Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

17 tørre tips til terrassen

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Det er vannet som sliter på treterrassen; det vannet som blir liggende. Og du kan ikke holde det unna. Terrassens tilstand og levetid avhenger av at den raskt slipper ut vann og fukt. Derfor gir de 17 tipsene her terrassen et langt liv.

terrassetips

Terrasser av tre er ekstremt utsatt for vann og fukt. Deres sjanser for å klare seg i kampen mot vær og vind står og faller med at de bygges slik at de raskt leder vekk regnvannet.

Da kan de tørke i en fart, slik at sopp og råte ikke får mulighet til å gnage på treet. Det er umulig å unngå at terrassen blir våt. Gulvet vender opp mot himmelen, regn og snø blir liggende på de vannrette bordene, og den bærende oppbyggingen er utsatt både for vann ovenfra og sprut fra bakken på undersiden.

Derfor er det avgjørende å tenke på konstruktiv trebeskyttelse, altså på konstruksjonens evne til å holde treet så tørt som mulig når du planlegger og bygger utendørs gulv av tre. Ellers kan det første regnskyllet være innledningen til en rask og ubarmhjertig forvitring.

1. Forbor til skruene

Det beste er helt å unngå synlige skruer på oversiden av terrassen, men de synlige skruene uten propper er den letteste, den raskeste og den mest vanlige løsningen.

Velger du synlige skruer, skal du ta deg tid til å forbore og til å lage undersenking til hodet. Dermed unngår du at skruene river i stykker fibrene i treet og lager sprekker, slik at treet suger vann som en svamp. Hullet skal være så stort at skruen slutter tett i sidene.

Hodet skal ligge i plan med, eller litt over overflaten, aldri under. Står det en liten dam av vann oppå hver skrue, får de blottede fibrene alt for god tid til å suge det opp.

2. Luft mellom svill og vegg

Ofte er en eller flere sider av treterrassen båret av en mur, vegg eller sokkel på en tilstøtende bygning. For å unngå at det samles fukt i overgangen, skal du flytte svillen litt ut fra underlaget når den monteres. Det kan du f.eks. gjøre med et par kraftige skiver eller 4-6 lag murpapp bak skruen som holder svillen.

3. Mal før du monterer

Skal terrassen din ha en farge eller på annen måte overflatebehandles, bør du male kanter, undersider og andre steder det er vanskelig å komme til, før du setter fast bordene. Ikke bare fordi det ser pent ut når alle flater er like. Treet har også best av å få samme behandling overalt, det gir like vilkår for å ta opp og avgi fukt fra omgivelsene.

4. Velg en god tresort i en god kvalitet

Tresorten er helt avgjørende for terrassens holdbarhet, fordi det aller meste av treet ligger vannrett og jevnlig er drivende vått. Utover tresortens evne til å motstå råte og sopp, har impregneringen og kvaliteten av det enkelte trestykket stor betydning.

Trykkimpregnert furu er det vanligste valget i Norge. Når det gjelder de grønne terrassene av trykk-impregneret tre, er det ikke bare treets naturlige evne til å motstå råte og sopp, men også trykkimpregneringen som avgjør holdbarheten. Godt tre med god impregnering kan fint holde i 30 år.

Gran er også en mulighet, men skal det holde like lenge som de grønne furu-bordene, skal du velge en impregnert utgave. Impregnert gran koster mer enn furu, til gjengjeld er impregneringen skånsom mot miljøet, du slipper den grønne fargen, og holdbarheten skal være fullt på høyde.

Lerketre er fra naturens side godt beskyttet. Likevel skal du unngå lerk til terrassegulvet. Bortsett fra de kanskje eksklusive kvalitetene, har lerk en tendens til å vri seg, sprekke og flise seg opp. Det gjør at treet holder på vannet og fort blir misfarget og glatt av sopp - i tillegg til at bordene kan gi deg fliser under føttene.

Tropiske tresorter som teak, bangkirai, jatoba og ipé spenner over store prisforskjeller, forskjeller i utseende og på måten treet får patina. Felles er mørk farge og hard ved, som fra naturens side kan holde minst 40-50 år.

6. Beskytt stolpeendene

Du kjenner det fra gjerdet. En stolpe som vender endeveden rett opp i været, er sårbar for nedbør, og skal beskyttes. Det samme gjelder selv om stolpen står litt anonymt nede under terrassen, der vannet også kommer gjennom.

På gjerdet beskyttes endene med en “hatt” eller et skrått snitt. Det kan du sjelden når stolpen helt eller delvis skal bære en tilfarer, svill eller en bjelke. I stedet kan du beskytte endeveden med et stykke takpapp, eller for eksempel lukke endeveden med et vannfast lim eller en vannfast fugemasse.

7. Plastføtter sikrer at vannet kan slippe ut

Når du vil legge en treterrasse oppå en gammel steinterrasse, eller bruker steinheller som punktunderstøtting, kan du kjøpe noen smarte plastføtter til å legge bjelkene på.

Plastføttene har en kilefunksjon, som gjør det lett å justere høyden. Men like viktig er det at plastføttene er utformet slik at vann og fukt ikke fanges mellom dem og treverket; de holder den bærende konstruksjonen løftet fra underlaget.

8. Lenge leve kompositt

Den mest effektive beskyttelsen mot råte og sopp i dekket på terrassen, oppnår du med tregulv som i virkeligheten ikke er tre. Det finnes terrassebord som er laget av en blanding av trefibre og et plastmateriale, såkalte komposittbord. De fås i forskjellige farger, ofte med et mønster og struktur i overflaten. Bordene bearbeider du nesten som bord av tre, men de er tunge og formstabile, de kan ikke suge vann og de kan ikke råtne. De har derfor ubegrenset holdbarhet.

10. Avstand i alle skjøtene

De fleste husker på at terrassebordene vil bevege seg i bredden, og at regnvannet skal kunne slippe unna. Derfor legger de ikke bordene tett sammen, men holder 5-8 mm luft mellom langsidene.

Like viktig er det å holde avstand i endeskjøtene. Her handler det om å gi terrassen et langt liv. Endetreet suger vann langt raskere enn sidetre, men samtidig avgis også fukten raskere i endeveden.

5 mm luft sikrer at regnvannet ikke fanges mellom de sugende endeflatene - og gjør det lettere for fukten å slippe ut av treet.

11. Ventilasjon holder treet tørt nedenfra

De fleste terrasser ligger litt over bakkenivå, og det ser pent ut å lukke sidene. Men luften skal kunne passere inn under terrassen, slik at konstruksjonen og undersiden av terrassebordene ventileres. Sørg for 5-10 mm avstand mellom bordene i sidekledningen, og hold minst 5 cm avstand mot bakken.

12. Bruk beslag

Tømrerens beste skjøter ser bra ut, men under terrassen er det bedre å bruke metallbeslag. Du bryter ikke trykk-impregneringen mer enn høyst nødvendig, og der en tømrerskjøt nesten alltid skaper en fuktfelle som holder på vannet, gir beslag ofte litt avstand, slik at det uunngåelige regnvannet får mulighet til å komme vekk så treet kan tørke.

13. Terrassebordenes beste venner

Skruer ovenfra vil alltid skape et svakt punkt i terrassen, der vannet kan komme inn og forårsake råte og sopp.

En klassisk løsning er å lukke med propper av tre. Men enda bedre for treet er de beslagene i plast eller metall som griper tak i terrassegulvet fra undersiden. De finnes i flere typer, noen kun til bord med not, andre kan som dem på bildet settes på alle typer terrassebord. Beslaget skrus på undersiden av bordet, deretter stikkes den ene enden av beslaget inn under nabobordet, mens den andre enden skrus fast i underlaget. Utover å fjerne problemet med sårbare hull på oversiden, sikrer beslaget ventilasjon på undersiden, og det lar bordene bevege seg fritt i bredden.

14. God avstand mellom bordene

Når du lager deg et terrassegulv ute i det fri, skal bordene, i motsetning til gulvet inne i stua, ligge med en innbyrdes avstand på cirka 5 mm eller mer. Luften sikrer at vannet ikke blir fanget mellom to flater, og at bordene kan utvide seg (svelle) og trekke seg sammen (krympe) når luftfuktigheten endrer seg. Leggeavstanden kan variere fra 3 til 8 mm, avhengig av tresorten, årstiden og fuktinnholdet i treet på leggetidspunktet. Er treet ditt veldig fuktig når du bygger, vil det krympe. I så fall bør du legge bordene veldig tett.

15. Vend margsiden opp

Du skal vende bordene med margsiden opp. Terrassebordene ser som regel like ut på begge sider, men ofte er den ene siden vendt inn mot midten (margen) av treet, og den andre ut mot barken (yteveden). Hvis årringene “smiler” når du ser på enden av bordet, vender margsiden opp. Den motstår vann bedre. Hvis bordet krummes når det tørker, vil det bli slik at midten løfter seg når margsiden ligger opp.

16. Papp bremser fukten

Alle steder hvor treverket er understøttet, og det kan være risiko for oppstigende fukt, bør du isolere treet fra fukten med murpapp eller takpapp. Sørg for å forme og plassere pappen slik at vannet kan renne av, og slik at pappen ikke danner en dam som holder på vannet. Da blir effekten motsatt.

17. Tett overflaten med propper

Det er en stor jobb. Men har du ofret penger på en god kvalitet på terrassebordene, kan det lønne seg å investere tid i å gjemme alle skruer under propper, som du skjærer ut av tre. Ikke bare fordi det ser flott ut, men også fordi de limte proppene bevarer terrassen. De gjør overflaten tett og hindrer vann og fukt i å trenge ned rundt skruene.

Stavkirkene har holdt i nesten tusen år.

Lær av stavkirkene

Selv om avansert teknologi har gjort flytende trebeskyttelse veldig effektiv, er det gode råd å hente i historien. Og da snakker vi ikke om 10, 15 eller 20 års holdbarhet, men om mange hundre år. Ved et så langt liv handler det mye om måten treet er brukt på, altså om konstruktiv trebeskyttelse.

Stavkirkene våre er dekket av loddrett trekledning under bratte spontak med brede utstikk og skarpkantede møner. Fra topp til bunn er de konstruert til å lede vekk vann. De ble bygget av furu fra det 11. til det 14. århundre, behandles jevnlig med tretjære og er generelt fortsatt i veldig god form.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Artikkel (abonnement): 17 tørre tips til terrassen
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake