Uteplass på naturens premisser

Plassen som skal pyntes opp er tomtens styggeste, som er brukt som kompostområde de siste årene. Ryddingen gjøres manuelt, primært med trillebår og spade.

Mose og andre begroinger på berget spyles vekk med en høytrykksvasker. Vi bruker full kraft på vaskeren - her er det ingenting som kan spyles i stykker.

Berget er spylt rent, og vi har ryddet vekk gress og løsmasser, slik at vi kan fortsette arbeidet på det nakne berget og råjorden.

Kantene på de forskjllige flatene sikres med en kombinasjon av pukk, gamle skiferheller og jord lagt oppå hverandre. Pukken trilles inn med trillebåren, mens skiferhellene og jorden er gjenbruk etter rydding av plassen.

Det øverste laget i den enkle kantsikringen er jord. Jorden gir ekstra binding til pukken, som også holdes på plass av de tunge skiferhellene. Dette blir ikke kanter som tåler tung biltrafikk, men det er en god nok sikring til belastningen som blir her.

På toppen støper vi en kant av rund naturstein. Vi finner steiner som passer godt sammen. I tillegg skal de være noenlunde jevne i størrelsen.

Vi lager en forskaling for å støtte brosteinene som trappen skal bygges ut fra. Vi legger betong på berget i bunnen av forskalingen, med store brostein på toppen. Steinene skal flukte med belegningen over.

Forskalingen fjernes etter cirka et døgn. Deretter fyller vi opp med et bærelag og et settelag mot de faststøpte brosteinene, før vi legger nye brostein mot dem. Det gir oss en pen brosteinsflate på toppen av trappen.

Vi lager enda en forskaling. Den støtter betongen som legges under den øverste granittsteinen; altså det øverste stusstrinnet i trappen. Støpen avsluttes i en avstand tilsvarende steinens høyde fra toppen.

Vangene lages av to kansteiner i hver side, som settes sammen til to lange vanger. Den nederste delen i hver side må tilpasses mot berget på undersiden. Til det bruker vi en stor vinkelsliper med diamantkutteskive.

Vangene understøpes med betong, mens stusstrinnene forankres i hver side ned i berget. Forankringen er 12 mm kamstål, som bores ned i berget og inn i stusstrinnene fra undersiden.

Trinnflatene bygges opp med et bærelag av pukk nederst og et settelag av sand oppå, før brosteinene settes i to rekker. Vi bruker i tillegg en sementbasert fugemørtel mellom brosteinene.

Den ferdige trappen ”kles” inn med hvit hagesingel mot to av sidene til slutt. Dermed har vi en lekker inngang til den nye uteplassen fra resten av hagen.

Vi plukker steiner som passer sammen, og som i tillegg passer på det stedet de er ment å ligge. Steinene stables løst opp i små seksjoner om gangen.

Når vi er fornøyd med steinene, plukkes de ned igjen før de mures opp. Vi bruker en tørrmørtel som bare blandes ut med vann etter anvisningene på emballasjen.

Det er nøysomt arbeid å finne steiner som passer godt til hverandre. Det gjelder nemlig ikke å få altfor store fuger mellom de runde natursteinene.

Etter hvert som vi lærer teknikken, blir seksjonene vi stabler opp større og større. Her har vi lagt en løs rekke på cirka fire meter i tre høyder.

Etter at steinene er murt opp på plass, er det viktig at murmørtelen ikke tørker for raskt. Da kan den sprekke og bli svak. Er det tørt og varmt vær, skal du derfor fukte muren godt med vann jevnlig den første uken.

Hele fem forskjellige støttemurer lager vi på den nye uteplassen. I tillegg til at de sikrer kanter og skråninger, danner de en dekorativ innramming rundt de forskjellige flatene på plassen.

Vi sikrer dreneringen av de forskjellige flatene ved å grave renner flere steder. De fylles med pukk, før de til slutt dekkes av fiberduk og hagesingelen.

Flatene lages med fall vekk fra berget, slik at det ikke blir stående vann på dem når det regner. Fallet måles opp med snorer strukket opp i vater. To prosent fall er nok.

Sprekker i berget støpes igjen på de stedene det er fare for at det blir små bekker av vann som tar med seg skitt fra omgivelsene. Det hindrer også at singelen på toppen blir vasket vekk av regnvann.

Til slutt dekkes alle flater av hvit hagesingel. Den er levert i storsekk, og løftet inn med kran på området. Men den må likevel fordeles på de forskjellige flatene med en trillebår. Under hagesingelen legger vi en fiberduk, for å hindre ugress å gro opp fra undersiden.

Helt til slutt pyntes den nye uteplassen med grønne planter, møbler og lys. En skjemmende plass er nu forvandlet til nabolagets perle.