Granstokkene med bark, har bevart beskyttelsen mot sopp og insekter, som de naturlig er utstyrt med.

Granstokkene med bark, har bevart beskyttelsen mot sopp og insekter, som de naturlig er utstyrt med.

I Danmark er det helt vanlig med såkalte raftegjerder, gjerder som er kledd med liggende staur eller stokker. Men det har også begynt å bli interesse for det i Norge. Til og med i en bakgård på urbane Vålerenga har vi sett denne varianten, med et raftegjerde av liggende granstokker med barken på.

Er løsningen noe du kan tenke deg å prøve ut, for eksempel som et alternativ til en tradisjonell skigard, finnes det flere som selger ferdige stokker. Hvis du da ikke er så heldig at du kan gjøre avtale med en grunneier, som skal rydde før hogst, eller tynne i en tett, ung granskog.

Overraskende nok er dette raftegjerdet veldig holdbart, selv om du verken behandler det med olje eller annen trebeskyttelse, men bare lar det stå i vær og vind, år etter år, hvis det er laget riktig.

Stolpene er det svake punktet

Granstokker med bark er fra naturens side godt beskyttet mot råte og sopp, og de vil normalt holde minst 25 år uten noen form for hjelp. Stolpene er det svake punktet. De knekker ofte nede ved bakken før gjerdestokkene gir opp.

Derfor er du nødt til å bruke stolper av god kvalitet – enten trykkimpregnerte furustolper, eller enda bedre: stolper i robinia. De er også godt beskyttet fra naturens side, og overlever like lenge nede i bakken, som granstokkene klarer seg oppe i luften.

Overskudd fra skogsdrift

Unge trær hogges for å lage plass til trærne som skal vokse seg store. Unge trær som hogges, selges i dag som for eksempel biomasse, selv om det fortsatt også blir liggende enkelte steder. Allierer du deg med en skogeier, er det kanskje mulig å hente ut noen billige stokker etter at skogsmaskinen har gjort jobben sin.

Allierer du deg med en skogeier, kan du få billige stokker.

GRANBARK OG FURUBARK
GRANBARK ER FAST OG NUPPETE. Det er den du skal gå etter. Cellene i granen er lukket, og fylt med harpiks, og godt rustet til å stå mot naturens nedbryting.
FURUBARK ER GROVERE og sitter i ”flak”. Ikke bruk stokker av furu i et raftegjerde. Veden er åpen, og angripes raskt av insekter og sopp etter at den er felt.

Kjøp så bra stolper som mulig

Stolpene er gjerdets sårbare del, så her er det dyrt å spare. Å skifte ut én enkelt stokk fordi den er blitt sliten, er enkelt – noe helt annet er det å bytte ut en råtten stolpe. Derfor lønner det seg å kjøpe stolper som holder like lenge som stokkene, selv om det er en litt kostbar investering.

En billig, trykkimpregnert stolpe skal fint kunne leve i 20 år. Det samme skal en god eikestolpe av kjerneved kunne gjøre, mens en robiniastolpe til cirka 400 kroner normalt lever godt som gjerdestolpe i 30 år.

Disse eikestolpene er 14 cm tykke, og holder normalt opp mot 20 år.

LAST NED HELE ARTIKKELEN og se hvordan du bygger et flott, rått og holdbart raftegjerde.