Slik virker sveiseapparatet
For å kunne sveise sammen to biter jern, må det først og fremst tilføres varme. Det gjøres ved hjelp av elektrisitet.
Den ene lederen, som regel den negative, settes fast på emnet som skal sveises med en klemme av samme type som sitter på en startkabel til en bil. Når den andre lederen føres over og berører emnet, løper strømmen gjennom og det skapes høy varme. Strømmen har lav spenning (volt) og høy styrke (watt). Du får derfor ikke farlige støt, selv om du tar på det du sveiser i.
I tillegg til varme, skal det tilføres litt materiale. Det kan enten være i form av en tråd eller en pinne av metall, som smelter ned i sveisingen og danner selve sveisesømmen.
For å unngå at sveisningen blir ødelagt av oksygenet som er i luften, skal det også være noe som holder oksygenet borte fra sveisingen mens metallet er flytende. Og det er her den største forskjellen på CO₂-sveising, elektrodesveising og gassfri sveising befinner seg.
CO₂-apparat
CO₂-apparatet er uten sammenligning det enkleste å bruke. Når du trykker på knappen, begynner det å sveise. Og takket være en konstant strøm av CO₂, er det lett å lage en pen sveisesøm. Du trenger knapt nok å se på sveisestedet – du kan helt enkelt høre når det fungerer. Dessverre er CO₂-sveiseapparatet også større og dyrere enn de to andre. I tillegg til sveisetråd, må du også regne med utgifter til CO₂.
Pris: fra cirka 12.000 kroner for et godt sveiseapparat inkludert CO₂-flaske
Fordeler:
- Enkelt å sveise med.
- Velegnet til tynne plater.
Ulemper:
- Dyrt å komme i gang.
- Uegnet til tykkere emner enn 6 mm .
I et CO₂-apparat er det, som navnet antyder, gassen CO₂, som løser oppgaven med å holde oksygenet borte. CO₂-en oppbevares i en separat gassflaske, som står ved siden av sveiseapparatet.
Inne i CO₂-apparatet sitter det en rull med sveisetråd, og selve sveisearbeidet foregår ved hjelp av et håndtak, der det kommer både strøm, sveisetråd og CO₂ når du trykker inn knappen.
Øverst: 6 mm jern. Sømmen er pen og er brent ned i materialet.
Midt: 3 mm jern. Sømmen er flott og er brent langt ned i materialet.
Nederst: 1,4 mm jern. I en tynn plate er det lett å lage en flott søm.
Elektrodeapparat
To ting krever øvelse når du skal sveise med elektroder. Dels kan det være vanskelig å starte sveisingen, fordi pinnen fort setter seg fast når den treffer emnet, dels krever det en stødig hånd å styre en sveising som er 35 cm foran hånden din. Til gjengjeld kjører det rent og jevnt når du først kommer i gang. Hvis du skal sveise i mange forskellige tykkelser jern, må du ha en større samling av forskjellige elektroder.
Pris: cirka 2500 kroner for et godt apparat
Fordeler:
- Velegnet til tykkere materialer.
- Stabilt når det først kjører.
Ulemper:
- Vanskelig å starte sveisingen.
- Dyrt å ha flere typer elektroder på lager.
Til elektrodesveising bruker du en såkalt sveiseelektrode. Det er en opptil 35 cm lang metallpinne, som ligner en stor stjernekaster, og som smelter og blir kortere når du sveiser med den.
Elektroden er belagt med et stoff som holder oksygen borte når det smelter. Strømmen kobles til, og sveisingen starter når elektroden rører ved emnet. Prosessen etterlater slagg på sveisesømmen, som skal slås av med en spiss hammer.
Øverst: 6 mm jern. Sømmen ligger flott og er brent godt ned i metallet.
Midt: 3 mm jern. Pen sveisesøm, som er brent godt ned.
Nederst: 1,4 mm tynd plade. Her kniper det med å få en jevn sveisesøm.
Gassfritt apparat
Gassfri sveising er enkelt å komme i gang med. I samme øyeblikk du trykker på knappen på håndtaket, kommer det strøm på og sveisetråden føres automatisk frem. Dermed er du i gang med å sveise. Det vanskelige er å styre prosessen, fordi det spruter og griser nokså mye. Men hvis du bare vil ha ting til å sitte sammen og ikke er så opptatt av det kosmetiske, så er gassfri sveising løsningen.
Pris: Under 3000 kroner for et godt sveiseapparat
Fordeler:
- Enkelt å komme i gang med.
- Det er billig.
- Sveiser i opptil 10 mm jern.
Ulemper:
- Griser mye.
- Vanskelig å se hva du gjør, fordi det spruter mye.
- Vanskelig å sveise i tynn plate.
Gassfri sveising er nesten som en krysning mellom CO₂-sveising og elektrodesveising. Akkurat som med CO₂-apparatet bruker du et håndtak som kobler strøm til, og som sveisetråden kommer ut av.
Inne i tråden er det et såkalt flussmiddel, som frigjøres når tråden smelter. Det er flussmiddelet som holder oksygen borte fra sveisestedet. Prosessen etterlater slagg på sveisesømmen, som skal slås av med en spiss hammer.
Øverst: 6 mm jern. Det klarer den uten problemer.
Midt: 3 mm jern. Her er det litt vanskeligere å styre, og det blir fort hull i sveisesømmen.
Nederst: 1,4 mm tynd plade. Her er det virkelig vanskelig å få det til å bli pent.
