10 tips om hvordan lykkes i drivhuset

Drivhusene kan vi grovt sett dele i tre hovedtyper: Det klassiske med saltak, frittstående paviljongmodeller, og veggdrivhuset. Veggdrivhuset leveres også i miniutgaver som du nesten alltid vil finne en plass til. Du kan selvfølgelig også bygge et drivhus selv. Et drivhus med saltak kan plasseres nesten hvor som helst i hagen bare det er plass nok. Drivhuset skal selvsagt ha lys, men setter også pris på et skyggende løvtre eller to mot syd og vest for å hindre overoppvarming i sommermånedene.

Ønsker du å plassere drivhuset mot nabogrensa, er det en del regler du må ta hensyn til. Spør bygningsmyndighetene i kommunen. For paviljonger gjelder stort sett de samme retningslinjene som for drivhus med saltak. Men fordi paviljongen ofte også skal være et dekorativt element i hagen, må du bruke litt tid på finne ut hvor den tar seg best ut i hagen. Veggdrivhuset skal som navnet sier, stå opp mot en vegg. Fordi drivhuset ikke får lys fra den siden som vender inn mot veggen på huset, bør fasaden vende mot sør. Det kan derfor være noe vanskeligere å plassere fordi du må ta hensyn til arkitekturen. Drivhuset bør helst inngå som en naturlig del av huset.

Veggdrivhuset har et mer stabilt klima og bedre vekstmuligheter enn et frittstående drivhus dersom det står mot en murvegg. Det kommer av at muren suger til seg varme om dagen og slik begrenser overoppvarming og avgir overskuddsvarmen igjen om natten. Er plassen begrenset, er et veggdrivhus i ministørrelse et alternativ.

Har du mulighet for det, er veggdrivhuset på mange måter det optimale. Du får overskuddsvarme fra huset, klimaet blir mer stabilt, og du har en lun vegg til de mest sarte plantene. Det er ikke langt til verken vann eller strøm, og er drivhuset godt isolert, har du også mulighet for en vinterhage om klimaet ikke er altfor kaldt der du bor.

Først må du bestemme deg for hva drivhuset skal brukes til. Dersom drivhuset er over 15 kvadratmeter, må du søke kommunen om byggetillatelse. Derfor velger mange et drivhus på under 15 kvadratmeter. Men vær klar over at reguleringsbestemmelsene for området der du bor også kan ha andre begrensninger.

Mange som kjøper eller bygger drivhus for annen gang, velger da ofte et hus som er noe større. Så velg heller ett som er litt for stort enn for lite. Det er viktig at du kan stå i drivhuset. Ikke bare fordi det gir en god arbeidsstilling, men også fordi plantene skal ha plass til å vokse i høyden.

For å få den beste plasseringen av drivhuset, er det ofte lettest å tegne opp hagen. Bruk helst et kart over hele eiendommen til å tegne opp elementene i hagen på.

I de fleste ferdige byggesettene er selve drivhusramma eller sprossene som delene ofte kalles, av aluminium. Aluminium er stort sett vedlikeholdsfritt, og er derfor et naturlig valg.

Det er viktig at sprossene ikke er for spinkle, og de må tåle mer enn bare vekta av glasset. Det blir nemlig fort aktuelt å binde opp planter, og om vinteren må de dessuten bære vekta av snøen som legger seg. Er du selvbygger, vil valget ofte falle på sprosser av tre. Da bør du velge tre av god kvalitet. Tresprossene må males med en god, holdbar akrylmaling før drivhuset monteres. Vær klar over at det kan være stoffer i impregnert treverk som er skadelig for plantene.

Uansett om det er et hjemmelagd drivhus eller et ferdigkjøpt drivhus du velger, er det viktig å begynne med et godt fundament.

Fundamentet kan enten støpes eller bestå av nedgravde lecablokker.

Du må ned i frostfri dybde, det vil f.eks. si 90 cm (ta hensyn til lokale klimaforhold!), og fundamentet bør gå cirka 15-20 cm opp over bakken. Det isolerer jorda i drivhuset mot den kalde bakken rundt. Bestem de nøyaktige dimensjonene på huset før du lager fundamentet.

Vanlig enkeltglass i 3-4 mm tykkelse er fortsatt mye brukt til drivhus. Det er lett å rengjøre og fungerer fint hvis du ikke har ambisjoner om å varme opp drivhuset. Enkelt glass gir mest lys, men går lett i stykker. Sesongen i drivhuset blir lengre hvis du velger isolerglass (termoglass) eller polykarbonatplater som isolerer godt.

Polykarbonatplater består av to eller flere lag tynne plastplater med hulrom imellom. Platene er slagfaste, tåler høye og lave temperaturer og blir ikke misfarget med tiden. Overflata er noe mattere og mer ugjennomsiktig enn glass. På tross av at mange mener glass er vakrere, er polykarbonatplatene å foretrekke. Isoleringsgraden er høy, så derfor er temperaturutslagene ikke så markante.

Fordi et drivhus ikke er så lett å flytte til ny fruktbar jord, bør du bestemme deg for om du vil ha fast belegg på gulvet eller om du vil dyrke direkte i jorda. Der et fordeler og ulemper ved begge alternativene.

Mange velger å ha en hellegang gjennom midten av drivhuset. Resten av plassen kan så fordeles likt mellom åpen jord og heller alt etter hva du ønsker. Fordelene ved åpen jord er at planterøttene kan gå dypere om du har planer om å plante for eksempel en vinranke eller et ferskentre.

Ulempene er at skadedyr og sykdommer lettere setter seg fast. Derfor må du regne med at du må erstatte de øverste 10 til 15 cm laget med jord en gang om året.

Velger du plantesekker, slipper du å skifte ut større mengder jord hvert år. Du kan nøye deg med å erstatte de gamle plantesekkene med nye.

I paviljongen er det mer naturlig å velge heller på hele arealet, men selvsagt kan du også lage bed hvis paviljongen er stor nok. Holdes midten fri, er det god plass til for eksempel tomatplanter.

Den beste temperaturen i drivhuset er cirka 25 grader om dagen og cirka 15 om natten. I praksis er ikke det så lett å få til, slik at du må ha flere reguleringsmuligheter, for at plantene ikke skal dø av heteslag. Det viktigste er at det er mange nok vinduer som kan åpnes. Alle de øverste vinduene skal helst kunne åpnes, og kan de åpnes på begge sider av drivhuset, er det best. En liten ventil eller et vindu som kan åpnes, plassert nederst i drivhuset, sørger for luftinntak, og gir nødvendig luftsirkulasjon.

På en solskinnsdag oppvarmes drivhuset svært raskt. Derfor kan det lønne seg å investere i automatiske vindus-åpnere på minst to av vinduene. Sjekk at vindusåpnerne tåler frost og er kraftige nok til å tåle harde vindkast.

I paviljongdrivhuset er det ofte utlufting på midten av taket. Det gjør luftsirkulasjonen noe dårligere. Her er det svært viktig å sørge for at det er en ventil i døra eller et sted i den nedre kanten av drivhuset. I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig å sette inn ei elektrisk vifte.

Når du har bestemt om du vil dyrke i bed eller i plantesekker, skal du innrede drivhuset.

Et god arbeidsbenk kan du ikke unnvære. Den bør helst ha ei overflate slik at vannet renner av. Det kan enten være en benk av bord der det er mellomrom mellom bordene, eller en med ei benkeplate av metall eller av fliser. Størrelsen kommer an på drivhuset og behovene dine.

Skal det være plass til mange små potter og kar med småplanter, er en etasjereol en god investering. Da kan plantene fordeles på hyllene etter hvor mye lys de skal ha. Felles for benker, arbeidsbord og hyller er at de må være laget av materialer som tåler vann og fuktighet.

I saltakhuset plantes de mest sol-krevende plantene ytterst mot sydveggen. Du kan så arbeide deg innover slik at de ikke fullt så solkrevende plantene får litt skygge fra de fremste. Mot nord kan du plassere arbeidsbenken og en oppholdsplass. Langs taket kan klatreplanter få lov til å bre seg ut.

I veggdrivhuset har du gode muligheter for å dyrke mer permanente vekster. Den lune bakveggen inviterer til espalierte frukttrær. For eksempel har fiken og fersken gode sjanser til å modnes her om klimaet ellers ikke er for hardt der du bor.

Paviljongen er noe vanskeligere å innrede. Noen velger å plassere arbeidsbenken utenfor, mens plassen innenfor reserveres til planter og et mindre bord med stoler.

Selv om du kan åpne vinduene og slik få god luftsirkulasjon i drivhuset, er det ikke alltid nok. En gang imellom blir temperaturen likevel for høy, og da er det fint med skygge. Tidligere var det vanlig å kalke rutene, men det er en permanent løsning som ikke er bra på en gråværsdag. I stedet kan du kjøpe skyggenett av nylon eller lage rullegardiner, for eksempel av bambus, til avskjerming enten innvendig eller utvendig.

Til opphenging innvendig i drivhuset finnes det hvite nett som reflekterer lyset. Nettet skal være hvitt hvis du ønsker innvendig avskjerming. Fargede skyggenett reflekterer nemlig ikke lyset. Utvendig kan du bruke både fargede og hvite nett.

Liker du å pusle med frø, spirer og planter, er dette hylle- og benksystemet av fleksible moduler akkurat saken. Du kan innrede drivhuset ditt med det og flytte noen av modulene ut i hagen, for eksempel når du skal plante ut stiklingene i bedene.

Hver modul består av en benk med to hyller oppe og ei bred hylle nederst. Og alt lages av solide materialer som tåler fuktighet og skiftende temperaturer.

Det viktigste er å tilpasse modulene til drivhuset. Sjekk bredden på drivhusdøra slik at møblene lett kan flyttes ut og inn. Er døra smalere enn 60 cm, må målene på sargene (C) og listene (H, J) rettes på tegningen og i materiallista, før delene sages til.

Planlegg også hvor mange moduler du har bruk for, og hvordan drivhuset skal innredes. Langs en enkelt vegg setter du bare modulene side om side. Men du kan også sette dem i vinkel eller U-form, men da trenger du et par ekstra benkeplater. Høyden på modulene, antallet hyller og avstanden mellom hyllene kan du også regulere etter forholdene. Men det er også viktig at du får nok gang-areal. Ønsker du å installere et vanningssystem, er det lett å er- statte selve benkeplata med et dypt plantekar som fôres innvendig med tett folie før jord og torvstrø fylles i.