Hvilken fyringskilde skal du velge?

Har du fortsatt ikke bestemt deg for hva du skal erstatte den gamle oljefyren med, er det på tide å bestemme seg. Det finnes flere gode alternativ.

Når kalenderen viste 1. januar 2020, ble det forbudt å bruke mineralolje eller fossil fyringsolje og parafin til oppvarming av boliger i Norge.

Likevel anslo Enova at det fortsatt var opptil 20.000 fossile fyringsanlegg i drift da forbudet ble satt i kraft.

Er du en av de med dårlig samvittighet, har du kanskje endret oljefyren så den kan bruke bioolje, eller har du koblet ut fyringsanlegget fordi du ikke vet hvilket alternativ du skal installere i stedet?

Da kan vi hjelpe deg. Det finnes nemlig flere grønne alternativ, men alle er ikke like egnet til alle hus, og både i anskaffelse og drift er det store prisforskjeller.

Den miljøvennlige jordvarmen krever for eksempel en stor gressplen utenfor huset og en betydelig investering, mens en langt billigere luft til luft-varmepumpe er mye enklere og billigere å installere - til gjengjeld kan den ikke varme opp vannet ditt.

Sitter du fortstatt på gjerdet og venter, er det på tide å gjøre noe med det. Se på alternativene vi viser deg her. Kanskje får du den siste vennlige dytten i ryggen, som gjør at du endelig setter i gang også hjemme hos deg.

Vi bruker et modellhus til beregningene

Modellhuset i beregningene har et energibehov til oppvarming og varmtvann på 20.175 kWh. Energiprisene er satt til 90 øre per kWh for strøm og 58 øre per kWh for pellets.

Prisene er fra hentet fra nettsidene til oljefri.no. Der finner du også en kalkulator, slik at du kan legge inn de prisene som passer best hos deg.

Miljøavtrykket vi beskriver baserer seg på tall fra NVE (2019), som sier at beregnet CO₂-faktor for strømmen vi bruker i Norge er 17 gram per kWh. For fyringsolje er avtrykket 260 gram per kWh, mens for pellets er det 375 gram per kWh, ifølge Miljødirektoratet.

Kilder: www.oljefri.no/www.nve.no/www.miljodiJORDVARME

Se disse 4 alternative varmekildene:

  1. JORDVARME: En miljøvennlig løsning, men også dyr og vanskelig å etablere.
  2. LUFTVARMEPUMPE: Godt for miljø og lommebok - men du må velge mellom to vidt forskjellige modeller.
  3. TREPELLETS: CO₂-nøytralt og enkelt å skifte til - men mer vanskelig i drift.
  4. PANELOVNER: En enkel løsning, som ikke krever store investeringer, men dyrere i drift.

Vi viser deg også hvordan du best kombinerer forskjellige typer varmekilder i ditt nåværende hus.

1. Jordvarme

Hvis du har råd, hvis du har plass og hvis du har et godt isolert hus, så er jordvarme helt på topp på den grønne ønskelisten.

Et jordvarmeanlegg utnytter nemlig solens gratis og grønne varme: En meter under overflaten på gressplenen varmes væskefylte slanger opp av varmen fra bakken. Den 4-5 grader varme væsken sendes i et kretsløp gjennom en varmepumpe, som effektivt utnytter varmen. Pumpen krever tilkobling til strøm, men for hver kilowatt den forbruker, genererer den opptil hele 4-5 kilowatt med varme.

Umiddelbart er det altså vinn-vinn, men jordvarme stiller en rekke krav til boligen din: Gressplenen (eller den delen av tomten som ikke er plantet med trær eller dekket av hus, uteboder, garasje, terrasser eller belegninger) skal være 2-4 ganger større enn det antall boligkvadratmeter som skal varmes opp. Jordvarme er også mest effektiv i fuktig jord, og litt mindre effektiv i tørr sandjord.

Huset ditt skal være godt isolert, både i gulvet, veggene og taket, og det skal være tett, slik at det ikke trekker inn kald luft.

Jordvarmen varmer nemlig kun vann til en effektiv fremløpstemperatur på cirka 45 grader. Det er fint hvis du har gulvvarme, men i radiatorer er det litt kaldere enn det vannet en oljefyr leverer. Det kan løses med nye radiatorer eller etablering av gulvvarme i alle rom, men da stiger også etableringskostnadene.

I tillegg krever jordvarme en solid investering: Til modellhuset vårt, regner vi med en utgift på rundt 150.000 kroner. Men sammenlignet med en oljefyr, blir fyringsutgiftene vesentlig redusert og investeringen spart inn på under 20 år.

Dette kreves for å etablere jordvarme

Jordvarmens største ulempe er plasskravet: Mellom to og fire ganger av boligarealet skal du avsette. Det vil typisk kunne la seg gjøre hvis du har en god størrelse på gressplenen. Men for at slangene kan bli gravd ned, må gressplenen din graves opp.

Dette gjør jordvarme mer opplagt til nye bygg enn til eksisterende hus med tilhørende etablerte hager - hvis du da ikke drømmer om en ny gressplen. I så fall slår du her to fluer i ett smekk.

Et alternativ er selvsagt å føre varmeslangene loddrett ned i bakken, og etablere bergvarme i stedet. Det krever at du borer en brønn, og prisen på det avhenger mest av hvor langt det er ned til fast fjell der du bor.

Fordi jordvarmen varmer opp vann, skal du også ha vannbåren varme i huset, gjerne i form av gulvvarme, fordi vannets fremløpstemperatur er for lav til de fleste radiatorer. Hvis sentralvarmesystemet ditt har kun en varmekurs, med kun ett rør rundt i huset, er det ikke sikkert jordvarme er løsningen for deg. Søk uansett råd hos en energikonsulent først.

2. Varmepumpe

En luftvarmepumpe bruker luftens temperatur til å skape varme. Og pumpen kan enten blåse varmen inn i huset (luft til luft) eller varme vann til gulvvarme og radiatorer (luft til vann).

Selve pumpen krever strøm for å fungere, men utnyttelsesgraden i en varmepumpe er så høy at den leverer opptil fem ganger mer energi enn den forbruker. Sett i forhold til en elektrisk panelovn, som avgir én kilowatt for hver kilowatt den får tilført, er det altså god økonomi og en miljøgevinst i varmepumper.

En luft til luft-varmepumpe er den enkleste og dermed også billigste løsningen. Den er best som supplement til panelovner eller en vedovn, hvis du da ikke kjøper en varmepumpe med flere inneenheter, slik at du får varm luft rundt i hele huset.

I modellhuset regner vi med at prisen er 25.000 kroner for etablering, og energiprisen er lav. Det krever heller ikke store endringer eller ombygginger å installere en luft til luft-varmepumpe. Du setter bare opp innedelen, som blåser ut varm luft, på en vegg innendørs, mens utedelen står på bakken utendørs.

En luft til luft-varmepumpe kan bare varme opp rommene, så varmt vann må du varme opp på annet vis. Den utgiften må du derfor legge til beregningene her.

Velger du luft til vann-varmepumpen, er prinsippet det samme. Men her varmer luften opp vann til gulvvarme, radiatorer og bruksvann. Det er en fordel å ha gulvvarme, fordi vannets fremløpstemperatur er for lav til tradisjonelle radiatorer.

En luft til vann-varmepumpe er mindre effektiv enn en jordvarmepumpe, men den er billigere å etablere, typisk rundt 100.000 kroner. Den krever heller ikke gravearbeid.

Dette kreves for å etablere varmepumpe

Det er nokså enkelt å få installert en luft til luft-varmepumpe. Det krever bare en utedel, som kan plasseres litt diskret, og en innedel, som normalt består av en varmluftsvifte satt opp på en vegg. De kan også fås som gulvmodeller, og de fleste kan brukes til kjøling på varme sommerdager.

Monteringen skal du la en profesjonell installatør ta seg av. Han står også for jevnlig service og ettersyn.

Luft til vann-varmepumpen krever litt mer, men er likevel mye enklere å sette opp enn jordvarmepumpen: En forholdsvis stor utedel skal settes opp (helst med god avstand til naboene og til ditt eget soverom, ettersom den ikke er helt lydløs). I tillegg skal pumpen kobles til sentralvarmeanlegget ditt - det er en jobb for en rørlegger.

3. Trepellets

Kvalitetstrepellets av avfallstre er det beste valget i forhold til miljøet. Men trepelletsene skal også transporteres til og fra forhandlerne, og har du ikke enkel tilgang til pellets der du bor, er kanskje ikke en pelletsfyr noe for deg. Brenningen av pellets utleder også partikler til luften.

Et fyrkjele for trepellets kan i mange tilfeller være et enkelt valg: Det er nesten snakk om en 1 til 1-utskiftning når oljefyren erstattes med en pelletsfyr. Har du hatt oljefyr, er du vant til å få levert olje med jevne mellomrom. Nå skal du i stedet få levert trepellets, og får du det konstruert optimalt, kan pelletsene selv finne veien ned i brennkammeret etter hvert som det blir bruk for dem.

En pelletsfyr krever vannbåren varme, og til modellhuset vårt betyr en pelletsfyr en investering på cirka 100.000 kroner.

Arbeidsinnsats

Hvis du skal bytte ut en oljefyr, er det enkelt forklart bare å bytte ut selve varmekilden - altså oljefyren - med en fyrkjele for trepellets. Sentralvarmeanlegget med gulvvarme eller radiatorer og vannvarmer er i bunn og grunn det samme. Men du må ha plass til oppbevaring av trepelletsene. I modellhuset vårt sluker en moderne pelletsfyr cirka fire tonn pellets i året.

4. Strøm

Panelovner er kanskje den mest brukte varmekilden i norske boliger. Det er en enkel måte å varme opp boligen på, og investeringene i fyringskilder er lave.

Utfordringen ligger i fyringsøkonomien, for selv om moderne panelovner har gode termostater som gjør at de er blitt rimeligere i bruk, generer en elektrisk panelovn kun 1 kilowatt varme for hver kilowatt du tilfører den.

Målt opp mot en luft til luft-varmepumpe, som genererer opptil 5 kilowatt for hver kilowatt den får fra stikkontakten, er det en dårlig forretning.

Til gjengjeld er det enkelt å sette opp en elektrisk panelovn, uansett om det er en modell med varmetråder eller en oljefylt ovn du velger å investere i - det krever kun selve varmekilden og en ledig stikkontakt.

Dette kreves for å installere panelovner

Panelovner er den enkleste oppvarmningsformen å etablere: Pakk ut panelovnen fra emballasjen, sett fast eventuelle beslag på veggen, heng panelovnen på beslagene og koble den til stikkontakten.

I dag finnes det mange løsninger for styring av oppvarming, og panelovner enkle å styre varmen med, fordi de gir rask varme i et rom.

Slik kan varmekildene kombineres

Bygger du et nytt hus og etablerer jordvarme eller bergvarme, er alt bra. Men de fleste av oss har jo allerede et hus, og her er det ikke alltid like enkelt å skifte fra for eksempel oljefyr til jordvarme, bergvarme, luft til vann-varmepumpe eller en annen miljøvennlig oppvarmingsform.

Ikke alle varmekilder kan stå alene

Først og fremst bør huset ditt være godt isolert. Den temperaturen en varmepumpe kan levere på vannet den varmer opp, er nemlig litt lavere enn den du er vant til fra oljefyren. Du får altså ikke glohete radiatorer, men må nøye deg med vann som umiddelbart er bedre egnet til gulvvarme.

Heldigvis vil isolering stort sett alltid lønne seg, men selv om du gjør ditt ytterste, får du neppe et gammelt hus fra 1965 like godt isolert som et helt nytt lavenergihus. Kanskje må du derfor supplere med nye, effektive radiatorer.

Ofte vil én varmekilde ikke være nok til å løse behovet ditt: En luft til luft-varmepumpe kan for eksempel varme opp huset, men den kan ikke levere varmt vann. Her må du derfor supplere med ren strøm, som kan sikre deg en varm dusj.

Velger du en pelletsfyr, kan du spare på pelletsforbruket ved å slå av anlegget om sommeren, når du som regel ikke har bruk for oppvarming. Men da stenger du samtidig fyringskilden til varmt vann. Derfor må du også her finne en kombinasjonsløsning. Det finnes heldigvis flere av dem.

Solvarme

Solvarmeanlegg består av slanger med en væske i, akkurat som slangene til et jordvarmeanlegg, men normalt plassert på taket i stedet. Slangene går gjennom vannbeholderen din, der de avgir varme til vannet, før den nå avkjølte væsken sirkulerer tilbake til solfangeren igjen.

Anlegget sitter normalt på taket av huset, og bruker du det til å supplere en pelletsfyr, vil du kunne sikre varmt vann hele sommerhalvåret med et relativt lite anlegg.

Skal du bruke solvarme til å varme opp vann i et hus med vannbåren varme, kan du velge et større anlegg. Dermed kan det supplere det varme vannet i sentralvarmesystemet, slik at du sparer ytterligere på fyringsutgiftene.

Et bruksvannanlegg for solvarme koster fra cirka 30.000 kroner å etablere, og er gratis i drift. Enova støtter et solvarmeanlegg med 5000 kroner for selve anlegget, i tillegg kan du få 200 kroner per kvadrameter solfangerne dekker, begrenset opptil 10.000 kroner totalt.

Elektrisk varmepatron

Et pelletsfyr kan varme opp både radiator- og bruksvann. Men om sommeren er det litt voldsomt å ha fyren i gang, fordi det ikke er bruk for varme radiatorene.

Da kan en såkalt elpatron eller varmekolbe i vannvarmeren hjelpe deg. Den varmer opp vannet når pelletsfyren er slukket (og kan for øvrig redde deg fra en kald dusj, hvis pelletsfyren av en eller annen grunn stopper midt i fyringssesongen).

Det er selvfølgelig dyrere å varme opp vannet med ren strøm, men totalt sett kan det likevel være bedre enn å la pelletsfyren gå. Det konkrete regnestykket avhenger både av effektiviteten til fyren og den aktuelle strømprisen.

En elektrisk varmepatron koster typisk fra omtrent 1500 kroner, pluss installasjon.

Effektive radiatorer

Et klassisk problem som melder seg når du vurderer å bytte ut oljefyren med for eksempel en varmepumpe, er at vannet fra en varmepumpe er litt kaldere enn vannet fra en oljefyr.

Har du radiatorer, er det ikke sikkert at de blir varme nok til at du kan holde varmen.

Hvis du vil sjekke det, så prøv å justere fyringskilden en kald vinterdag, slik at vannet som sendes ut i sentralvarmesystemet er cirka 45 grader varmt. Fryser du med denne innstillingen, må du bytte radiatorene hvis du skal varme opp vannet med en varmepumpe. Et alternativ kan i så fall være modeller med en liten vifte som sørger for en bedre fordeling av varmen.

En lavtemperaturradiator koster fra cirka 5000 kroner.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Varme