Feil eller fakta om isolering

FEIL

Hvis det er områder på taket med smeltet snø, tar vi det ofte som et tegn på dårlig isolering. Men er hele taket dekket av snø, er ikke dette nødvendigvis et tegn på at det isolerende laget er perfekt.

Er ikke loftsetasjen utnyttet, vil loftsrommet nemlig uansett være kaldt. Og da kan det gjerne være snø på hele taket, selv med dårlig isolasjon.

LES OGSÅ: 6 ting du bør gjøre før en vinterstorm

FEIL

Har du mindre enn 250 mm isolasjon på loftet, bør du sjekke om det er plass til mer, og om det vil lønne seg å etterisolere. Nyere hus har opp til 400 mm isolasjon på loftet.

Hvis loftet ditt for eksempel er 140 kvadratmeter, og du kan øke isolasjonstykkelsen fra 100 mm til 300 mm, kan du spare et sted mellem 2000 og 7000 kroner i året i fyringsutgifter.

Besparelsen er selvsagt større, jo dyrere energikilde du har til oppvarming. Strøm og olje er som regel dyrest, selvhugget ved er selvsagt billigere.

En etterisolering vil også gi et bedre inneklima, fordi overflatene i huset blir varmere, og du får mindre trekk i huset.

FEIL

Gamle termoruter holder ikke på langt nær så godt på varmen som moderne energiruter, som har en såkalt varm kant. De isolerer minst tre ganger bedre enn gamle termoruter.

At de har varm kant, betyr at termorutens avstands-profil, som var laget av aluminium, er byttet ut med en avstandslist av kompositt, som isolerer mye bedre.

Hvis du bytter ut de gamle vinduene med termoruter, til nye med energiruter, vil du merke det på fyringsutgiftene, og ikke minst ved at det ikke lenger føles kaldt å sitte ved vinduet om vinteren. Selvsagt skal resten av huset også være godt isolert, ellers kan det hende det er andre tiltak enn nye vinduer du heller skal satse på.

FEIL

Hvis du bygger om, bygger på, eller skal renovere stort, er det et krav at du tenker etterisolering i prosjektet.

Hvis du skal foreta en såkalt helhetlig oppgradering, faller hele huset inn under kravene i byggforskriftene.

FEIL

Hvis du setter energiglass i gamle varevinduer, kan du få et vindu som er like energi-effektivt som et nytt energivindu.

Og setter du inn en tolags energirute, kan det gamle vinduet med vare vindu bli like bra som selv de beste nye vinduene på markedet. Som regel vil dette dog kreve at du også får laget en ny ramme til varevinduene.

BÅDE-OG

Her er det nødvendig å skille mellom finnes i luften og vann. Den naturlige fukten har ingen betydning for et isolasjonsmateriales isoleringsevne.

Med vann fra f.eks. slagregn og snøføyk er det annerledes. Hvis det er vann på isolasjonsmaterialet, vil det legge seg i de ytterste 1-2 mm. Frem til vannet er fordampet, vil energiforbruket stige litt. Den ekstra energien brukes utelukkende på å fordampe vannet. Når vannet er borte, har mattene igjen opprinnelig isolasjonsevne.

BÅDE-OG

Et dårlig inneklima øker risikoen for at du eller familien din får astma eller allergi. Men et tett og velisolert hus har ikke nødvendigvis et dårlig inneklima.

Muggsopp og fuktgener har dårlige vilkår i en godt isolert bolig, men det krever utlufting. Helst via et ventilasjons anlegg med varmegjenvinning. Da blir problemer som fukt, partikler og allergener sterkt redusert. Og det er flott hvis det er allergikere i familien. Et ventilasjonsanlegg bruker litt strøm og er dyrt å kjøpe inn, men fyringsutgiftene reduseres.

RIKTIG

Når vi isolerer husene våre, er det primært for å spare varme. I et lufttett hus er varmetapet mindre.

Derfor bruker vi nesten alltid vindsperre eller en annen vindbrems utenpå isolasjonen. Det skal hindre vind i å trenge inn i det isolerende laget. Og det gir god mening, fordi det øker materialets isolerende effekt. Vindsperren er et diffusjonsåpent materiale, slik at eventuell fukt kan slippe ut, selv om det stenger for vinden.

Med dagens krav til isolasjonstykkelser er det også viktig at huset er tett på innsiden. Er det ikke det, vil fuktig inneluft trenge ut i isolasjonen og kondensere til vann - uten mulighet til å fordampe, nettopp fordi isolasjonslaget er så tykt.

FEIL

Hvis du etterisolerer, og du plasserer den ekstra isolasjonen på veggene innvendig, så er det riktig at du mister litt boligareal. Men det gjør du ikke hvis du isolerer utvendig. Det gir i tillegg en bedre isolerende effekt enn om du etterisolerer innvendig. Hvis du isolerer innvendig, får du også utfordringer med listverk ved gulv og tak, og rundt vinduer og dører. Du må også ha hjelp fra en elektriker til å flytte stikkontakter og ledninger.

Dette slipper du ved å isolere utvendig.

Før du setter i gang, er det likevel noen betraktninger du skal gjøre deg: Den ekstra isolasjonen vil endre utseendet på huset. Derfor må du tenke på det estetiske, for du vil jo ikke bo i et stygt hus. Tiltaket kan også skape konflikt med reguleringsplanene der du bor. Du skal derfor sjekke hva som står i dem, før du bestemmer deg for hva du gjør. Ofte vil det for eksempel være nødvendig å endre takutstikk og vinduer, fordi veggene blir tykkere.

Uansett er det en god idé å konferere teknisk forvaltning hos kommunen. De vet hvilke regler du må følge.