Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Bad i en del av soverommet

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Toalett på halvannen kvadratmeter. Det gir ikke plass for en dusj. Vi bestemte oss derfor for å trekke inn en liten mellomgang og en del av soverommet da vi skulle lage denne dusjnisjen i en leilighet i første etasje.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
1 uke
Pris
9.000 kroner

Intro

Mange bad i gamle leiligheter er små, dersom det er et bad i det hele tatt. Men ofte er det mulig å flytte eller fjerne en vegg slik at du kan slå sammen to rom. Eller som her: Ta en bit av et tilstøtende rom og utnytt det til en dusjnisje.

Skal du lage en dusjnisje et sted der det tidligere ikke har vært bad, er det to ting du skal se etter. Avløpet skal kunne tilkobles et nedløpsrør - jo tettere sluket er på nedløpet, jo enklere blir prosjektet. Videre bør du finne ut hvor spikrene er i det gamle gulvet. To av veggene i nisjen skal nemlig hvile direkte på gulvbjelker. Kan du ikke bruke de gamle gulvbjelkene, må du fjerne gulvbord og lage utvekslinger (se tegningen på neste side).

I prosjektet vi viser her, kunne vi ta en liten mellomgang som dels hadde vært brukt som inngang til toalettet, dels var den en av to innganger til soverommet. For å få plass nok til den nye dusjnisjen måtte vi også ta litt over en kvadratmeter av soverommet.

En nybygd dusjnisje bør kunne inspiseres nedenfra slik at det er mulig å oppdage utettheter. Om det er kjellerrom, beboelsesrom eller krypkjeller under er ikke avgjørende. I prosjektet vi viser her, var det kjellerrom under leiligheten, og vi fikk boligselskapets tillatelse til å føre rør ned gjennom gulvet.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Alt om dusjkabinetter

Toalett på halvannen kvadratmeter. Det gir ikke plass for en dusj. Vi bestemte oss derfor for å trekke inn en liten mellomgang og en del av soverommet da vi skulle lage denne dusjnisjen i en leilighet i første etasje.

Den nye dusjnisjen er laget av multiplater i porebetong på et støpt betongfundament. Så nå er det god plass til å dusje.

Veiledning

Riv ned og gjør klar

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

I de fleste tilfeller er det nødvendig å sage hull i gulvet der dusjnisjen skal lages. Enten fordi vi eller eieren/boligselskapet ønsker å inspisere gulvbjelkene. Eller fordi det skal føres rør fra avløpet (sluket) til nedløpsrøret.

Det er også nødvendig å fjerne gulvbord - også på et større område enn under den kommende dusjnisjen - hvis det er nødvendig med ekstra avstiving mellom gulvbordene (utveksling).

Her skar vi bare hull for å se om det var råte under bordene. Dusjnisjen skulle plasseres slik at to av veggene hvilte på gulvbjelkene. Derfor var det ikke nødvendig med utveksling.

1

Dør og lister fjernes. Fjerner du de gamle listene forsiktig, kan de brukes om igjen - i boligblokker kan originale lister være svært etterspurte.

2

De gamle gulvbordene skjæres opp. Skjær med ei sirkel- eller dykksag rett over midten av en gulvbjelke, men innstill først sagedybden slik at den passer til tykkelsen på et gulvbord.

Støp nytt gulv

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Dusjnisjen skal bygges på et solid underlag. Her støper vi et betongdekke på ei tykk plate av kryssfinér. Derfor må vi legge armeringsnett i betongen. Og vi må legge diffusjonsåpen takpapp mellom kryssfinér en og betongen.

Støper du på ei svalehaleplate av stål i stedet for kryssfinér, trenger du verken bruke papp eller armeringsnett.

Betongen blandes av tørrbetong, 0-8 mm. Vi blander mindre porsjoner på stedet.

Gulvet i nisjen skal ha et fall mot avløpet på minst 1 cm per meter.

1

Avløpet er plassert slik at armerings nettet klippes til og legges ut når halvdelen av betongen er på plass. Nettet skal ligge minst 3 cm fra alle kanter - ellers er det risiko for at betongen sprekker.

2

Resten av betongen blandes og legges ut. Både første og siste laget skal være relativt tørt (jordfuktig) - ikke for tynt fordi vann svekker styrken på betongen.

3

Bruk ei kort lekt til å rette av betongen og få riktig fall. Forskalingen angir slutthøyden på det støpte betonglaget slik at vi kan bruke kanten når vi trekker av den overskytende betongen.

4

Etter ei uke kan forskalingen fjernes. Betongen er først gjennomherdet etter cirka en måned, men nå er den sterk nok til at vi kan arbeide videre.

5

Rørleggeren har vært ute for å markere hvor avløpet skal plasseres. Så nå er det bare høyden som skal kontrolleres.

Lag dusjnisjen

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Normalt burde vi her støpe en minst 10 cm høy og 10 cm bred betongkant oppå den støpte betongplata hele veien rundt. Men siden vi skulle lage veggen av multiplater kan vi bygge direkte på den støpte plata når vi har en våtroms membran under flisene. Veggene lages av 75 mm multi plater som limes fast på betongplata med multiplatelim.

1

Multiplatene sages til med ei snekkersag eller ei annen grovtannet sag. For å kompensere for fallet på gulvet legger vi avstandsbrikker langs den innvendige kanten slik at veggene blir loddrette.

2

Multiplatelimet legges på med ei murskje som du kan spa med. Limlaget utjevnes med ei limskje som passer til 75 mm plater. Da er du sikker på at det kommer på riktig mengde lim.

3

Underveis sjekker du veggene med vater og en stor vinkel slik at alt er i lodd og vater, og veggene er rettvinklede. Neste rekke multiplater settes i forband (forskjøvet i forhold til hverandre).

Flisene settes opp

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Før flisene kan settes opp, skal det påføres en våtromsmembran i hele dusjnisjen. Noen våtromsmembraner skal sparkles på, andre kan rulles på.

Vi valgte å arbeide med to forskjellige slags fliser. På veggene satte vi opp hvite 20 x 25 cm fliser. På gulvet la vi 15 x 15 cm fliser. Jo mindre flisene er, jo lettere er det å oppnå riktig fall. 20 x 20 cm går også bra, og matcher med veggflisenes bredde.

1

Våtromsmembranen kunne rulles på. Her er det virkelig dumt å spare - membranen bør være minst 1 mm tykk på veggene (og på gulvet minst 1,5 mm, gjerne med «innbakt» fiberduk for å sikre tykkelsen).

2

Den første rekka med fliser settes opp i flislim. Her brukte vi ei 19 mm list til å stille den nederste rekka med veggfliser på (19 mm gir plass til både flislim, litt tykke gulvfliser og fuge).

3

Flislim trekkes på et stykke om gangen slik at du rekker å sette opp flisene før limet tørker. Bruk vater for å sikre at fugene er loddrette og vannrette.

4

Før flisene monteres, skal det måles, planlegges og strekes opp. De hele flisene skal helst sitte de stedene som er mest synlige. De som må deles, gjemmes så godt av veien som mulig.

Materialer

Tørrbetong, 0–8 mm
Armeringsnett eller
Svalehaleplate (Til-Tak AS, www.til-tak.no)
Ca. 20 x 100 mm forskalingsbord
21 x 45 mm høvlet furu
Multiplater/poroton (75 mm) og platelim
Våtromsmembran og armeringsvev
Fliser og lim
Fugemørtel og fugekryss
Evt. primer og gipspuss
Gipsplater og hjørnebeskyttere
(til baksiden av dusjnisjeveggen)

Spesialverktøy

Flistang, fl isskjæremaskin, limskje, skumbrett, tannsparkel og gummibrett

Tidsforbruk

Cirka 1 uke (pluss tørketid)

Pris

Cirka 9000 kroner (pluss el- og vvs-utstyr)

Vanskelighetsgrad

Fall på gulvet og plassering av sluket krever nøyaktighet. Hullet i gulvet og alt murerarbeidet blir mye enklere hvis du har godt og riktig verktøy.

Tegning

Legg betongen på ei plate

Dersom det er mulig, bør du plassere dusjnisjen slik at to av veggene står rett over to gulvbjelker. Bunnen på dusjnisjen støpes på et fast underlag. Som regel kan du bruke de gamle gulvbordene – de må bare være minst 22 mm tykke. Du kan også bruke kryssfinér som er minst 22 mm tykk. Men det mest sikre alternativet får du ved å støpe på ei svalehaleplate av stål. Da trenger du verken armeringsnett i betongen eller diffusjonsåpen asfaltpapp under betongen. Støper du på svalehaleplater, kan du komme helt ned på 5 cm i byggehøyde (målt fra bunnen av svalehaleplata til toppen av det laveste punktet i betonglaget). Støper du på kryssfinér, blir byggehøyden minst 8 cm.

Vi støpte på ei plate av kryssfinér med diffusjonsåpen asfaltpapp. Derfor er armeringsnett nødvendig.

Logg inn kjøp tilgang

Hvis gulvet ikke skal åpnes, kan du støpe oppå gulvbordene. Støper du på ei svalehaleplate, legges den direkte på gulvet, og betonglaget trenger ikke å være særlig tykt.

Logg inn kjøp tilgang

Støper du ikke rett oppå gulvbjelkene, er det nødvendig å lage utvekslinger. Dette er bare et eksempel.

Logg inn kjøp tilgang

I alle overganger (også rundt avløp) er det satt armeringsstrimler 10 cm opp langs veggen og 10 cm ut på gulvet. De trykkes fast i første lag membran.

Logg inn kjøp tilgang

Video

TEKNIKK: Bygg med porebetong

Med en limskje går det fort, og sammenføyningen blir tett.

TEKNIKK: Porebetong – festing av plater

Bølgespiker og vinkelbeslag sikrer en sterk konstruksjon

TEKNIKK: Påføring av våtromsmembran

Velg et system, der komponentene fungerer sammen

TEKNIKK: Våtromsmembran ved rør

Med spesialkrager blir det helt tett

TIPS: Unngå merker fra brekkjernet

VERKTØY: Slik bruker du dykksagen

I denne videoen lærer du å kjenne tømrerens favorittsag. Dykksagen føres alltid langs en føringsskinne, som sørger for et nøyaktig snitt – uansett om det skal være rett eller vinklet, eller gjennomgående eller ei. Du kan også starte sagingen midt på et emne. Det gjør sagen opplagt til alt fra spor i et bord til renskjæring langs kanten etter at terrassebordene er lagt.

Tips & Triks

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Byggeveiledning: Bad i en del av soverommet
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake