Slik bygger du et raftegjerde

Dette gjerdet av liggende granstokker, er beskyttet mot råte og sopp fra naturens side. Lages det riktig, har du et flott og annerledes gjerde i mange år.

I Danmark er det helt vanlig med såkalte raftegjerder, gjerder som er kledd med liggende staur eller stokker. Men det har også begynt å bli interesse for det i Norge. Til og med i en bakgård på urbane Vålerenga har vi sett denne varianten, med et raftegjerde av liggende granstokker med barken på.

Er løsningen noe du kan tenke deg å prøve ut, for eksempel som et alternativ til en tradisjonell skigard, finnes det flere som selger ferdige stokker. Hvis du da ikke er så heldig at du kan gjøre avtale med en grunneier, som skal rydde før hogst, eller tynne i en tett, ung granskog.

Overraskende nok er dette raftegjerdet veldig holdbart, selv om du verken behandler det med olje eller annen trebeskyttelse, men bare lar det stå i vær og vind, år etter år, hvis det er laget riktig.

Stolpene er det svake punktet

Granstokker med bark er fra naturens side godt beskyttet mot råte og sopp, og de vil normalt holde minst 25 år uten noen form for hjelp. Stolpene er det svake punktet. De knekker ofte nede ved bakken før gjerdestokkene gir opp.

Derfor er du nødt til å bruke stolper av god kvalitet – enten trykkimpregnerte furustolper, eller enda bedre: stolper i robinia. De er også godt beskyttet fra naturens side, og overlever like lenge nede i bakken, som granstokkene klarer seg oppe i luften.

Overskudd fra skogsdrift

Allierer du deg med en skogeier, kan du få billige stokker.

Unge trær hogges for å lage plass til trærne som skal vokse seg store.

Unge trær som hogges, selges i dag som for eksempel biomasse, selv om det fortsatt også blir liggende enkelte steder. Allierer du deg med en skogeier, er det kanskje mulig å hente ut noen billige stokker etter at skogsmaskinen har gjort jobben sin.

FURUBARK ER GROVERE og sitter i ”flak”. Ikke bruk stokker av furu i et raftegjerde. Veden er åpen, og angripes raskt av insekter og sopp etter at den er felt.

GRANBARK ER FAST OG NUPPETE. Det er den du skal gå etter. Cellene i granen er lukket, og fylt med harpiks, og godt rustet til å stå mot naturens nedbryting.

Stolper på rekke og rad

Ved å sette stolpene i rette rekker med fast avstand og høyde, gir du gjerdet en fast struktur.

Det er med stolpene du tegner gjerdets fremtid. Her er det dumt å slurve, for feil er ikke enkelt å rette opp, og det er vanskelig å bytte ut en råtten stolpe.

Du setter opp de to ytterste stolpene først, setter dem fullstendig i lodd og i riktig høyde. Deretter retter du inn alle de øvrige stolpene etter de to ytterste.

Stolpene settes på linje, uansett om stokkene settes i “lommer”, der hver seksjon holdes skiftvis på den ene og den andre siden, eller om de settes med “løpende overlapping”, der alle seksjoner krysses fra yttersiden av en stolpe, til inn siden på den neste.

Skal gjerdet være 180 cm høyt, graves stolpene minst 90 cm ned. Ved 200 cm skal stolpene 100 cm ned i bakken.

Skråner bakken, kan du tilpasse høyden ved å trappe ned for hver seksjon.

Vannrett øverst

Selv om terrenget skråner, legger du stokkene vannrett, og setter toppen av stolpene like høyt. Faller terrenget mye, kan du trappe ned seksjon for seksjon - fortsatt med vannrette stokker.

Høyden slås på plass

Den smarteste måten å finne helt riktig høyde på, er ved å sette stolpene 3-5 cm for høyt, og banke dem det siste stykket ned med en slegge.

Samme avstand mellom stolpene

Avstanden mellom stolpene lages slik at alle seksjoner er like brede. Kjøper du granstokker, er de som regel 220 cm lange. De bør gå minst 3 cm forbi stolpen, så de skjuler den litt. En enkel måte å sikre jevn avstand, er ved å rette inn stolpene etter en stokk kappet i riktig lengde.

Nøyaktig i lodd

De ytterste stolpene setter du nøyaktig i lodd, før du spenner ut en snor mellom dem i topp og bunn. De neste stolpene retter du inn etter snorene, og med hjelp av et langt vater får du alle stolpene i lodd.

Stokker i tette felt

De ujevne stokkene spikres tett sammen, så de danner en flate som holder seg pen i mange år.

Her setter vi stokkene vannrett og tett sammen. Vi spikrer dem direkte på stolpene og retter dem inn etter hverandre. De skjeveste presses på plass og spikres sammen med korte mellomrom. Det gjør gjerdet tett og pent - ikke bare nå, men også i mange år fremover.

Stokkene skytes fast med 100 mm galvaniserte spiker. Det krever en stor trykkluftpistol. Den er helt uunnværlig, så kjøp, lån eller lei deg en, hvis du ikke har en fra før.

Stokkene vendes skiftvis med rot og topp i samme side. Det gir en jevn høyde, og gjør det greit å rette opp skjevheter. Vender du flere samme vei nederst, blir gjerdet tettere mot en skrå bakke.

Bord letter plasseringen

For å få alle stokker i én seksjon til å begynne i samme linje, skrur du opp et bord, slik at det ligger 3-5 cm forbi stolpen. Stokkene støtes mot bordet, før de skytes fast.

Viktige ekstraskudd

Stokkene skytes først fast i stolpene i hver ende. Men for å rette dem inn og holde dem tett sammen - både ved oppsettingen og fremover - skytes de også sammen med stokken under. Vri stokkene, slik at de ligger så plant som mulig. Kommer store kvister i veien, hugger du dem av med en liten øks.

Lynrask tilpassing

Stokkene kappes først til i lengden når en hel seksjon - eller hele gjerdet - er satt opp. Det går fort, og resultatet blir flott og passe nøyaktig, når du kapper én seksjon om gangen i et langt loddrett snitt med en motorsag.

Spar de små til slutt

Stokkene legges med rot og topp til annenhver side. Sjekk jevnlig at de ligger rimelig vannrett. Spar noen tynne stokker til slutt, slik at seksjonen kan ende opp i ønsket høyde.

Les også:

Mer fra kategorien Gjerde