Slik fjerner du en bærende vegg

Å rive en bærende vegg er ikke noe du skal gjøre uten å ha tenkt deg godt om. Men om du tar tak i det på den riktige måten, kan du enkelt fjerne en bærende vegg.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
2 dage
Pris
6.000 kroner

Intro

Bærende eller ikke bærende vegg?

Når du vurderer å fjerne en vegg i huset ditt, er det første du skal finne ut av om det er en bærende vegg eller bare en skillevegg. Om veggen ikke er bærende, kan den være avstivende, altså være med på å sikre husets stabilitet.

En ikke-bærende og ikke-avstivende vegg kan du rive ned uten å få problemer. River du derimot en bærenede vegg, uten å erstatte det med noe annet som kan bære eller avstive, kan du få alvorlige problemer. Det kan føre til at du ødelegger huset i en så stor grad at det må store reparasjoner til, eller at det i aller verste fall faller sammen rundt deg.

Slik ser du om veggen er bærende

Nå tenker du kanskje: “Hvordan kan jeg se om veggen er en bærende vegg?” Du kan i noen tilfeller selv se om en vegg er bærende eller ikke. Men husk: er du det minste i tvil, skal du kontakte en fagmann før du setter i gang med sleggen. Det lønner seg å betale litt, i stedet for å ta sjansen på at det går bra.

Som en tommelfingerregel kan du regne med:

  • En avstivende eller bærende vegg er som regel mer enn 100 millimeter tykk.
  • En avstivende eller bærende vegg er ofte av murstein eller gass-/porebetong.
  • Hvis sperrer eller noe annet hviler på veggen, er den bærende og/eller avstivende. Du kan ofte se det under isolasjonen om du klatrer opp på loftet.
  • Hvis veggen er parallell med mønet, understøtter den ofte sperrer eller bjelkelag.

Slik foregår nedrivingen av en bærende vegg

Hvis du har konstatert at veggen du ønsker å rive ned er bærende, bør du kontakte en fagmann før du går videre. Du kan sannsynligvis gjøre som vi viser deg trinn for trinn i guiden her, men selv den beste guiden kan ikke ta høyde for alle de forhold som kan være gjeldende for din vegg. Før du setter i gang med å rive ned den bærende veggen, skal du ha den nye avstivingen klar. I vårt tilfelle skal en kraftig søyle og en jernbjelke bære det veggen inntil nå har holdt oppe. Og mens vi arbeider, må de avstivende “soldatene” klare jobben.

Tungt arbeid

Det krever mer enn en mann å få en solid jernbjelke løftet opp i takhøyde - så utover avstiving vil du få bruk for et heiseverk, for eksempel en kraftig talje. Og for å kunne håndtere alt dette, må du nok alliere deg med en makker eller to.

Forskalingsstøttene bærer etasjeskillet til den nye bjelken kan ta over vekta.

Ei kjedetalje hengt opp i bjelkelaget gjør det lett å løfte den tunge stålbjelken på plass.

Den gamle skilleveggen stivet av yttermuren - den oppgaven skal nå overtas av ei søyle som vi skjuler i et hulrom i muren.

Den gamle skilleveggen mellom kjøkkenet og stua er revet ned, og de røde metallsøylene har overtatt vekta av etasjeskillet. I ro og mak kan vi løfte den tunge jernbjelken på plass før vekta legges ned på den.

Den murte skilleveggen fortsetter bortover, og den legger vi den ene enden av den nye bjelken opp på.

Den kraftige jernbjelken flytter vekta av bjelkene i etasjeskillet ut til sidene, der den hviler på muren.

Skilleveggen fjernes, og det halvstore kjøkkenet og spisestua forvandles til et herlig stort allrom for matlaging, måltider og sosiale aktiviteter. For beboerne var oppgaven så naturlig at de gikk i gang med å fjerne veggen uten videre - men heldigvis kom en ingeniør innom og fikk gjort arbeidet og resultatet sikkert.

Veiledning

01
Midlertidig støtte 3 Trinn

1

Himlinga må understøttes før du fjerner en bærende vegg. Det er helt avgjørende - ikke bare for å unngå uhell under arbeidet, men også for at den nye konstruksjonen skal sitte helt riktig. Vi leier fire forskalingsstøtter som kan skrus opp.

2

Forskalingsstøttene skrus fast både oppe og nede. Vi setter dem ikke direkte mot gulvet og himlinga, men legger vannrette bjelker for å fordele trykket.
TIPS: Stolper av tre kan også brukes som støtter, men de er vanskeligere å få på plass.

3

Den gamle veggen bankes ned. Det støver og støyer, og støvmaske og vernebriller er nødvendige. Vi arbeider forsiktig slik at vi verken ødelegger den tynne skallmuren på innsiden av ytterveggen eller forlengelsen av skilleveggen.

02
Søylen reises 8 Trinn

Skilleveggen vi fjernet, fungerte også som avstiving av yttermuren. Den oppgaven anbefaler ingeniøren å overlate til en stålsøyle som skjules i yttermuren.

Søylen skjæres til av leverandøren som også sveiser fast plater på den slik at den kan festes i toppsvilla og grunnmuren, og slik at bjelken har ei flate å hvile på.

Søylen skjules inne i yttermuren - vi skjærer en åpning i den indre halv-steinsmuren slik at søylen blir stående i hulrommet der det ellers er isolasjon. Og så bygger vi opp igjen innerveggen.

1

Åpningen til søylen skjæres og hogges gjennom den innvendige skallmuren. Det er naturlig å bruke hammer og meisel, men ei bajonettsag med hardmetallblad er til god hjelp.

2

Plater av isolasjon plasseres opp mot yttermuren for å unngå at stålsøylen danner ei alt for kraftig kuldebru og samler kondens inne i muren. 30 mm polystyrén (isopor) - eller trykkfast mineral ull - er det minste du bør nøye deg med.

3

Søylen settes inn i muren. Det er en stor fordel å være to slik at den ene kan holde den loddrett (øverst presset inn mot isolasjonen og toppsvilla), mens den andre borer hull ned i grunnmuren gjennom bunnplata i søylen.

4

Ei stålstang med gjenger festes med limmasse i grunnmuren fordi en murplugg eller ekspansjonsbolt ikke får skikkelig feste i Leca-blokkene. Stålstengene roteres mens de sakte føres ned i hullet og limet.

5

Øverst skrus søylen fast i toppsvilla med to franske skruer. Lengden av skruene tilpasses søylen, isolasjonsplata og bjelken.
TIPS: Bor opp først. Det letter inn skruingen - og gjør sammenføyningen sterkere.

6

Innerveggen gjenoppbygges både på forsiden av søylen og fra sidene. Her er det bare plass til et tynt skall av murstein på forsiden av søylen. Da vi skal tynnpusse muren seinere, er ikke fargen på mur steinene så viktig nå.

7

Hulrommet mellom inner- og yttermuren lukkes med isolasjon etter hvert som muren kommer opp. Vi skal ikke presse isolasjonen sammen. Den skal hindre at lufta inne i hulrommet rundt søylen kan bevege seg fritt.

8

I-bjelken vi bruker som søyle, er umulig å feste før den er tilpasset. Øverst sveiser vi fast ei vannrett plate til bjelken - og ei plate med hull slik at søylen kan skrus i toppsvilla. Nede setter vi på ei plate med spor til stålstenger med gjenger.

03
Bjelken legges opp 5 Trinn

Nå er tida inne for å legge opp den vannrette bjelken med en ende på den nye søylen, den andre på resten av skilleveggen. Den er ikke så enkel å bære rundt på slik at vi har leid ei talje som vi fester i en av bjelkene i himlinga. Med talja kan en enkelt mann løfte opp bjelken mens makkeren styrer den på plass.

Målet er å få lagt den slik at den tar over vekta av de gamle bjelkene uten at de synker når de midlertidige støttene fjernes. I første omgang kiles den helt opp til bjelkelaget, og er det fortsatt luft opp til en bjelke lukkes åpningen med kiler eller avstandsklosser. Alle kontaktflatene fôres med murpapp.

All vekta som skilleveggen bar, hviler på de røde forskalingsstøttene mens jernbjelken løftes opp.

1

Den nye jernbjelken løftes opp med talja som er hengt opp i de eksisterende bjelkene. Selv om talja tar vekta, skal dere være to om å styre den tunge jernbjelken - ikke minst fordi talja ikke kan få bjelken helt inn på plass.

2

Alle kontaktpunktene fôres med grunnmurspapp som mellomlag for å unngå knirkelyder, både mellom trebjelkene og den nye jernbjelken, og der jernbjelken hviler på søylen og på murveggen.

3

Jernbjelken kiles opp i endene til den spenner mot trebjelkene i etasjeskillet. Er det fortsatt luft opp til en eller flere bjelker, kan det settes kiler eller avstands-klosser i åpningen slik at de ikke synker når de midlertidige støttene fjernes.

4

Jernbjelken festes i sin nye posisjon med fire kraftige beslag som skrus fast i trebjelkene over den. De skal holde bjelken mens kilene ned mot muren erstattes med mørtel og jern. Når mørtelen er herdet, fjernes de igjen.

5

Kilene fjernes og avløses av ekspanderende mørtel i begge endene. For å fordele trykket på muren legges ei jernplate - med murpapp opp mot bjelken - i ekspanderende mørtel som fyller opp rommet mens den herder.

04
Bjelken skjules 5 Trinn

Den nye jernbjelken er praktisk - men den pynter ikke akkurat opp. Den er heller ikke så god hvis det bryter ut brann: Jernet blir raskt så varmt at bjelken gir seg - der en tykk bjelke i tre bruker lengre tid på å brenne gjennom og derfor er mer brannsikker.

Derfor bør jernbjelken dekkes av brannhemmende gipsplater, gjerne 20 mm.

Gipsplata lages som ei kasse på galvaniserte stålprofiler. Skjøtene sikres med selvklebende armering og sparkles glatte før kassa males.

Den murte ytterveggen der søylen ble skjult bak mursteiner, lages med et tynt lag puss - og så er kjøkken og stue klare til å fungere som et nytt, stort rom.

1

Vinkelprofilene skrus fast i taket på begge sider av stålbjelken. Du kan klare deg med vanlige skruer i 20-30 millimeters lengde, men det går lettest med rund hodede spesialskruer beregnet til å feste stålprofiler på tre.

2

De brannhemmende gipsplatene skrus på stålprofilene. Her bruker vi 35 mm gipsskruer til stål. De er normalt beregnet til to lag gips, men ved de 20 mm tykke gipsplatene er det for vanskelig å finne feste i stålet med kortere skruer.

3

Bunnen på kassa settes opp mellom de to gipssidene. Her brukes de samme stålprofilene som vi først skrur fast på sidene, deretter skrur vi fast bunnen på dem. Begge steder skrur vi fra yttersiden gjennom den sprø gipsen inn i stålprofilet.

4

Skjøtene og skruehodene sparkles glatte. For å unngå at skjøtene sprekker, bør du sikre dem med armeringsteip. Den herdede sparkelmassen slipes, og kassa kan males - det gjør du raskt og lett med en omgang egnet grunningsmaling.

5

Sprekken i veggen er skjult med et tynt lag puss, stålbjelken sparkles og males, og overgangen i gulvet sikres - og så er stua og kjøkkenet blitt ett rom.

Materialer

  • Jernbjelke HEB 140
  • Jernsøyle tilpasset
  • HE-beslag, 175 mm lange (til midlertidig feste)
  • 20 mm brannhemmende gipsplate, 125 x 200 cm (Knauf Fireboard)
  • Stålvinkelprofil, forsinket, 30 x 30 mm
  • Sparkelmasse, 20 kg (Knauf Fireboard)
  • Fugestrimmel, glassfiber 50 mm, 25 m
  • Gipsskruer til stål, 35 mm
  • 3 sekker mørtel à 15 l
  • 1 sekk sement på 40 kg
  • Limmasse til gjengede stålstenger
  • Ekspanderende mørtel, 5 kg (Hey’di Rapid EX)
  • 2 gjengede stålstenger à 150 x 12 mm med 4 muttere og 2 spengskiver
  • 2 franske skruer à 100 x 12 mm
  • 30 mm fast isolasjon, f.eks. polystyrén, cirka 240 x 20 cm i alt

Til avstivningen under arbeidet

  • Forskalingsstøtter - de kan leies - eller 200 x 200 mm stendere i tre
  • 200 x 200 mm bjelker til vannrett fordeling av trykket både oppe og nede

Spesialverktøy

  • Bajonettsag
  • Kjedetalje

Tidsforbruk

Noen dager pluss herdetid - og da venter arbeidet med å gjenskape pene overflater.

Pris

Cirka 6000 kroner i alt. Den vannrette bjelken her koster 2000 kroner, den loddrette søylen 1800 kroner.

Vanskelighetsgrad

Du bør ha en del erfaring, og du må vite når du bør ta ekspertene med på råd.

Tegning

Søyle og bjelke erstatter mur

I dette huset overføres de belastningene som den bærende veggen hadde tidligere, til ei stålsøyle (skjult i yttermuren) og en stålbjelke under etasjeskillet. Bjelken hviler på ytterveggen og på en mur som fortsetter videre bortover. Søylen, bjelken og den bevarte skilleveggen vil både ta imot vekta av taket, og stive av yttermuren.

Søyle og bjelke erstatter mur

3D-modell

3D-modell

Bærende vegg

Stolpene støtter takkonstruksjonen

Åpne 3D-modellen

3D-modell

Midlertidig støtte

Støttene er satt loddrett og skrudd fast. Taket skal understøttes.

Åpne 3D-modellen

3D-modell

Stolpen settes opp

Stålstolpen er skjult i ytterveggen og montert i toppsvillen og fundamentet.

Åpne 3D-modellen

3D-modell

Bjelken legges opp

Bjelken er lagt vannrett på den nye stolpen og resten av skilleveggen.

Åpne 3D-modellen

Video

VERKTØY: Slik bruker du bajonettsagen

Sagen har masser av kraft og er uovertruffen til rivingsarbeid og andre grove oppgaver. Utstyrt med riktig sagblad, gnager den seg uproblematisk gjennom alt fra tre og jern, til tegl og betong. I denne videoen kan du se alle sagbladene, og lære hvordan du bruker sagen optimalt.

TIPS: Gipsbits sikrer riktig skruedybde

TEKNIKK: Deling av gipsplater

Med en skarp hobbykniv er jobben rask og enkel

TEKNIKK: Skjøting av gipsplater

Selvklebende glassfibernett gjør skjøten sterk

Tips & Triks

Stabiliserende vegger mot vind

Når vinden rusker i huset vårt, kan de fire yttermurene alene ikke alltid stå mot presset på vindsiden og suget på lesiden. De må ha hjelp av skillevegger inne i huset. Slike vegger sier vi er stabiliserende. Ofte er de også bærende, men det trenger de ikke å være.

Vinden forsøker å presse og suge huset ut av fasong.

En stabiliserende skillevegg stiver av lange yttermurer.

I et ellers stabilt hus bør lange murer ofte stives av mot vinden med ei søyle som forbindes til taket og grunnmuren, eller med en skillevegg.

Magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Akkurat nå leser andre ...