Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Carport unplugged

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Tre tømrere trekker ut stikkontakten og bygger en carport med klassiske sammenføyninger og tradisjonelt verktøy. Den enkle konstruksjonen passer godt til hytta, som er fra tiden før spikerbeslag og elektrisk verktøy.

Pris
21.500 kroner

Intro

Når rockestjernene søker tilbake til røttene, finner de fram sine akustiske instrumenter, trekker ut stikkontakten og setter seg sammen med noen utvalgte venner for å improvisere over gamle kjenninger i et behagelig, tilbakelent tempo.

Slik søkte vi også tilbake til røttene, da vi skulle bygge en carport til den lille hytta vår. Vi fant fram snekkersag, treklubbe og en håndfull nyslipte stemjern, og så begynte vi tre trofaste tømrere å bygge som i gode gamle dager før alt druknet i spikerbeslag, fresestål og hylende kappsager.

En enkelt unntagelse unte vi oss: vår batteridrevne drill som ikke endret på vår byggeteknikk, men sparte oss for verkende underarmer når sperrene ble skrudd på toppsvillene med 120 mm lange låseskruer.

Og stemjernene sang, vi improviserte, det svingte – og carporten kom opp.

LES OGSÅ: Alt om carporter

Om sommeren står bilen i ly for regnet, og om vinteren får et par småbåter glede av å stå i ly for sol og regn.

Veiledning

Vurdér underlaget

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Første bud er alltid å innhente alle tillatelser fra kommunen i god tid. Vær klar over at mange kommuner kan ha lang behandlingstid i byggesaker.

Her har vi gjort mye for å få carporten til å passe med hytta. I dette tilfellet er underlaget tørr sandjord.

Vi kan derfor grave ned de trykkimpregnerte stolpene og regne med at de vil holde i mange år. Det stiver godt av veggene, men vi må regne med å streve en del for å få stolpene i samme høyde hvis vi vil unngå å sage dem til i høyden etterpå. Og det må vi her, for vi sager hakk til de vannrette toppsvillene før vi reiser stolpene. På en annen grunn må vi lage grunnmur eller støpte punktfester.

1

Først markerer vi plasseringen med to påler og ei snor. Det er viktig at den blir helt parallell med hytta på tomta.

2

Hullene til de første hjørnestolpene (A) kan vi her grave med et jordbor i den løse sandjorda. Boret går raskt en snau meter ned i sanda - og styrker vår tro på at vi her kan bygge med enkle midler.

3

Når neste hjørnestolpe plasseres, skal de to stolpene stå parallelt med hytta (som snora markerer), i riktig avstand fra den andre hjørnestolpen (580 cm på båndet) og stå i lodd. Og så skal toppene være like høye.

4

Til å plassere gavlen vinkelrett på fasaden bruker vi en 2500 år gammel læresetning, som tømrere har brukt siden Pythagoras nevnte den som en enkel og praktisk utgave av sin formel for rettvinklede trekanter: Måler du ut tre lengder langs en side i en trekant og fire lengder ut langs den andre og så retter på sidene til avstanden mellom de to punktene er fem lengder - har du en rett vinkel mellom de to sidene.

5

Tredje og fjerde hjørnestolpe kan nå settes ned. Den tredje settes 210 cm ute langs snora som markerer gavlen. Den fjerde settes 580 cm fra den tredje stolpen og 210 cm fra den første - alle mål tatt på yttersiden av stolpene.

6

Til slutt kontrollerer vi at diagonal målene mellom de to settene av hjørne stolper er nøyaktig like. Ellers blir carporten skjev! De siste fire stolpene fordeles på de to fasadene.

7

Toppsvillene (B) legges i en utsparing i stolpene. Utsparingen er 48 mm bredt som svilla, men bare 190 mm høyt slik at den 198 mm høye svilla alltid går fri av stolpeendene, og sperrene ikke risikerer å «ri» på stolpene.

8

Der to planker møtes, skjøter vi dem med et skrått snitt. Det gir en god sammenføyning mellom de to plankeendene - og gir begge et godt fotfeste på stolpen.

9

Toppsvillene og stolpene låses sammen med låseskruer på 10 x 125 mm, og alle linjer sjekkes enda en gang før jorda stampes endelig sammen rundt stolpene. Hadde stolpene stått på stolpesko i støpte fundamenter, måtte vi ha sikret vinklene med midlertidige skråavstivere før vi gikk videre med neste oppgave: å legge sperrer opp på toppsvillene.

Sperrene faller i hakk

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

De sju taksperrene monterer vi sammen på stedet med bladsammenføyninger - både der de to sidene av sperrene føyes sammen i toppen, og der hanebjelken krysser sidene.

Bladsammenføyningene er helt enkle der halvparten stemmes ut av begge de to delene som skal føyes sammen. De fleste er nok enige i at det er penere enn spikerbeslag - og det er sterkere.

Vi sager ikke til materialene etter ei tegning, men slår sammen et prøvepar, legger det opp på toppvillene og streker opp til hakkene som gir de skrå sperrene ei vannrett flate å hvile på. Så monteres sperra for alvor, og de andre sperrene lages som kopier av den første.

1

Oppmålingen til bladsammenføyningene skjer ved at plankene til sperra (C) og hanebjelken (D) legges over hverandre etter prøvesperra. Kantene sages halvt ned med ei snekkersag - med mange tilsvarende snitt inn imellom.

2

Og så kommer stemjernet i arbeid! De tette sagsporene halvt ned gjennom plankene betyr at vi med et skarpt stemjern og ei treklubbe kan fjerne det nødvendige materialet i riktig dybde på få minutter.

3

Bladsammenføyningene skrus sammen med 8 skruer i størrelse 4,5 x 45 mm i hver sammenføyning. Bruker du gran eller furu som ikke er trykkimpregnert, kan du nøye deg med gode skruer til utendørs bruk, men ved alt trykkimpregnert tre og lerk bør du bruke rustfrie skruer - det er det eneste som holder og ikke gir misfarging i lengden. OBS: Pass på at skruene ikke settes for langt ute ved kanten, spesielt ikke for tett på endeveden som lett sprekker.

4

Hakket på sperrene sager tømrerne vanligvis to femtedeler inn. Sperrene våre er ca. 173 mm høye, og derfor sager vi hakket 5-6 cm inn, eller slik at det blir et godt anlegg mot toppsvilla.

5

Hver sperre festes med skrå skruer fra begge sider i begge ender. Det er viktig at du ikke nøyer deg med en enkelt av de 120 mm lange skruene ved hver toppsvill - styrken kommer ved samarbeidet mellom de kryssende skruene.

6

De to ytterste sperrene reises først slik at vi kan trekke ut ei snor mellom toppene. Med snora å styre etter er det svært enkelt å sikre at alle sperrene kommer helt på linje.

7

Sperrene snur vi på hodet når vi legger dem opp på toppsvillene - da er det mye enklere å reise dem etterpå.

Takplatene styrer lektene

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Oppå carporten legger vi svart Cembonit bølgetakplate - det er samme slags plater som ligger på hytta.

Det er viktig at takkonstruksjonen er dimensjonert etter takbelegget, og for sikkerhets skyld bør du alltid studere produsentens anvisninger.

Lektene på 48 x 98 mm kan bære bøl-getakplatene over spenn på opp til en meter, og prøvemonteringen viser at med fem lekter på hver side går det fint opp.

Både sperrer og lekter sager vi først til i endene når konstruksjonen holder på å bli helt ferdig.

1

Lektene (E) fordeles oppover sperrene og skrus foreløpig fast - med mulighet for å rette dem inn. Vi bruker 6 x 90 mm skruer.

2

Vi legger opp ei rekke takplater for å se om alle målene passer. Disse platene skal stikke 6 cm ut over den nederste lekta for å passe med takrenna. Prøven skal også vise om flatene er i vinkel - her bruker vi igjen 3-4-5-regelen.

3

Sperra sages loddrett i enden slik at framkantbordene (stussbodene) kommer til å sitte loddrett. Ved først å sage nå kan vi trekke ei snor mellom ytterspennene og få snittene på linje.

4

Lektene sages til i endene, og også her har vi den fordelen at vi måler på de to ytterste og sager de andre etter ei snor. Samtidig kan utstikket tilpasses takplatene - bredden bestemmes først ved prøveoppleggingen.

5

Stubber av taksperremateriale (K) skrus fast under hver lekt. Den skal være feste for det innerste vindskibordet (H). Stykket er 19 mm kortere enn utstikket på lekta slik at neste bord kan hvile på det første og på lekteenden.

6

Vi monterer hullbånd i et kryss på tak-flatene for å stabilisere mot vind. Båndet skrus fast i det ene hjørnet og strekkes med for eksempel et brekkjern i den motsatte enden, mens det skrus fast så mange steder som mulig.

7

Endelig festes taket etter det mønsteret vi fant fram til ved prøveoppleggingen. De lange skruene som hører til platene settes med sprengskiver og pakninger gjennom bølgetoppene der det vil være minst vann.

8

Det nederste vindskibordet (H) skrus fast på klossene av taksperrematerialer, og det øverste bordet skrus fast i enden av lektene. Lengden gjør at enden av takrenna skjules. Framkantbordet settes opp med plastklosser mot platene.

Solid panel på tre sider

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Carporten lukker vi på tre sider - og da vi også lukker gavltrekanten på den siste siden, er det bare et spørsmål om å montere en port før vi faktisk har bygget en garasje.

Her bruker vi panel av samme type som på hytta. Fjæra passer vi på at vi snur oppover slik at det ikke samler seg vann i notene. Skjøtene legges over stolpene, og de skrus opp med 5 x 50 mm skruer.

Endene sages til samtidig etter at de er satt opp, og endetreet beskyttes bak loddrette bord av samme slag der fjæra er fjernet.

1

Trekanten i begge gavlene dekker vi med fiskebeinsmønster. Her skjæres hvert bord nøyaktig til før det settes opp - resten av kledningen sages til etter at den er montert. En smygvinkel sikrer nøyaktige tilpasninger.

2

For å stabilisere carporten skrur vi fast et kryss av lekter (F) i gavlen som er lukket.

Takrennene klikkes opp

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Aluminiumstakrennene er enkle å montere. Det avgjørende er faktisk å få rennejerna plassert helt riktig. Da gir resten nesten seg selv med endestykker, som klemmes fast med ei spesialtang og spesielle skjøtestykker som holder to renneender sammen og tetter dem med en gummipakning.

Her ledes vannet til en synkekum, men det kan også være aktuelt å lede det til et avløp.

1

Først sjekker vi plasseringen av takrenna og rennejerna en ekstra gang - det er alltid godt å se renna på stedet og med det planlagte fallet før vi går videre.

2

De to ytterste rennejerna skrus opp først slik at det blir et fall på 2,5 mm per meter. Fallet kontrolleres med ei snor som også sikrer at de andre jerna settes på linje.

3

Endestykkene klemmes fast på takrenna, her er det gjort med ei spesialtang. Falsen i endestykket inneholder tetningsmasse slik at det blir helt tett.

4

Hullet til nedløpet sages ut med ei baufil.

5

Rennene klikkes på rennejerna når de har fått endestykker og det er laget hull til ned løpet. Det er svært enkelt.

6

Skjøting av to takrenner foregår ved å klemme fast et skjøtestykke rundt de to endene. Her sørger gummipakningene, som sitter i skjøtestykket, for en vanntett skjøt.

7

Bend og nedløpsrør monteres enkelt på carporten der vi kan sette skruene til beslagene i panelbordene akkurat der vi vil ha dem.

Materialer

OBS! LENGDENE ER INNKJØPSMÅL

Trematerialene kjøpes på overmål og sages først nøyaktig til på stedet. Etter gammel byggetradisjon sages materialene først nøyaktig til når det er satt opp. I denne lista oppgir vi derfor ikke de nøyaktige målene, men de lengdene som er kjøpt inn.
98 x 98 mm trykkimpregnert:
• 8 stk. á 300 cm til stolper (A)

48 x 198 mm konstruksjonsvirke:
• 2 stk. á 330 cm + 2 stk. á 660 cm til toppsvill (B)

48 x 173 mm konstruksjonsvirke:
• 14 stk. á 240 cm til sperrer (C)
• 7 stk. á 180 cm til hanebjelker (D)

48 x 98 mm som «lekter»:
• 28 stk. á 300 cm til taklekter (E)
• 2 stk. á 360 cm til kryss i gavl (F)

25 x 135 mm panel:
• 230 meter i alt til utvendig kledning (G)

19 x 98 mm :
• 8 stk. á 270 cm til vindskier (H)
• 14 stk. á 300 cm til framkantbord (på langveggenes utstikk) (J)

Dessuten:
• 48 Cembonit bølgeplater, B7
• 6 Cembonitmøner, 25 grader
• Takskruer m. sprengskiver og pakninger
• 12 plastklosser til tetting mot takplate
• 2 pk. 4,5 x 45 mm skruer (mont. av sperrer)
• 2 pk. 5 x 50 mm rustfrie skruer til kledning
• 1 pk. 6 x 120 mm skruer (mont. av sperrer)
• 1 pk. 6 x 90 mm skruer (mont. av lekter)
• 8 stk. 10 x 125 mm låseskruer med mutter
• 5 liter maling

Pris: Cirka 20 000 kroner før takrenner

TAKRENNER

Til de to 6 meter lange fasadene på carporten har vi brukt:
100 mm aluminiumstakrenne:
• 4 renner á 3 meter
• 4 ender
• 2 skjøtestykker
• 4 rørbend
• 1 nedløp på 3 meter (deles i to)
• 14 rennejern

Pris: Cirka 1500 kroner

Pris

21.500 kroner

Tegning

Logg inn kjøp tilgang

Tips & Triks

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Byggeveiledning: Carport unplugged
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake