt. Har du latt det stå til i årevis, blir oppgaven større, og risikoen for fiasko litt nærmere. Men selv da kan det gjerne hende at du kan gi taket ditt 10 år ekstra.

Begrep du skal du kjenne

Før vi kan snakke om taket ditt, skal vi være enige om hva som er hva. Det finnes nemlig mange faguttrykk når vi beveger oss opp på taket til huset.

Her kan du se de viktigste delene du skal kjenne til før du kan gjøre en taksjekk og sikre taket ditt en litt lenger levetid.

  1. Gradrenne: I vinkelen mellom to takflater sørger gradrenner for å lede vannet ned i takrennen. I vinklen mellem to tagflader sørger skotrender for at lede vandet ned i tagrenden.
  2. Møne: Toppen av taket, som stenger der de to takflatene møtes. Mønet er spesielt utsatt for vær og vind.
  3. Inndekking: Rundt gjennomføringer som takhatter til utlufting eller en skorstein, sitter det inndekkinger av metall eller kunststoff.
  4. Kantbord: Langs takfoten sitter kantbordene. Takrennene er som oftest festet til kantbordene med rennekroker.
  5. Undertak: For å sikre et tett tak skal du ha et undertak. Det kan være av plater eller bord med belegg oppå, eller en kunststoffduk.
  6. Vindskier: I endene på taket sitter vindskiene og sørger for å holde regn og snø ute. Vindskier av tre vil på grunn av plasseringen ha en begrenset levetid.

Betongstein

Her kan du lese mer om betongtakstein. Vi viser også hvordan du skifter en mønestein.

Betongtakstein er en etterligning av klassiske tegltakstein i brent leire, bare støpt i betong. Betongen gjør steinene billigere – dog er forventningen til takets levetid halvert til cirka 50 år.

Betongtakstein er tunge, men i dag kan du kjøpe betongtakstein i en lettvektsutgave, som kan bæres av lettere takkonstruksjoner, for eksempel der det tidligere har ligget et fibersementtak.

Et betongtak er slitesterkt, men steinene kan knekke eller sprekke, og de blir svakere med tiden. Den beste måten å forlenge levetiden på, er ved å holde øye med og utbedre skader. Du kan også rense og male taket hvis det ser slitt ut. Det endrer ikke på takets holdbarhet eller levetid, men det kan gjøre at du kan tolerere å se på det gamle taket i ytterligere ti år, hvis det rent konstruksjonsmessig kan holde så lenge.

FAKTA:

  • Består av en betongblanding som er støpt i former. De fleste typene etterligner klassiske teglsteiner.
  • En del tyngre enn teglstein. Kan kreve ekstra understøtting av takkonstruksjonen hvis du skifter fra et lettere tak. Fås dog også i lettere utgaver.
  • Betongstein er en mye brukt takbelegning på norske eneboliger.

Slik skifter du en mønestein

Mønesteinene på toppen av taket må tåle både vind, regn, snø og hagl. Derfor er det stor slitasje på mønestein og en risiko for at de sprekker.

Hvis du kan komme trygt opp på toppen av taket, er steinene heldigvis nokså enkle å skifte. På dette taket er de holdt fast med klips supplert med taklim.

1

Mønesteinene er spesielt utsatt for vær og vind, ettersom de sitter på toppen av taket. De er samtidig helt avgjørende for takets tetthet. Sprekker de eller blir ødelagt på annet vis, skal de derfor skiftes straks.

2

Legg taklim på nabosteinen. Limet skal plasseres slik at den nye steinen kan legges fast i limet.

3

Press inn steinen under klipsen. I den andre enden sitter den fast på lignende vis.

Takbelegg

Her kan du lese mer om takbelegg. Vi viser også hvordan du lapper hull i takshingel.

Polyesterfibre og asfalt (bitumen) er ingrediensene i takbelegg, som er en ofte undervurdert takbelegning. Et riktig oppbygget tak med takbelegg i to lag, kan fint holde i 50 år.

Hvis du synes at en jevn, grå belegning er litt kjedelig, er takshingel et godt alternativ. Det skaper litt mer liv og variasjon i takflaten.

Når det blir utettheter i et takbelegg, er det oftest rundt inndekkinger til piper, ventilasjonskanaler eller takvinduer. Her kan takbelegget slippe taket, slik at det kan sive inn regn. Derfor er det her du skal holde et spesielt godt øye med tilstanden til taket.

Hull i selve takflaten vil også kunne oppstå ved skader i forbindelse med ferdsel eller arbeid på taket. Slike hull er enkle å lappe, uansett om det er et jevnt takbelegg eller takshingel.

FAKTA:

  • Takbelegg er en sterk blanding av en polyesterduk og et asfaltbelegg med små stein oppå.
  • Fås i flere farger, typisk svart, grå og rød, og på rull eller som shingel.
  • Takbelegg kan legges i to lag, underbelegg og overbelegg, for ekstra styrke og beskyttelse. Underbelegg er alltid på rull, mens overbelegg også kan være shingel.

Slik lapper du takshingel

Blir det hull i takshingel, må du lage en lappeløsning.

Shingel legges normalt i sammenhengende lengder, men skal du bare erstatte én av tungerne, må du skjære den ut og erstatte den med en lapp du har skåret ut av takbelegg.

Limet på den gamle løsnes med en varmepistol, og den nye lappen limes fast med taklim.

1

Varm opp den overliggende lappen med en kraftig varmepistol, slik at den kan løsnes med en malerpinne eller lignende.

2

Legg en ny lapp oppå den skadede. Skjær langs kanten av den nye lappen, slik at du kan trekke den skadede lappen løs. Skjær kun i det øverste laget (shingel-laget).

3

Legg den nye lappen på plass. Under den er det lagt taklim. Når den er lagt, legger du taklim under kanten av den overliggende lappen. Du kan med fordel legge et bord oppå og slå litt med en hammer.

Stål

Her kan du lese mer om ståltak. Vi viser også hvordan du renser og maler et ståltak.

Ståltak i flate, falsede plater er ikke så vanlig å se på tak rundt om. Men faktisk finnes det mange ståltak på hus. Platene ser bare ut som noe annet.

En av de mest kjente er fra produsenten Decra, som blant annet lager takplater med “taksteinutseende”. Andre produsenter lager lange bølge- eller trapesplater av stål.

Et ståltak kan tåle mye uten at det ødelegges. Men i motsetning til på for eksempel forskjellige takstein, kan ståltak få problemer hvis det vokser mose og alger på platene. Det kan nemlig gjøre at overflaten på platene skades. Så mens mose og alger på de fleste taktyper kun er et kosmetisk problem, bør det renses jevnlig vekk fra ståltaket.

Noen typer ståltakplater kan også males hvis de er blitt gamle og stygge å se på.

FAKTA:

  • Ståltak består typisk av stål med en sterk overflate (coating).
  • Kan i prinsippet lages i en hvilken som helst farge, men ses oftest i klassiske farger som svart og rød.
  • Ståltak kan brukes oppå eksisterende gamle tak man ikke ønsker å fjerne.

Slik renser og maler du et ståltak

Glatte ståltakplater, som etter mange år har mistet hele eller deler av overflatebehandlingen sin, kan friskes opp med ny maling. Hvis platene har begynt å ruste, bør rusten fjernes før du maler platene.

1

Vask taket grundig med en børste. I spannet er det en blanding av vann og algefjerner. Følg anvisningene på emballasjen. Noen produkter skal sitte og virke i noen minutter.

2

Mal taket med en metallmaling som er egnet til stål utendørs. Malingen gir stål­platene en ny, beskyttende overflate.

Teglstein

Her kan du lese mer om taktegl. Vi viser også hvordan du skifter en teglstein.

Teglstein har i flere hundre år prydet hustakene våre. Og tegl har vist seg å være veldig langtidsholdbart i forhold til andre materialer.

Normalt vurderer man at et tegltak kan holde i 100 år, men eksperter i bygningsbevaring sier at kvalitetsteglstein fint kan legges om igjen etter 100 år, når de typisk har forskyvet seg litt på taket og ser rufsete ut. Da kan det ofte være ytterligere 100 års levetid i de fleste av de gamle steinene.

Sørger du for fortløpende å bytte ut teglstein med sprekker, stein som er skadet i uvær eller steiner som er ødelagt på annet vis, kan du utsette tidspunktet for når taket må legges om eller byttes ut. For et tegltak kan det være mange år du kan utsette jobben med et nytt tak, kun ved å være oppmerksom – særlig etter kraftig uvær.

FAKTA:

  • Laget av leire som formes og brennes.
  • Fås som vingetakstein og falstakstein. Vingetakstein er den eldste typen, som har litt mer “schwung” enn falstakstein.
  • Et nylagt tegltak skal ha et undertak, ettersom teglsteinene ikke tetter takflaten 100 prosent.

Slik skifter du en teglstein

Hvis en teglstein er sprukket eller knekt, skal den skiftes raskest mulig, før et kraftig regnvær sender inn vann under taksteinene. Det kan nemlig ende med store og dyre skader. Heldigvis kan du med litt forsiktighet lirke ut steinen og få på plass en ny.

På et gammelt tak er det penest hvis du kan finne en brukt teglstein som erstatning.

1

Løft steinene som ligger rundt. Normalt vil steinen til venstre ligge over steinen som skal skiftes. Også rekken over må løftes og kiles opp, slik at du kan komme til for å løfte opp den skadede steinen.

2

Legg inn en ny stein. Den skal dyttes inn slik at den legges over lekten under rekken over, og den skal lirkes inn under den løftede steinen til venstre.

3

Legg steinene på plass når du har fjernet kilene. Ofte vil de ligge litt skjevt og må vrikkes til alle sammenføyninger faller pent på plass igjen.

Skifer

Her kan du lese mer om takskifer. Vi viser også hvordan du skifter en skiferstein.

Skifertak fås i to varianter: naturskifer og kunstskifer (fibersement).

Naturskifer har en meget lang holdbarhet, som fint kan overstige 100 år. Platene har et markant naturlig utseende. Kunstskifer har en levetid som er under halvparten så lang, og uttrykket på taket er mye mer ensartet og jevnt.

Begge typer er i prinsippet vanntette belegninger, men det er alltid smart å ha et undertak på alle typer bygg, for å unngå snøføyk og inntrenging av vann.

Skifer kan rengjøres for alger og mose, men krever ellers kun utskifting av plater som er knekt eller sprukket.

Fakta

  • Naturskifer består av tynne skiver skifer. Skifer deler seg naturlig i tynne lag når det kløyves. Plater av naturskifer vil alltid være litt ujevne.
  • Kunstskifer består av fibersement som støpes og stanses i plater. Den mest vanlige typen er helt glatt.
  • Naturskifer fås i flere fargenyanser. Kunstskifer produseres i flere farger.

Slik skifter du en skiferplate

Skiferplater ser forholdsvis små ut når de er lagt. Men i virkeligheten er det snakk om ganske store, overlappende plater.

Derfor er det en utfordring å fjerne en skadet plate, som ligger under de andre. Hemmeligheten er en spesiell spikeruttrekker, som du må kjøpe. I tillegg må den nye platen skrus fast.

1

Den knekte platen ligger under de omkringliggende platene, som er markert med gult. Platen sitter fast med to skjulte spiker (gule prikker).

2

Trekk ut spikerne. Det krever en spesiell spikeruttrekker til skifer.

3

Dytt inn en ny skiferplate der den gamle lå. Kloss de omkringliggende platene litt opp for å lage plass.

4

Forbor, og skru en takskrue i platen og ned i lekten under. Du må bruke skruer, fordi du ikke kommer til for å erstatte de skjulte spikerne.

Fibersement

Her kan du lese mer om fibersement. Vi viser også hvordan du skifter en skadet fibersementplate.

Det ble brukt mye såkalte eternittakplater i Norge fra 1940-tallet og frem til midten av 80-årene. De inneholdt asbestfibre, som styrket platene. Fra 1985 ble det forbudt å bruke den kreftfremkallende asbesten i platene. Siden da har plater av fibersement vært asbestfrie.

Platene har en lang levetid. Men akkurat som med alle andre taktyper, blir de etter hvert belagt med alger og mose. Det har ingen beviselig betydning for holdbarheten, selv om flere takmalerfirmaer sier det motsatte. Men blir du lei av å se på et slitent tak, kan du forlenge takplatenes pene utseende med en rensing og påfølgende maling.

En jevnlig gjennomgang, for eksempel hvert annet år, der du ser over hele taket for skader, kan til gjengjeld sikre deg et tett tak i flere år. Ofte også flere enn de estimerte 35 årene.

Fakta:

  • Moderne fibersementplater inneholder ikke asbest, slik de såkalte eternittplatene gjorde tidligere.
  • Fås i utallige farger og forskjellige bueformer.
  • Plater produsert før 1985 inneholder asbest, og krever spesielle forholdsregler ved både håndtering og avskaffelse.

Slik skifter du en skadet fibersementplate

Takplater av fibersement er lagt slik at de overlapper hverandre. Med litt forsiktighet kan du likevel skru løs en plate og lirke den ut, slik at du kan komme til for å erstatte den med en ny.

Den nye platen skal ha fjernet et hjørne, slik at den blir lik den gamle platen. Deretter kan den legges riktig på plass og skrus fast.

1

Den gamle takplaten lirkes ut og fjernes. Først er skruene som holder platen på plass løsnet.

2

Legg den gamle takplaten oppå den nye, som skal erstatte den. Med en kniv eller vinkelsliper fjernes det ene hjørnet, fordi platen skal brukes midt på taket.

3

Dytt den nye takplaten på plass. Du kan eventuelt bruke en lekt til å løfte den litt, slik at den kan komme helt på plass og bli skrudd fast.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Tak