1. Varmeledning
Når molekylene på en varm veggflate presser mot molekylene inne i veggen, ledes varmen ut i kulden.
2. Varmestrømning
Varm luft møter kald luft, og den varme luften mister en del av sin energi til kulden.
3. Varmestråling
Både varme og kalde materialer avgir strålevarme. Varmen suges opp av de materialene som strålene møter.
Så godt isolerer de forskjellige materialene
1. Varmeledning
Når molekylene på en varm veggflate presser mot molekylene inne i veggen, ledes varmen ut i kulden.
Trusselen:
Varmeledning handler om molekyler og fart, og et godt eksempel er husets yttervegg: Inne på den oppvarmede siden av veggen beveger molekylene i veggens materialer seg raskere enn molekylene på den kalde siden av veggen. Det er derfor veggen innendørs føles varm: Molekyler i fart genererer varme.
De raske molekylene presser mot molekylene lenger inn i veggen og får dem opp i fart. Dermed mistes det energi og derfor varme. I praksis ledes det varme gjennom veggen fra rommet og ut i kulden.
Løsningen:
Varmeledningen kan bremses av isolasjonsmateriale. Vi skal sørge for at molekylene ikke kan presse mot hverandre, slik at varmen ledes ut i kulden. Det kan stillestående luft hjelpe til med, fordi luft er en dårligere varmeleder enn fast stoff som murstein, tre eller metall.
Jo tykkere isolasjonslaget vårt er, desto bedre bremses varmeledningen. Men den kan likevel ikke stanses helt med de isolasjonsmaterialene vi bruker i dag.
2. Varmestrømning
Varm luft møter kald luft, og den varme luften mister en del av sin energi (varme) til kulden.
Trusselen:
Konveksjon eller varmestrømning kan for eksempel oppstå i en utett vegg: Den varme luften fra rommet siver gjennom veggen og tar varmen med seg ut i kulden. Her blir den erstattet av frisk luft utenfra, som skal varmes opp.
Det samme kan skje i et hulrom i en hulmursvegg: På yttersiden er det en kald flate, på innsiden er det en varm flate. Luften på den varme siden er lettere og søker opp, mens luften på den kalde siden faller ned. Dermed oppstår det sirkulasjon i hulrommet, der den varme luften blir overført til de kalde flatene, slik at huset mister varme.
Løsningen:
Varmestrømningen kan bremses av isolasjonsmateriale. Det kan for eksempel være mineralull med fibre som står så tett sammen, at luften har vanskelig for å sirkulere. Fyller vi for eksempel en hulmur med mineralull, får vi en lavere varmestrømning. Det er dog vanskelig å stanse den helt.
For at isolasjonen overhodet skal ha effekt, skal den være fylt med luft. Derfor skal du ikke presse isolasjonen sammen eller for eksempel stappe den hardt inn i sprekken rundt et vindu.
Isolerende byggeblokker fylt med stillestående luft er enda mer effektive til å bremse varmestrømningen. Til gjengjeld tar blokkene stor plass i bredden – derfor er løsningen egentlig bare aktuell når du bygger nytt.
3. Varmestråling
Både varme og kalde materialer avgir strålevarme. Varmen suges opp av de materialene strålene møter.
Trusselen:
Alle flatene i husene våre avgir strålevarme. En veldig varm overflate, for eksempel glødende metall, avgir så mye strålevarme at det kan ses med det blotte øye. Men selv kjøligere flater avgir varme med infrarøde stråler, som vi ikke kan se.
Strålevarmen overføres inne i materialene fra fiber til fiber og vil, hvis den ikke bremses, kunne fortsette for eksempel gjennom en vegg og ut i kulden.
Løsningen:
Vi må lage veien gjennom materialet vanskelig å passere for varmestrålene. Én løsning er reflekterende materialer, som sender strålene retur, slik at de for eksempel kan holde seg inne i det varme rommet. Derfor utvikles det reflekterende isolasjonsmaterialer.
Varmestråling utgjør kun en liten del av det totale varmetapet, og derfor er sølvpapirbelagte isolasjonsmatter ikke en løsning i seg selv. Det handler om en kombinasjon av materialer – og varmestrømning og varmeledning er større trusler mot varmetap i et hus.
