Klassisk carport med saltak

Først markerer vi plasseringen med to påler og ei snor. Det er viktig at den blir helt parallell med hytta på tomta.

Hullene til de første hjørnestolpene (A) kan vi her grave med et jordbor i den løse sandjorda. Boret går raskt en snau meter ned i sanda - og styrker vår tro på at vi her kan bygge med enkle midler.

Når neste hjørnestolpe plasseres, skal de to stolpene stå parallelt med hytta (som snora markerer), i riktig avstand fra den andre hjørnestolpen (580 cm på båndet) og stå i lodd. Og så skal toppene være like høye.

Til å plassere gavlen vinkelrett på fasaden bruker vi en 2500 år gammel læresetning, som tømrere har brukt siden Pythagoras nevnte den som en enkel og praktisk utgave av sin formel for rettvinklede trekanter: Måler du ut tre lengder langs en side i en trekant og fire lengder ut langs den andre og så retter på sidene til avstanden mellom de to punktene er fem lengder - har du en rett vinkel mellom de to sidene.

Tredje og fjerde hjørnestolpe kan nå settes ned. Den tredje settes 210 cm ute langs snora som markerer gavlen. Den fjerde settes 580 cm fra den tredje stolpen og 210 cm fra den første - alle mål tatt på yttersiden av stolpene.

Til slutt kontrollerer vi at diagonal målene mellom de to settene av hjørne stolper er nøyaktig like. Ellers blir carporten skjev! De siste fire stolpene fordeles på de to fasadene.

Toppsvillene (B) legges i en utsparing i stolpene. Utsparingen er 48 mm bredt som svilla, men bare 190 mm høyt slik at den 198 mm høye svilla alltid går fri av stolpeendene, og sperrene ikke risikerer å «ri» på stolpene.

Der to planker møtes, skjøter vi dem med et skrått snitt. Det gir en god sammenføyning mellom de to plankeendene - og gir begge et godt fotfeste på stolpen.

Toppsvillene og stolpene låses sammen med låseskruer på 10 x 125 mm, og alle linjer sjekkes enda en gang før jorda stampes endelig sammen rundt stolpene. Hadde stolpene stått på stolpesko i støpte fundamenter, måtte vi ha sikret vinklene med midlertidige skråavstivere før vi gikk videre med neste oppgave: å legge sperrer opp på toppsvillene.

Oppmålingen til bladsammenføyningene skjer ved at plankene til sperra (C) og hanebjelken (D) legges over hverandre etter prøvesperra. Kantene sages halvt ned med ei snekkersag - med mange tilsvarende snitt inn imellom.

Og så kommer stemjernet i arbeid! De tette sagsporene halvt ned gjennom plankene betyr at vi med et skarpt stemjern og ei treklubbe kan fjerne det nødvendige materialet i riktig dybde på få minutter.

Bladsammenføyningene skrus sammen med 8 skruer i størrelse 4,5 x 45 mm i hver sammenføyning. Bruker du gran eller furu som ikke er trykkimpregnert, kan du nøye deg med gode skruer til utendørs bruk, men ved alt trykkimpregnert tre og lerk bør du bruke rustfrie skruer - det er det eneste som holder og ikke gir misfarging i lengden. OBS: Pass på at skruene ikke settes for langt ute ved kanten, spesielt ikke for tett på endeveden som lett sprekker.

Hakket på sperrene sager tømrerne vanligvis to femtedeler inn. Sperrene våre er ca. 173 mm høye, og derfor sager vi hakket 5-6 cm inn, eller slik at det blir et godt anlegg mot toppsvilla.

Hver sperre festes med skrå skruer fra begge sider i begge ender. Det er viktig at du ikke nøyer deg med en enkelt av de 120 mm lange skruene ved hver toppsvill - styrken kommer ved samarbeidet mellom de kryssende skruene.

De to ytterste sperrene reises først slik at vi kan trekke ut ei snor mellom toppene. Med snora å styre etter er det svært enkelt å sikre at alle sperrene kommer helt på linje.

Sperrene snur vi på hodet når vi legger dem opp på toppsvillene - da er det mye enklere å reise dem etterpå.

Lektene (E) fordeles oppover sperrene og skrus foreløpig fast - med mulighet for å rette dem inn. Vi bruker 6 x 90 mm skruer.

Vi legger opp ei rekke takplater for å se om alle målene passer. Disse platene skal stikke 6 cm ut over den nederste lekta for å passe med takrenna. Prøven skal også vise om flatene er i vinkel - her bruker vi igjen 3-4-5-regelen.

Sperra sages loddrett i enden slik at framkantbordene (stussbodene) kommer til å sitte loddrett. Ved først å sage nå kan vi trekke ei snor mellom ytterspennene og få snittene på linje.

Lektene sages til i endene, og også her har vi den fordelen at vi måler på de to ytterste og sager de andre etter ei snor. Samtidig kan utstikket tilpasses takplatene - bredden bestemmes først ved prøveoppleggingen.

Stubber av taksperremateriale (K) skrus fast under hver lekt. Den skal være feste for det innerste vindskibordet (H). Stykket er 19 mm kortere enn utstikket på lekta slik at neste bord kan hvile på det første og på lekteenden.

Vi monterer hullbånd i et kryss på tak-flatene for å stabilisere mot vind. Båndet skrus fast i det ene hjørnet og strekkes med for eksempel et brekkjern i den motsatte enden, mens det skrus fast så mange steder som mulig.

Endelig festes taket etter det mønsteret vi fant fram til ved prøveoppleggingen. De lange skruene som hører til platene settes med sprengskiver og pakninger gjennom bølgetoppene der det vil være minst vann.

Det nederste vindskibordet (H) skrus fast på klossene av taksperrematerialer, og det øverste bordet skrus fast i enden av lektene. Lengden gjør at enden av takrenna skjules. Framkantbordet settes opp med plastklosser mot platene.

Trekanten i begge gavlene dekker vi med fiskebeinsmønster. Her skjæres hvert bord nøyaktig til før det settes opp - resten av kledningen sages til etter at den er montert. En smygvinkel sikrer nøyaktige tilpasninger.

For å stabilisere carporten skrur vi fast et kryss av lekter (F) i gavlen som er lukket.

Først sjekker vi plasseringen av takrenna og rennejerna en ekstra gang - det er alltid godt å se renna på stedet og med det planlagte fallet før vi går videre.

De to ytterste rennejerna skrus opp først slik at det blir et fall på 2,5 mm per meter. Fallet kontrolleres med ei snor som også sikrer at de andre jerna settes på linje.

Endestykkene klemmes fast på takrenna, her er det gjort med ei spesialtang. Falsen i endestykket inneholder tetningsmasse slik at det blir helt tett.

Hullet til nedløpet sages ut med ei baufil.

Rennene klikkes på rennejerna når de har fått endestykker og det er laget hull til ned løpet. Det er svært enkelt.

Skjøting av to takrenner foregår ved å klemme fast et skjøtestykke rundt de to endene. Her sørger gummipakningene, som sitter i skjøtestykket, for en vanntett skjøt.

Bend og nedløpsrør monteres enkelt på carporten der vi kan sette skruene til beslagene i panelbordene akkurat der vi vil ha dem.