Hvordan virker en dykkpumpe?

Hvis regnet truer kjelleren og det gode humøret ditt, finnes det et godt råd. Du kan investere i en dykkpumpe som fjerner inntrengende vann før det utvikler seg til en oversvømmelse med kostbare vannskader.

Enten vannet allerede står 10 cm dypt på kjellergulvet eller det så vidt har begynt å sive inn, kan problemet løses med en dykkpumpe som kan flytte vannet ut av kjelleren og ned i nærmeste avløp.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva en dykkpumpe faktisk kan gjøre, og hvor stor dykkpumpe du trenger til boligen din. Svaret avhenger av flere faktorer, men den viktigste er selvfølgelig hva du skal bruke pumpen til. Ønsker du å være klar til å tømme kjelleren raskt, eller trenger du bare å tømme en hagedam stille og rolig, akkurat når du planlegger å gjøre det? Du må også kunne svare på spørsmål som hvor langt vannet skal flyttes, hvor høyt opp det skal pumpes og om vannet er fullt av skitt, småstein og gjørme eller helt rent.

Du trenger ikke å svare nøyaktig, så lenge du har en omtrentlig idé om behovene dine. For å gjøre det litt enklere har vi delt vanlige dykkpumper inn i tre ulike hovedgrupper som egner seg til forskjellige oppgaver av varierende omfang og prisklasse.

Og vi hjelper deg selvfølgelig også med å få en oversikt over tilbehøret du kan trenge.

Dykkpumpens anatomi

Det er mange ulike deler som påvirker hva en dykkpumpe kan gjøre. Mange av disse delene er skjult inne i pumpehuset, men det er verdt å sjekke dem før du velger hvilken pumpe du skal satse på. Den skal tross alt holde huset ditt tørt og intakt.

1

Ledningen: Dykkpumper må kobles til strømnettet og er utstyrt med vanntette ledninger som ofte peker oppover. Unngå å bruke ledningen til å løfte pumpen.

2

Utluftingsventilen: Dykkpumper har vanligvis en ventil som slipper ut luft, slik at pumpen raskt fylles med vann og begynner å pumpe. På noen pumper er ventilen manuell, på andre er den automatisk. Det er viktig å vite hvis pumpen skal stå tent.

3

Håndtaket: Her kan du løfte eller binde fast et tau, hvis pumpen for eksempel skal senkes ned i en kum.

4

Utløpstuten: Her kan du koble til slanger i forskjellige størrelser. Det er viktig at pumpen du kjøper kan håndtere slanger som passer dine behov.

5

Pumpehuset: Skallet er vanligvis laget av rustfritt stål eller, som her, av plast som er lett å rengjøre.

6

Flottøren: Den følger vannstanden og er koblet til en bryter som slås av eller på. Flottøren kan derfor starte pumpen når vannet står i en viss høyde i forhold til pumpehuset.

7

Motoren: Pumpemotoren sitter tørt og godt beskyttet i pumpehuset av rustfritt stål. Når vannet passerer opp gjennom pumpen, kjøler det også ned motoren.

8

Vanntette koblinger: Pakkbokser og lagre med fett hindrer vann i å trenge inn i motoren.

9

Pumpen: Hjertet i dykkpumpen er en rund skive av kunststoff eller stål med små skovler. Når pumpen slås på, snurrer skiven i høy hastighet og suger inn vann, som presses ut på den andre siden under høyt trykk.

10

Grovfilteret: For å beskytte pumpen mot indre skader og tilstopping er det installert et filter som blokkerer grove gjenstander, mens mindre partikler slipper gjennom. Husk å sjekke om filteret er egnet for den aktuelle oppgaven.

11

Beina: Pumpens bein holder den stabil og løfter den akkurat nok til at vannet kan strømme under den. Små pumper står bare noen millimeter over gulvet, mens store pumper løftes mer.

  1. Ledningen: Dykkpumper må kobles til strømnettet og er utstyrt med vanntette ledninger som ofte peker oppover. Unngå å bruke ledningen til å løfte pumpen.
  2. Utluftingsventilen: Dykkpumper har vanligvis en ventil som slipper ut luft, slik at pumpen raskt fylles med vann og begynner å pumpe. På noen pumper er ventilen manuell, på andre er den automatisk. Det er viktig å vite hvis pumpen skal stå tent.
  3. Håndtaket: Her kan du løfte eller binde fast et tau, hvis pumpen for eksempel skal senkes ned i en kum.
  4. Utløpstuten: Her kan du koble til slanger i forskjellige størrelser. Det er viktig at pumpen du kjøper kan håndtere slanger som passer dine behov.
  5. Pumpehuset: Skallet er vanligvis laget av rustfritt stål eller, som her, av plast som er lett å rengjøre.
  6. Flottøren: Den følger vannstanden og er koblet til en bryter som slås av eller på. Flottøren kan derfor starte pumpen når vannet står i en viss høyde i forhold til pumpehuset.
  7. Motoren: Pumpemotoren sitter tørt og godt beskyttet i pumpehuset av rustfritt stål. Når vannet passerer opp gjennom pumpen, kjøler det også ned motoren.
  8. Vanntette koblinger: Pakkbokser og lagre med fett hindrer vann i å trenge inn i motoren.
  9. Pumpen: Hjertet i dykkpumpen er en rund skive av kunststoff eller stål med små skovler. Når pumpen slås på, snurrer skiven i høy hastighet og suger inn vann, som presses ut på den andre siden under høyt trykk.
  10. Grovfilteret: For å beskytte pumpen mot indre skader og tilstopping er det installert et filter som blokkerer grove gjenstander, mens mindre partikler slipper gjennom. Husk å sjekke om filteret er egnet for den aktuelle oppgaven.
  11. Beina: Pumpens bein holder den stabil og løfter den akkurat nok til at vannet kan strømme under den. Små pumper står bare noen millimeter over gulvet, mens store pumper løftes mer.

Hvor kraftig skal pumpen være?

Det avhenger av hvor mye vann du trenger å flytte og hvor raskt du vil flytte det. Det finnes to ulike scenarier du kan forberede deg på. Her tar vi utgangspunkt i en 60 m² stor kjeller.

Hvordan virker en pumpe?

Hvis du for eksempel trenger å tømme en bakgård etter et skybrudd, trenger ikke pumpen å være enorm. Men den må kunne håndtere skittent vann slik at skitt og småstein ikke blokkerer slangene og hindrer deg i å føre vekk vannet.

  1. Det har regnet kraftig, og i kjelleren står vannet allerede 10 cm dypt på gulvet. Vannet må pumpes bort i løpet av én time for å minimere vannskader. I dette scenariet skal dykkpumpen kunne flytte minst 60 m² x 0,1 m = 6 m³. Dette tilsvarer 6000 liter per time. Du kan selvfølgelig også velge å bruke en pumpe som kan flytte 12 000 liter i timen, og få jobben gjort på halve tiden.
  2. Det regner kraftig, vannet er begynt å trenge inn, men du har tid til å reagere. I dette tilfellet trenger ikke pumpen å være fullt så kraftig, den må bare kunne pumpe flere liter ut av kjelleren enn det som rekker å trenge inn.
Små dykkpumperMellomstore dykkpumperStore dykkpumper
Prisleie500-1500 kroner1000-3000 kroner2500-7500 kroner
Kapasitet2000-6000 liter/time (2-6 m3/time)6000-12.000 liter/time (6-12 m3/time)12.000-20.000 liter/time (12-20 m3/time)
Effekt200-400 watt400-800 watt800-1500 watt
Partikkelstørrelse3-5 mm (mest til rent vann)5-20 mm (lett skittent vann)20-35 mm (skittent vann)
Brukes tilTømming av regnvannstønne, små
kjellere, basseng i hagen og så videre.
Kjellere, kummer, hagebasseng, lettere oversvømmelser.Større oversvømmelser, byggeplasser, store basseng, for eksempel svømmebasseng.

Skal pumpen håndtere rent eller skittent vann?

Pumpe med flottør

Husk at slangene du pumper gjennom, også må passe til partikkelstørrelsen, ellers risikerer du at de blokkeres.

Når du skal kjøpe dykkpumpe, bør du velge en modell som kan håndtere partikler av riktig størrelse, det vil si smuss som flyter i vannet.

Skal du bruke pumpen til noe annet enn rent vann, for eksempel en oversvømmelse eller utendørs, må du vurdere om pumpen skal kunne håndtere partikler på 5, 20 eller 35 mm – alt etter hva du forventer å måtte pumpe opp.

Hvilke slanger skal jeg bruke?

Det er noen tommelfingerregler du skal huske på.

Pumpe ut vann

Runde slanger er avstivet og åpne uansett hvor høyt vanntrykket er. Dette betyr mindre motstand i slangen, men de koster mer og tar opp mer hylleplass.

Flate slanger er billigere og lettere å pakke bort. På den annen side har de litt mer motstand.

  1. De største slangene gir minst trykktap, så du er alltid best tjent med å bruke de største slangene som passer til pumpen din.
  2. Flate slanger er billigere enn stive slanger, og de tar mindre plass når de er rullet sammen. Flate slanger gir et lite trykktap, men ikke så mye at det er problematisk.
  3. Unngå knekk og innsnevringer på slangene. De medfører betraktelige trykktap.
  4. Sørg for at slangene er spent skikkelig fast til pumpen og sammen. Det er veldig irriterende hvis vannet kommer ut på feil sted.

Hvor skal pumpen stå?

Vannpumpe suger ikke vann

Pumpen aktiveres når det er noen centimeter i bunnen av hullet, og slår seg først av når gulvet rundt er tørt – selv om det fortsatt er vann i hullet.

Det enkle svaret er at pumpen bør plasseres på det laveste oversvømte punktet, enten det er i kjelleren eller ute på plenen. På den måten kan pumpen suge opp så mye vann som mulig uten at du trenger å flytte den.

Men hvis du ofte opplever små eller store oversvømmelser, bør du vurdere å plassere en pumpe permanent i kjelleren. Den kan slås på og være klar til å pumpe automatisk når det kommer vann.

Permanent installerte pumper bør plasseres i en pumpebrønn; en fordypning i gulvet som raskt fylles med vann. Fordelen med denne plasseringen er enkel. Så lenge det er vann på gulvet, er det nok vann rundt pumpen til at flottørbryteren kan aktiveres.