Gjerde - Lag enkelt gjerder, levegger og stakitt

På disse sidene kan du finne inspirasjon, tips og veiledninger til hvordan du kan bygge og innrede hagen din med et gjerde, slik at det gir le og privatliv.

Gjerder av alle typer

Vi viser deg, trinn for trinn, hvordan du lager ditt eget gjerde. Enten du lager et gjerde til hagen, en levegg, stakitt eller raftegjerde ut mot veien, får du en grundig veiledning her.

Du finner enkle løsninger, som ferdiggjerder som settes sammen i moduler, og mer avanserte typer. For eksempel pileflett, som krever at du setter deg inn i teknikken for å lage det. Du kan lese mer om de forskjellige gjerdematerialene, for eksempel trykkimpregnerte gjerdebord og gjerdestolper, samt hvilket verktøy og utstyr du kan bruke for å lage et gjerde.

Hvilket gjerde skal du velge til hagen?

Hvis du ser på et luftfoto av et tilfeldig eneboligområde, ser du raskt hvor mange steder det er satt opp gjerder og levegger – i mange variasjoner og med forskjellige forklaringer til hvorfor det ble nettopp den valgte typen. Gjerder og levegger handler nemlig om mer enn bare utseendet.

Hvor høyt skal gjerdet eller leveggen være? Skal det være mulig å se gjennom? Hvor mye skal det koste? Orker du å male det hvert tredje år? Eller vil du helst ikke røre det mer, når det først er satt opp?

Når du skal sette opp et nytt gjerde, er det en del spørsmål du skal stille deg, slik at du kan finne ut hvilke behov du har, for det er ikke bare et spørsmål om hvilket gjerde du synes er pent, selv om det selvfølgelig også spiller en rolle. Gjerder kan også ha en funksjon, i tillegg til å være en avgrensing av tomten din. For eksempel demper et støygjerde støyen fra biler, hvis huset ditt ligger ved en trafikkert vei. Ønskene dine for et gjerde kan også være at det skal være enkelt å bygge, fordi det skal gå fort, eller at det skal være lett å vedlikeholde, eller kanskje vanskelig å komme seg over.

Det er viktig at du på forhånd vurderer hvilke type gjerder som passer best til deg og dine behov. Her har vi laget en liste over 12 forskjellige type gjerder og beskrevet deres fordeler og ulemper.

RAFTEGJERDE

Et naturlig gjerde av små stokker, for eksempel granstokker med barken på, som monteres vannrett til stolper i bakken. Stokkene plasseres forskjøvet, slik at de i den ene enden monteres på én side av stolpen, og i den andre enden på motsatt side. Dette er normalt et høyt gjerde.

FORDELER: Enkelt og solid gjerde. Det er ganske raskt og enkelt å sette opp og lett å tilpasse både i høyden og bredden, slik at det passer til forholdene. Dessuten er det enkelt å bytte en stokk, ved behov.

ULEMPER: Lang holdbarhet krever stokker av god kvalitet, og stolper i for eksempel eik eller robinia. Barken falmer, slik at gjerdet blir grått etter litt tid.

LAMELLGJERDE

Et lamellgjerde består av ferdige moduler som monteres mellom stolper, enten med vinkelbeslag eller ved å skru modulene direkte fast til stolpene. Lamellene er ganske spinkle, slik at gjerdet ikke er særlig solid. Det kan lett gå i stykker hvis noen for eksempel klatrer på det, eller sparker ball på det

FORDELER: Det kjøpes i ferdige moduler. Det er billig og lett å sette opp

ULEMPER: Lamellene er ikke særlig tykke, så gjerdet kan lett gå i stykker, for eksempel hvis det sparkes ball mot det. Treverket er heller ikke av høy kvalitet, så gjerdet ser litt “billig” ut. Faste mål på modulene kan gjøre det vanskelig å få det til å gå opp i en gitt lengde. Høyden er ikke fleksibel.

KRAFTIG MODULGJERDE

Et gjerde av ferdige moduler, der det er brukt treverk av bedre/kraftigere kvalitet. Det finnes i mange varianter – fra helt enkle, til noen med mer utsmykning. Felles for dem, er at de er solide, slik at også gjerdet blir mer holdbart. De finnes i forskjellige høyder og bredder, fra 90 cm.

FORDELER: Det kjøpes i ferdige moduler, er lett å sette opp og mer holdbart og solid enn et lamellgjerde

ULEMPER: De faste målene på modulene kan gjøre det vanskelig å få det til å gå opp med en gitt avstand. Høyden på modulene kan ikke endres. På flere av typene er det mange kroker å komme seg inn i med penselen, hvis det skal males

VANNRETT PLANKEGJERDE

Gjerdet består av vannrette bord, plassert forskjøvet på gjerdestolpene, med litt innbyrdes avstand. Gjerdet er likt på begge sider. Det er ikke mulig å kikke gjennom det, hvis bordene ikke plasseres med for stor avstand. Gjerdetypen er godt egnet som både middels høye og høye gjerder

FORDELER: Enkelt og solid. Lett å bygge og enkelt å tilpasse både i høyden og bredden, slik at avstanden mellom stolpene blir den samme på en gitt avstand.

ULEMPER: Alle de vannrette bordene med litt avstand mellom, gjør at det er enkelt å klatre over det. Det blir også mange kanter å male.

STÅENDE KLEDNING

Et gjerde eller en levegg med en klassisk tømmermannskledning blir helt tett. Du kan også lage en stående kledning av bord med not og fjær, eller du kan bruke firkantede bord som bare settes tett inntil hverandre på tverrgående spikerslag, som er satt fast mellom stolpene. Dette er ofte et høyt gjerde

FORDELER: Det er veldig solid og enkelt å tilpasse i både høyde og bredde. Stolpene trenger ikke å stå med nøyaktig samme avstand, hvis du bare er opptatt av hvordan det ser ut på forsiden. Gjerdet er vanskelig å klatre over.

ULEMPER: Tømmermannskledning gir mange kanter å male.

LIGGENDE KLEDNING

Et gjerde med liggende kledning kan lages av weatherboard, der bordene settes fast til lekter på innsiden av stolpene. Firkantede bord, eller bord med fas kan også brukes, og festes på samme vis. Alternativt kan du bruke bord med not og fjær, som tres ned i H-stolper med spor på sidene.

FORDELER: Solid løsning – særlig med fjær- og notbord. Enkelt å sette opp med bord som tres ned i H-stolper. Lett å tilpasse i både høyde og bredde. Vanskelig å klatre over

ULEMPER: Krever nøyaktighet, så bordene blir sittende i samme høyde i alle feltene. Litt vanskeligere å lage med bord som spikres på lekter, enn bord som tres ned i H-stolper

KOMPOSITTGJERDE

Gjerdet er enkelt og består typisk av loddrette H-stolper, der komposittbordene kjøres ned i spor i stolpene. Du kan lage stolper selv av trykkimpregnerte materialer, eller du kan kjøpe også stolper av kompositt. Bordene settes eventuelt sammen med små beslag, som gjør det annerledes å jobbe med enn bord av tre

FORDELER: Et solid gjerde med minimalt vedlikehold og lang holdbarhet. Det er enkelt å tilpasse både i høyden og bredden, slik at avstanden mellom stolpene blir jevn over en gitt avstand. Gjerdet er vanskelig å klatre over.

ULEMPER: Kompositt falmer litt etter en stund, men kan friskes opp med spesielle komposittprodukter. Stolpene er ikke like holdbare som bordene, hvis du lager dem selv.

ÅPENT GJERDE

Et åpent gjerde bygges ofte av tre, og består av loddrette stolper med vannrette tverrstivere mellom, som er plassert med stor avstand. Det er godt egnet som ”romdeler” i hagen, ved en terrasse eller som avgrensing av en stor naturtomt. Gjerdet kan være både lavt og høyt.

FORDELER: Det er lett å bygge. Den luftige konstruksjonen er fleksibel og enkel å tilpasse i både høyde og bredde. Det kan klatre planter opp på det. Hvis en tverrstiver råtner eller går i stykker, er den enkel å skifte. Gjerdet er lett å male.

ULEMPER: Det er enkelt å klatre over det, og det gir ingen former for le eller avskjerming, hvis du ikke har trær eller busker langs gjerdet.

GJERDE MED NETT OG STEIN

Gabiongjerde er kraftige metallnett fylt opp med store steiner, der du kan velge steintype selv. Nettet fås i forskjellige størrelser, og det lønner seg å kjøpe størrelser som gjør at du slipper å kutte dem. Gabion brukes oftest som et lavt gjerde, men kan også brukes som dekor på for eksempel vegger.

FORDELER: Ekstremt solid gjerde, som ikke krever vedlikehold og kan holde i veldig mange år.

ULEMPER: Det blir ofte et ganske bredt gjerde, som tar litt plass på tomta. Nettene er vanskelige å skjære til, og du risikerer å ødelegge galvaniseringen hvis du gjør det. Krever et plant underlag. Å lage gjerdet er tungt arbeid – det er også tungt å fjerne det igjen hvis du angrer eller har lyst på noe annet.

STØYGJERDE

Et støygjerde er høyt og tykt. Det består av et treskjelett, som fylles med markplater som isolasjon for å absorbere støy. Siden med isolasjon skal vende mot støykilden, slik at den kan “suge” til seg lyden, og skal ikke dekkes til. Den andre, “pene” siden kles typisk med en eller annen form for trekledning

FORDELER: Et støygjerde kan senke støyen med 5-6 dB, slik at det blir holdbart å sitte i en hage som vender ut mot en trafikkert vei. På innsiden ligner det på et helt vanlig gjerde.

ULEMPER: Dette tar lengre tid å bygge enn et vanlig gjerde, fordi du må tilpasse markplatene og plassere skjøtene forskjøvet, slik at lyden ikke trenger gjennom dem. Gjerdet blir ikke pent på isolasjonssiden.

KLASSISK STAKITT

Et klassisk stakitt er et lavt gjerde av tre. Det består av stolper med tverrstivere mellom, som loddrette staver settes fast til. Stavene settes med litt avstand, slik at gjerdet er åpent. De er normalt skåret til som en spiss i toppen. Det er enklest å kjøpe et stakitt i ferdige moduler, som bare skal monteres til stolper.

FORDELER: : Det er enkelt å bytte ut en dårlig eller ødelagt stav. Gjerdet er raskt å sette opp, hvis du kjøper ferdige moduler.

ULEMPER: Det er en stor jobb å bygge gjerdet fra bunnen – med mange staver å sage til og sette opp, særlig hvis toppen på stavene skal ha utskjæringer. Det er mange kanter å male, og et stakitt er enkelt å klatre over for uvedkommende.

GJERDE MED SKRÅ BORD

Gjerdet er laget av kledningsbord, med stolper som står ganske tett. Mellom stolpene settes bordene på skrå, med litt avstand mellom. Bordene settes i utgangspunktet opp på begge sider, men hvis du ikke er så nøye med om det blir gjennomsyn, kan du sette bord bare på den ene siden.

FORDELER: Når bordene sitter på skrå, gir det en bedre avstiving til konstruksjonen, slik at gjerdet blir mer stabilt. Høyden og bredden er fleksibel og enkel å tilpasse på denne typen gjerde. Det er enkelt å skifte ut et bord, ved behov.

ULEMPER: Det blir mye oppmåling og skjærearbeid, som krever at du er grundig for at resultatet skal bli bra. Det er mange kanter å male.

GJERDELOVEN

Det finnes en egen lov om gjerder, den såkalte ”Lov om grannegjerde”. Der finner du regler om oppsetting, endring og vedlikehold av gjerder – både fellesgjerder som står i en tomtegrense, og gjerder som står på egen tomt. Før du setter i gang med et gjerde - prosjekt, kan det være en god idé å studere hva loven sier. Under gir vi deg en rask oversikt over noe av det grunnleggende i loven.

Alle kan ha gjerde

I prinsippet har du alltid rett til gjerde mot en naboeiendom, så lenge du står for kostnaden til gjerdet selv. Unntakene er mot jernbane og offentlig vei, som har spesielle regler. I tillegg er det selvsagt noen regler du skal følge. Blant annet skal gjerdet ikke være til fare for folk eller husdyr, og det skal ikke være til ulempe for naboen. Hvis det er slik at et gjerde mellom to eiendommer er til nytte for begge eiendommene, kan du kreve at naboen er med på å dele kostnaden til gjerdet, hvis det er tydelig at nytten av et gjerde er større enn kostnaden for begge eiendommene.

Tvister

Det er jordskifteretten som avgjør tvister om gjerdehold. Ved uenighet om gjerdehold eller deling av kostnader for et gjerde, kan ny avgjørelse kreves når det er gått 15 år siden forrige sak om det samme ble avgjort.

annet fra Bonnier Publications