Påstand nr. 1
"Et hus kan ikke bli for tett"
RIKTIG
Nei, et hus kan aldri bli for tett. Det skal selvfølgelig komme tilstrekkelig med frisk luft inn i boligen, men det bør klares med utlufting og ventilasjon.
Det ideelle er at boligen ventileres via et sentralt ventilasjons anlegg. Da er det snakk om kontrollert utlufting. Kan anlegget i tillegg gjenbruke varmen fra boligen (varmegjenvinning), er det et stort pluss.
Men husets klimaskjerm (tak, yttervegger og vinduer) bør være så tett som mulig. Det sikrer huset lengre levetid og gir deg et bedre inneklima, fordi kulde og fukt som trenger inn i huset kan skape både sopp og råte.
Påstand nr. 2
"Det er også fornuftig å isolere kalde vannrør"
RIKTIG
Varme vannrør isolerer vi for å holde vannet varmt. Men også kalde rør er det fornuftig å isolere for å unngå fukt.
Når kalde rør går gjennom et varmt rom, dannes det kondens på rørene. Den oppstår fordi den varme inneluften raskt kjøles ned når den treffer overflaten på det kalde røret.
Hvis du isolerer rørene, vil du få mindre fukt i huset.
Påstand nr. 3
"Snøen på taket forteller at huset er godt isolert"
FEIL
Hvis det er områder på taket med smeltet snø, tar vi det ofte som et tegn på dårlig isolering. Men er hele taket dekket av snø, er ikke dette nødvendigvis et tegn på at det isolerende laget er perfekt. Er ikke loftsetasjen utnyttet, vil loftsrommet nemlig uansett være kaldt. Og da kan det gjerne være snø på hele taket, selv med dårlig isolasjon.
Påstand nr. 4
"200 mm isolasjon er rikelig på loftet"
FEIL
Har du mindre enn 250 mm isolasjon på loftet, bør du sjekke om det er plass til mer, og om det vil lønne seg å etterisolere. Nyere hus har opp til 400 mm isolasjon på loftet.
Hvis loftet ditt for eksempel er 140 kvadratmeter, og du kan øke isolasjonstykkelsen fra 100 mm til 300 mm, kan du spare et sted mellem 2000 og 7000 kroner i året i fyringsutgifter.
Besparelsen er selvsagt større, jo dyrere energikilde du har til oppvarming. Strøm og olje er som regel dyrest, selvhugget ved er selvsagt billigere.
En etterisolering vil også gi et bedre inneklima, fordi overflatene i huset blir varmere, og du får mindre trekk i huset.
Varmen stiger til værs. Loftet er derfor det stedet du kan oppnå størst effekt ved å etterisolere.
Påstand nr. 5
"Termoruter holder helt fint på varmen"
FEIL
Gamle termoruter holder ikke på langt nær så godt på varmen som moderne energiruter, som har en såkalt varm kant. De isolerer minst tre ganger bedre enn gamle termoruter.
At de har varm kant, betyr at termorutens avstands-profil, som var laget av aluminium, er byttet ut med en avstandslist av kompositt, som isolerer mye bedre.
Hvis du bytter ut de gamle vinduene med termoruter, til nye med energiruter, vil du merke det på fyringsutgiftene, og ikke minst ved at det ikke lenger føles kaldt å sitte ved vinduet om vinteren. Selvsagt skal resten av huset også være godt isolert, ellers kan det hende det er andre tiltak enn nye vinduer du heller skal satse på.
Moderne vinduer med energiruter isolerer minst tre ganger så godt som et gammelt termovindu.
Påstand nr. 6
"I gamle hus er det ikke krav om å etterisolere"
FEIL
Hvis du bygger om, bygger på, eller skal renovere stort, er det et krav at du tenker etterisolering i prosjektet. Hvis du skal foreta en såkalt helhetlig oppgradering, faller hele huset inn under kravene i byggforskriftene.
Påstand nr. 7
"Det vil ikke lønne seg å skifte ut varevinduer"
FEIL
Hvis du setter energiglass i gamle varevinduer, kan du få et vindu som er like energi-effektivt som et nytt energivindu. Og setter du inn en tolags energirute, kan det gamle vinduet med vare vindu bli like bra som selv de beste nye vinduene på markedet. Som regel vil dette dog kreve at du også får laget en ny ramme til varevinduene.
Påstand nr. 8
"Fukt har betydning for isolasjonsevnen"
BÅDE-OG
Her er det nødvendig å skille mellom finnes i luften og vann. Den naturlige fukten har ingen betydning for et isolasjonsmateriales isoleringsevne.
Med vann fra f.eks. slagregn og snøføyk er det annerledes. Hvis det er vann på isolasjonsmaterialet, vil det legge seg i de ytterste 1-2 mm. Frem til vannet er fordampet, vil energiforbruket stige litt. Den ekstra energien brukes utelukkende på å fordampe vannet. Når vannet er borte, har mattene igjen opprinnelig isolasjonsevne.
Påstand nr. 9
"Du kan få allergi, hvis huset er for tett"
BÅDE-OG
Et dårlig inneklima øker risikoen for at du eller familien din får astma eller allergi. Men et tett og velisolert hus har ikke nødvendigvis et dårlig inneklima.
Muggsopp og fuktgener har dårlige vilkår i en godt isolert bolig, men det krever utlufting. Helst via et ventilasjons anlegg med varmegjenvinning. Da blir problemer som fukt, partikler og allergener sterkt redusert. Og det er flott hvis det er allergikere i familien. Et ventilasjonsanlegg bruker litt strøm og er dyrt å kjøpe inn, men fyringsutgiftene reduseres.
Påstand nr. 10
"Et lufttett hus sparer på varmen"
RIKTIG
Når vi isolerer husene våre, er det primært for å spare varme. I et lufttett hus er varmetapet mindre.
Derfor bruker vi nesten alltid vindsperre eller en annen vindbrems utenpå isolasjonen. Det skal hindre vind i å trenge inn i det isolerende laget. Og det gir god mening, fordi det øker materialets isolerende effekt. Vindsperren er et diffusjonsåpent materiale, slik at eventuell fukt kan slippe ut, selv om det stenger for vinden.
Med dagens krav til isolasjonstykkelser er det også viktig at huset er tett på innsiden. Er det ikke det, vil fuktig inneluft trenge ut i isolasjonen og kondensere til vann - uten mulighet til å fordampe, nettopp fordi isolasjonslaget er så tykt.
Påstand nr. 11
"Vi mister boligareal hvis vi isolerer mer"
FEIL
Hvis du etterisolerer, og du plasserer den ekstra isolasjonen på veggene innvendig, så er det riktig at du mister litt boligareal. Men det gjør du ikke hvis du isolerer utvendig. Det gir i tillegg en bedre isolerende effekt enn om du etterisolerer innvendig. Hvis du isolerer innvendig, får du også utfordringer med listverk ved gulv og tak, og rundt vinduer og dører. Du må også ha hjelp fra en elektriker til å flytte stikkontakter og ledninger.
Dette slipper du ved å isolere utvendig.
Før du setter i gang, er det likevel noen betraktninger du skal gjøre deg: Den ekstra isolasjonen vil endre utseendet på huset. Derfor må du tenke på det estetiske, for du vil jo ikke bo i et stygt hus. Tiltaket kan også skape konflikt med reguleringsplanene der du bor. Du skal derfor sjekke hva som står i dem, før du bestemmer deg for hva du gjør. Ofte vil det for eksempel være nødvendig å endre takutstikk og vinduer, fordi veggene blir tykkere.
Uansett er det en god idé å konferere teknisk forvaltning hos kommunen. De vet hvilke regler du må følge.
Hvis du skal etterisolere huset, er det best å gjøre det utvendig. Det gir størst effekt, og huset ditt blir sunnere.
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.
