3 trusler mot isolasjon

Stillestående luft er elendig til å lede varme fra et sted til et annet. Og nettopp derfor er luft et sentralt element i isolasjonsmaterialer, som kan spare deg for mye penger i takt med at energiprisene stiger. Men det er særlig tre tekniske utfordringer som truer investeringen din.

Forestill deg et hus helt uten isolasjon: et treskjelett, kledd med bord på begge sider. Taket består av et lag rupanel med takbelegg på, og gulvet er et plankegulv som er hevet 30 centimeter over bakken.

Det er et hus, men det blir fort et veldig kaldt hus å bo i.

Det er nemlig spesielt tre ting som gjør det vanskelig å holde varmen i et bygg: Utover utettheter og sprekker, er problemet at de tynne bordene ikke stanser kulden.

Når yttersidene av bordene kjøles ned, vil den lille varmen som tross alt er innendørs, der vi befinner oss, helt automatisk forsøke å varme opp de kalde bordene. Dermed mister huset en stor del av varmen innendørs. Denne effekten kalles for varmeledning (1).

Samtidig vil luften inne i bordveggen bevege seg, og her vil luften på den varmeste siden stige opp, mens luften på den kaldeste siden vil falle ned. Dermed oppstår det en varmestrømning (2), som også betyr at luften inne i veggen kjøles ned, slik at du mister varme.

I tillegg slipper det ut varmestråling (3) gjennom bordene og ut i kulden.

Isolasjon redder oss fra å fryse

Det er altså et elendig hus vi har brukt for å illustrere teorien, men huset kan faktisk gjøres lunt og beboelig; vi skal bare ha stanset tre faktorer.

Løsningen er isolasjonsmaterialer som først og fremst er i stand til å bremse luftens bevegelse. For luft er en dårlig varmeleder, og stillestående luft er enda verre til å flytte varmen ut i kulden. Og det er akkurat det vi drømmer om.

Lær mer om varmeslukerne varmeledning, varmestrømning og varmestråling – dermed er du bedre forberedt i kampen for å holde på varmen.

1. Varmeledning
Når molekylene på en varm veggflate presser mot molekylene inne i veggen, ledes varmen ut i kulden.

2. Varmestrømning
Varm luft møter kald luft, og den varme luften mister en del av sin energi til kulden.

3. Varmestråling
Både varme og kalde materialer avgir strålevarme. Varmen suges opp av de materialene som strålene møter.

Så godt isolerer de forskjellige materialene

1. Varmeledning

Når molekylene på en varm veggflate presser mot molekylene inne i veggen, ledes varmen ut i kulden.

Trusselen:
Varmeledning handler om molekyler og fart, og et godt eksempel er husets yttervegg: Inne på den oppvarmede siden av veggen beveger molekylene i veggens materialer seg raskere enn molekylene på den kalde siden av veggen. Det er derfor veggen innendørs føles varm: Molekyler i fart genererer varme.

De raske molekylene presser mot molekylene lenger inn i veggen og får dem opp i fart. Dermed mistes det energi og derfor varme. I praksis ledes det varme gjennom veggen fra rommet og ut i kulden.

Løsningen:
Varmeledningen kan bremses av isolasjonsmateriale. Vi skal sørge for at molekylene ikke kan presse mot hverandre, slik at varmen ledes ut i kulden. Det kan stillestående luft hjelpe til med, fordi luft er en dårligere varmeleder enn fast stoff som murstein, tre eller metall.

Jo tykkere isolasjonslaget vårt er, desto bedre bremses varmeledningen. Men den kan likevel ikke stanses helt med de isolasjonsmaterialene vi bruker i dag.

2. Varmestrømning

Varm luft møter kald luft, og den varme luften mister en del av sin energi (varme) til kulden.

Trusselen:
Konveksjon eller varmestrømning kan for eksempel oppstå i en utett vegg: Den varme luften fra rommet siver gjennom veggen og tar varmen med seg ut i kulden. Her blir den erstattet av frisk luft utenfra, som skal varmes opp.

Det samme kan skje i et hulrom i en hulmursvegg: På yttersiden er det en kald flate, på innsiden er det en varm flate. Luften på den varme siden er lettere og søker opp, mens luften på den kalde siden faller ned. Dermed oppstår det sirkulasjon i hulrommet, der den varme luften blir overført til de kalde flatene, slik at huset mister varme.

Løsningen:
Varmestrømningen kan bremses av isolasjonsmateriale. Det kan for eksempel være mineralull med fibre som står så tett sammen, at luften har vanskelig for å sirkulere. Fyller vi for eksempel en hulmur med mineralull, får vi en lavere varmestrømning. Det er dog vanskelig å stanse den helt.

For at isolasjonen overhodet skal ha effekt, skal den være fylt med luft. Derfor skal du ikke presse isolasjonen sammen eller for eksempel stappe den hardt inn i sprekken rundt et vindu.

Isolerende byggeblokker fylt med stillestående luft er enda mer effektive til å bremse varmestrømningen. Til gjengjeld tar blokkene stor plass i bredden – derfor er løsningen egentlig bare aktuell når du bygger nytt.

3. Varmestråling

Både varme og kalde materialer avgir strålevarme. Varmen suges opp av de materialene strålene møter.

Trusselen:
Alle flatene i husene våre avgir strålevarme. En veldig varm overflate, for eksempel glødende metall, avgir så mye strålevarme at det kan ses med det blotte øye. Men selv kjøligere flater avgir varme med infrarøde stråler, som vi ikke kan se.

Strålevarmen overføres inne i materialene fra fiber til fiber og vil, hvis den ikke bremses, kunne fortsette for eksempel gjennom en vegg og ut i kulden.

Løsningen:
Vi må lage veien gjennom materialet vanskelig å passere for varmestrålene. Én løsning er reflekterende materialer, som sender strålene retur, slik at de for eksempel kan holde seg inne i det varme rommet. Derfor utvikles det reflekterende isolasjonsmaterialer.

Varmestråling utgjør kun en liten del av det totale varmetapet, og derfor er sølvpapirbelagte isolasjonsmatter ikke en løsning i seg selv. Det handler om en kombinasjon av materialer – og varmestrømning og varmeledning er større trusler mot varmetap i et hus.

Husk ventilasjonen når du isolerer

Luften inne i isolasjonen skal stå så stille som mulig. Men rundt isolasjonen skal det være ventilasjon. For mens stillestående luft er god til å isolere, så er det et problem innendørs, fordi fukt ikke transporteres vekk.

Derfor skal det være luft rundt isolasjonen, og som hovedregel skal isolasjonen alltid holde avstand til for eksempel en gangbro på loftet eller et undertak.

Jo mer du isolerer, og jo tettere huset ditt blir, desto mer skal du være oppmerksom på jevnlig utlufting, hvis du ikke har et ventilasjonsanlegg.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Isolering