Kontroll på parkettgulv

Massive bøkestaver, møysommelig limt fast i sirlige fiskebein, eller lamellbord som klikkes raskt sammen? Se disse 13 punktene, før du kjøper nytt parkettgulv.

Vil du legge tre på gulvet ditt, er parkett ofte den eneste løsningen. Veldig ofte er det også den beste.

Teknikken med å dekke gulvet med mange små biter av tre, gjør at du for en rimelig pris kan legge det flotteste, reneste og mest utsøkte treverket på gulvet ditt. Jo mindre staver, desto enklere er det å skjære utenom kvister og svake steder i stammen – og jo mindre svinn i emnene, og desto lavere blir prisen.

I tillegg har parkettgulvene hatt en rivende utvikling. I dag finnes det utallige smarte måter å forene små trestykker til en sterk gulvflate på.

I det hele tatt gir utviklingen mange muligheter, men også noen begrensninger. Du har sannsynligvis en idé om, hvordan gulvet ditt skal se ut. Med de 13 punktene, lærer du å finne riktig gulv, både teknisk og økonomisk.

1. Parkett på undergulv

De fleste parkettgulv legges på en bærende flate, et undergulv. Parkettgulvet kan legges som en samlet flate, løst oppå underlaget, såkalt flytende.

Alternativt kan det settes fast, stav for stav, med lim, skruer eller spiker.

Uansett type skal underlaget være stabilt, det skal være plant, og det skal være tørt. Betong, sponplater og kryssfinér er som skapt til parkett, men et gammelt plankegulv er også bra - og lett å spikre enkeltstaver fast i.

2. Parkett på bjelker og tilfarere

Det er også mulig å legge parkett uten et bærende undergulv, altså direkte på tilfarere eller bjelkelag. Et slikt selvbærende parkettgulv krever at parkettbordene er minst 22 mm tykke, og tilstrekkelig lange.

I dag legges selvbærende gulv oftest med lamellparkett. Det er bord, vanligvis på cirka 20 x 180 cm, som bygges opp av flere lag. Det er bare det øverste laget som er av staver i den kvaliteten gulvet skal ha. Fordi disse ikke trenger å være særlig tykke, får du mer ut av det fine og dyre treet.

Uavhengig av dette, er parkett en fantastisk måte å utnytte treet på. Det kan skjæres flere kvadratmeter parkett enn gulvbord av et tre, fordi parkett ikke krever lange, brede, feilfrie tømmerstokker.

3. Slik ligger gulvet

Du er nødt til å få kontroll på hvordan gulvet er bygget opp i lagene under, før du avgjør hvordan gulvet ditt skal se ut.

Når du velger parkettgulv, må du først finne ut hvordan det gamle gulvet er bygget opp, og hvor mye plass du har i høyden. Står du med et rett, bærende underlag, kan du stort sett legge ethvert parkettgulv på det. Alt etter underlag og ønsker kan du lime, skru eller spikre parketten direkte på det, eller du kan legge den flytende. Er undergulvet ditt ujevnt eller lavt, kan du dekke det med plater, som du deretter legger parkettgulvet oppå.

Står du med frie bjelker eller løse tilfarere, kan du også legge parkett. Det krever at stavene enten er satt sammen i bord, slik at de kan tåle spennet - eller at du først legger et bærende undergulv.

HELLIMT PARKETT

Gulvet limes på et fast underlag, som kan betong, plater eller planker. Er det behov for å rette, heve eller lydisolere underlaget, limes et mellomgulv av plater på først. Alt sitter fast. Brukes oftest til massive parkettgulv.

FLYTENDE GULV

Det mest utbredte parkettgulvet i dag. flytende parkettgulv settes sammen oppå et bærende gulv av planker, plater eller betong, uten at det settes fast. Det legges på et støydempende mellomlegg, evt. med fuktsperre.

LIMT PÅ ET LØST LAG

Parketten limes på et flytende mellomgulv sammenlimte plater. Det krever et helt undergulv, og gjør det enkelt å legge en fuktsperre mellom betong og treverk. Ideelt der det er vanskelig å lime, og der du ønsker fuktsperre, for eksempel på kjellergulv.

SELVBÆRENDE GULV

Parkett satt sammen i bord, som minst 22 mm tykke og 120 cm kan ofte legges direkte på bjelker tilfarere. Endeskjøtene limes gjerne i not og fjær, og bordene spikres eller skrues fast til bjelkene eller tilfarerene.

4. Løse enkeltstaver og sammensatte bord

De fleste parkettgulv legges i dag sammensatt på store bord, men massive enkeltstaver kan også være et godt alternativ.

Mens de flotte fiskebeinsgulvene av massive staver var selve begrepet på parkett for 50 år siden, legges det meste av parkettgulv i dag som lamellparkett. Her får du stavene satt sammen på cirka 2 meter lange bord, og stavene utgjør kun de øverste 3-5 millimeterne av bordene. Det er enkelt, det er billig og det er lett og legges lynraskt, fordi de fleste typene bare klikkes sammen til flytende gulv.

Begge deler har sine fordeler. Du kan uten videre sette tunge møbler på fastlimte staver, mens flytende gulv skal kunne bevege seg litt. Tykke bord kan ligge direkte på tilfarere og bjelker. Enkeltstaver kan legges i mange mønstre. Lamellbord skiftes enkelt. I tillegg finnes det varianter som henter litt fra begge verdener.

En lettere måte å oppnå de klassiske fordelene til stavparkett på, er mosaikkparkett. Det er også massive staver, men de er mindre og tynnere. De fås samlet på nett eller papir, slik at de limes fast flere om gangen. Fordi de ikke har fjær og not, kan de slipes like dypt som mye tykkere stavparkett.

Her er dagens parkettgulv - ikke minst for gjør det selv-mannen. De normalt 20 cm brede og 2 meter lange bordene, som på overflaten viser to eller tre rekker parkettstaver i forband, er enkle og raske å legge. De skjulte lagene av tre eller trefiber gjør bordene veldig formstabile.

Enkeltstaver i massivt tre er klassikeren. Stavene limes oftest fast, og bevegelser i treet fanges av alle fugene, som sikrer en tett, solid flate. Det finnes utallige muligheter for mønstre, men gulvet tar også lang tid å legge, og krever både tålmodighet og erfaring.

Parkettbord er grovt sagt klassiske enkeltstaver, som er limt sammen til planker på et par meters lengde, med to eller tre staver i bredden. De er mye raskere å legge enn enkeltstaver, og de er ofte tykke og lange nok til å ligge direkte på bjelker og tilfarere.

De aller meste av lamellparkett selges med stavene parallelt i enkle forband, men du kan legge mange klassiske parkettmønstre uten å rote med enkeltstaver. Over har du “hollandsk” mønster i lange bord, og selv fiskebein kan du få satt sammen i større enheter.

5. Tre med god samvittighet

Hvis du vil være helt sikker på at regnskogen ikke ødelegges for å gi deg gulv under føttene, så velger du nordisk tre. Furu, eik, bøk, ask ... det er mange muligheter. Det vil samtidig redusere transporten.

Ønsker du en tropisk tresort, skal du se etter FSC-merket. Merket er den beste garantien for at det tas hensyn til skogen.

Vil du være veldig miljøbevisst, så finnes det også nordisk FSC-merket tre. Det er ikke alltid mulig å finne FSC-tre. Da kan du i så fall sjekke om Verdens naturfond (WWF) har godkjent treet som miljøvennlig.

6. Riktig tresort

Først og fremst er valg av tresort et spørsmål om smak - og hva du har råd til. Men enkelte gode råd kan være bra å lytte til før du bestemmer deg.

Et mørkt gulv får rom til å virke mindre og mer lukket.

Gulvet spiller sammen med møbler, vegger og tekstiler. Særlig skal tremøblene fungere godt sammen med gulvet.

Tenk på slitasjen. Er det stor slitasje, er det best å velge en hard tresort.

SÅ HARDT ER TREET

Treets normale hardhet angis ofte i Brinell. Jo høyere tall, desto hardere.

  • 1,3 gran 2,0 or
  • 2,0 furu 2,2 pitchpine
  • 2,6 bjørk 2,8 mahogni fra Asia
  • 2,9 hevea 3,0 kirsebær fra Kina
  • 3,0 teak 3,4 ask
  • 3,4 bøk 3,5 lønn
  • 3,5 eik 3,5 mahogni fra USA
  • 4,3 merbau 3,6 kirsebær fra USA

7. Prøv å leke med mønstrene

Parkettens små massive staver, gir deg mulighet til å leke med mønstre på gulvet. Gjennom årene er det utviklet mange faste kombinasjoner.

Enkle forband med parallelle staver og klassiske fiskebein med stavene vinkelrett på hverandre, kan lett varieres. Ved å tilføye korte staver og andre tresorter, åpner du for nye mønstre.

Men pass på, det krever ofte staver med not og fjær vendt forskjellig. Lamellparkett har nesten alltid forband, men selv fiskebein kan du finne på lamell.

Fiskebein

Skrålagt mønster

Engelsk mønster

Stigemønster

Hollandsk mønster

Staver med bord

8. Lakk, olje eller voks på overflaten

Du vil sannsynligvis lure litt på hva som vil være best å beskytte gulvet ditt med - lakk, olje, voks eller kanskje såpe? Men vil du ha lamellparkett i en bestemt tresort og type, har gulvets produsent nesten alltid valgt for deg, fordi gulvet er forbehandlet. Massive staver skal du behandle selv, ofte etter å ha slipt dem lett, slik at de kommer helt i plan.

  • Lakk gir et gulv som er solid og lett å holde rent. Til gjengjeld er lakk vanskelig å reparere. Du kan ikke lakkere et slitt felt, uten at reparasjonen skiller seg ut. Helt galt går det, hvis lakken er gjennomslitt. Da må du slipe hele gulvet og lakkere på nytt.
  • Olje tar lettere til seg skitt enn lakk, og du skal være forsiktig med å bruke for mye vann når du vasker. Til gjengjeld er olje lett å fornye. Du kan friske opp oljen på et slitt område, du kan slipe småskader rene, og vil du gi hele gulvet en ny runde med olje, trenger du ikke å slipe det til bunnen først.
  • Voks virker i det store og hele som olje, men gir en litt mer sårbar overflate.
  • Såpebehandling gir et fint, lyst gulv, og grundig vask retter opp på småskader og fornyer impregneringen. Men gulvet er mer mottakelig for skitt.
  • Lutbehandling gir et lysere gulv, men må følges opp med impregnering.

9. Slik legger du parketten

Det er blitt stadig lettere å legge parkett. De nyeste gulvene klikkes helt enkelt sammen, et bord om gangen.

De fleste parkettgulv er så lette å legge, at du som en noenlunde habil hjemmehåndverker ikke trenger å velge ditt neste gulv ut fra leggemetoden. Eneste unntak er de løse parkettstavene - de krever at du er erfaren, eller at du får hjelp med begynnelsen.

  • Klikkgulv er klart det enkleste. De settes sammen uten lim, spiker eller skruer oppå et bærende gulv. De avanserte profilene på not og fjær låser bordene til hverandre, når de slås eller vippes sammen.
  • Metallskinner gir et gulv som også klikkes sammen. Brukes der bordene er for tynne til å romme avanserte utgaver av not og fjær, som låser seg selv sammen.
  • Bøyleskjøter er nok litt mer komplisert, men også her setter du sammen bordene uten lim til et flytende gulv. Bøyler finner du spesielt på massive planker.
  • Limte skjøter brukes også til å lage flytende gulv. Det tar lenger tid enn klikksystemene. En styrke er at skjøtene tettes helt igjen for vanninntrenging.
  • Lim, spiker eller skruer i underlaget krever en litt større innsats, men gir blant annet et solid og støydempende resultat.

Den lille tungen nederst, får noten til å låse seg fast i fjæren. Raskt og enkelt.

Løse bøyler på massive parkettbord. Lett, men endeskjøtene bør limes sammen.

Det tar tid å lime eller spikre stavene til underlaget, og stavparkett krever erfaring.

Akkurat som klikkskjøten, låser skinnen bordene sammen. Brukes på tynne bord.

Enkeltstaver og massive parkettbord kan limes sammen til flytende gulv.

FØLG GULVETS ANVISNING

Flytende gulv skal bevege seg uavhengig av underlaget, og løse staver skal bevege seg uavhengig av hverandre. Derfor skal du unngå å lime både i fugene og til underlaget - det skal være enten eller.

10. Massive staver, lamell og laminat

Når du skal avgjøre hvor tett opp til ekte tre parkettgulvet ditt skal være, har du tre grunntyper parkettgulv å velge mellom.

Massiv parkett
Ved massiv parkett betaler du for “ekte” tre fra topp til bunn. Det merkes mer på lyden enn det synes. Mye av kvaliteten ligger i bevisstheten om den. Det varer ikke nødvendigvis lenger, for massiv parkett kan bare slipes til du nærmer deg fjær og not.

Lamellparkett
Lamellparkett består gjerne av tre lag. Et slitelag av fint treverk, en kjerne av billig nåletre eller trefiber, og et tynt lag finér. Lamellparketten rommer mindre “ekte tre”, men er mer formstabil ved skiftende fukt, og den kan fås med sterke klikkskjøter.

Laminat
Laminatgulvet ligner parkett, men består av trefinér med et slitelag av kunststoff.

11. Begrens støyen

Når du velger parkett, bør du også vurdere hva gulvet vil bety for lyden i rommet - og i husets andre rom. Vi skiller mellom to former for støy. Støynivået inne i rommet det nye gulvet er blitt lagt, kalles romklang. Den støyen som høres via vegger, rør osv. i husets øvrige rom, kalles trinnstøy.

Romklang En del støy forsvinner når rommet møbleres. Men et gulv som er limt eller spikret fast til underlaget, støyer alltid mindre enn et gulv som er lagt flytende - også når det ligger på et støydempende lag. Når det gjelder støy, er det alltid en fordel å lime, spikre eller skru fast gulvet, også selv om du har valgt et gulv som kan legges uten lim, spiker eller skruer. Til gjengjeld mister du klikkgulvets fleksibilitet - at det kan legges om eller flyttes til et annet rom. Uansett skal du alltid følge anvisningen når du legger gulv.

Trinnstøy For å dempe lyden i de tilstøtende rommene (særlig i rommet under), legges det nye parkettgulvet gjerne på et underlag av filt, folie, skumplast, plast eller gummikork. Som tommelfingerregel økes støyreduksjonen i takt med underlagets tykkelse - det samme gjør prisen på underlaget.

12. Stabile kjerner

Klassisk stavparkett og mosaikkparkett tar høyde for de naturlige bevegelsene i treet, ved at stavene festes på underlaget uavhengig av hverandre. Det gjør at treets bevegelser fordeles på de utallige tynne fugene som dannes. Alle større parkettbord må løse problemet på annet vis.

Den vanlige løsningen er å legge gulvet flytende. Da havner bevegelsene ute ved veggene, under en dekklist.

Like viktig er det at lamellparkett er mye mer formstabilt enn massive staver og massive gulvbord. Er kjernen av trefiber, gir det seg selv, og er det en kjerne av “restetre”, vendes det på tvers av stavene og finéren på undersiden. Det gir deg et gulv som er like ekte på overflaten som massive staver, men samtidig er det like sterkt og stabilt som kryssfinér av aller beste sort.

13. Gulv med plass til fornyelse

Når du vurderer hvor tykt parkettgulvet skal være, bør du først ta hensyn til dører og andre forhold i rommet, slik at du for eksempel kan svinge opp dørene.

Deretter kan du tenke på at et tykt gulv ligger mer rolig og støysvakt.

Massive gulv kan ikke alltid slipes mer enn lamell, fordi noten setter en grense.

Med 3-5 mm slitelag, kan du også forsiktig slipe et klikkgulv med fiberkjerne.

Gulvleggerens tips

SØRG FOR ET PLANT UNDERLAG

Parkettgulv krever normalt at ujevnhetene er mindre enn 2 mm målt over 2 meter. Er de større, må du rette opp underlaget ved å slipe kuler og fylle opp fordypninger.

BJELKER OG TIL-FARERE I SAMME PLAN

Parkettgulvets krav til et plant underlag gjelder også når du legger parkett eller undergulv på bjelker og tilfarere. Tilfarere rettes opp i oppklossingene, bjelker rettes opp med lasker.

PÅ LANGS AV GULVET

Når du legger et selvbærende parkettgulv direkte på bjelker, må det legges på tvers av bjelkene - men med staver har du fritt valg. I avlange rom er det ofte penest å legge stavene så de følger lengde retningen. Har du et kvadratisk rom, er det penest å legge gulvet i samme retning som lysinnfallet.

TANNSPARKELEN GIR STAVENE GODT FESTE

Når du limer parkettstaver skal du trekke ut lim på underlaget med en fintannet sparkel, beregnet for limet. Dels sikrer du en kontakt til underlaget når limet ligger i striper, og dels sikrer du at sparkelen trekker like mye lim på alle steder. Det er også derfor du hele tiden skal holde sparkelen i samme vinkel, og ned mot gulvet.

TENK FRA MIDTEN

Før du begynner å legge det nye gulvet, er det viktig å regne ut hvor bredt det første bordet skal være, for at du kan ende opp i motsatt side med et bord i omtrent samme bredde. Du kan rette til litt etter møbler og dører. Ta deg tid til å måle opp og regne, eller legge opp på prøve, før du legger første rekken.

OLJE OG LAKK MED RETT RYGG

Skal gulvet behandles med lakk eller olje, er det raskt og skånsomt for ryggen å sette en korthåret og vasket lakkrull på et langt skaft. Samtidig er det lettere å få til et jevnt resultat, når du ser gulvet fra litt avstand.

OLJEN SKAL POLERES

Vil du behandle gulvet med olje, er det til stor hjelp å leie en såkalt rondellsliper - også kalt en Woodboy. Maskinen masserer oljen ned i treet, og skaper en jevn og solid overflate. Maskinen leies der du kjøper gulvet, eller hos et maskinutleifirma. Den er også det eneste rette når du skal slipe nylagte rå staver i plan.

INN UNDER DØRLISTER

Du kan legge gulvet inntil fotlistene og dekke sprekken med en vaskelist. Men ved dører kutter du listene og skyver inn gulvet.

UNNGÅ SVINN

Ved å starte hver rekke med den biten som ble kappet av siste bord i den foregående rekken, kan du nesten helt unngå svinn. Du skal dog være oppmerksom på at end-eskjøtene ikke ligger for tett i to naborekker.

ETT BORD OM GANGEN

På de nye klikksystemene, kan du legge ett enkelt bord om gangen - der du før ofte måtte sette sammen en hel rekke. De nye endeskjøtene låses enten av et fjærsystem, eller av bordene i neste rekke.

SKJÆR LÅSEN AV KLIKKGULVET

Der du ikke kan komme til for å klikke sammen bordene, for eksempel under en radiator, eller der gulvet skal inn under en dørlist, klarer du deg ved å skjære av låsen på klikksystemet, og lime skjøten i stedet.

DET SISTE BORDET

Det siste bordet skjæres til på langs med et skråsnitt. Det gir mer plass til å vippe bordet ned på plass. For å banke de siste bordene sammen, kan du få bruk for et slagjern. Det er en slags bøyle. Det griper rundt kanten på det ytterste bordet, mens du slår på motsatt ende av det.