Slik lager du økologisk gjødsel

Plukk brennesle og lag din egen gjødsel – helt gratis. Spesielt tidlig i sesongen er brennesle full av næringsstoffer, så her kan du lage den mest effektive gjødselen av brennesle.

1 kg brennesle er samlet i en nettingpose som tidligere ble brukt til poteter. Den plasseres i et stort kar.

Hell 10 liter vann i karet og la brenneslene ligge i vannet i minst 2-3 dager, gjerne et par uker.

Brenneslevannet blir uklart over tid, og lukten er heller ikke behagelig. Derfor er det lurt å sette neslevannet i et hjørne av hagen der du ikke oppholder deg så mye.

Etter 1-2 uker er gjødselvannet klart til bruk. Fjern nettingposen med brennesle og samle opp litt av brenneslevannet i en vannkanne.

Bland brenneslevannet med vanlig vann i forholdet 1:10, og du har en fantastisk hjemmelaget gjødsel som ikke koster en krone.

Vann plantene med neslevann. Her nyter purren godt av det næringsrike gjødselvannet.

Samle en haug med hageavfall i et hjørne av hagen som du ikke besøker ofte, da komposteringsprosessen kan lukte litt.

Hakk planteavfallet i mindre biter med en spade. Jo mindre bitene er, desto raskere blir de til kompost.

Ugresset legges til tørk på en trådramme. Hvis du lar det ligge i solen i noen uker for å tørke helt ut, kan du legge ugresset i komposthaugen.

Men ikke legg ugress med frø og gjenstridig rotugress som for eksempel skvallerkål på komposthaugen – de kan overleve og spres.

Bygg opp komposthaugen etter lag-på-lag-prinsippet. I dette tilfellet er det først en seng av tørr kvist, deretter en bøtte med friske, grønne plantedeler og så litt tørket ugress. Når det ferske og tørre legges lagvis, komposteres det raskere.

Pass på at du ikke legger for mye fint grønt avfall i komposthaugen på en gang, for eksempel gressavklipp. Da vil komposthaugen klumpe seg sammen og få for lite luft. I så fall vil komposthaugen begynne å lukte, blant annet fordi det dannes ammoniakk.

Legg litt dyremøkk i komposthaugen, her er det hønsegjødsel. Hønsegjødsel er ypperlig til å sette i gang komposteringen, og den inneholder dessuten nitrogen, som er viktig i gjødsel.

En bøtte med kjøkkenkompost hentes fra en lukket kompostbinge. Her finnes det skrukketroll, tusenbein, mark og en rekke mikroorganismer som alle vil bidra til komposteringsprosessen ved å spise seg gjennom haugen.

Hell kjøkkenkomposten på haugen. Når plantematerialet har passert gjennom fordøyelsessystemet til smådyrene, er det både finhakket og godt fylt med nitrogen.

I prinsippet kan alt som en gang har vært levende komposteres. Det er imidlertid lurt å ikke legge fisk, kjøtt- og melkeavfall på komposthaugen. Det kan tiltrekke seg uønskede dyr som for eksempel rotter.

Vann komposthaugen før du dekker den til. Vann er viktig når du komposterer.

En tommelfingerregel er at komposten skal være så vannholdig at du kan klemme ut noen få dråper ved å ta en håndfull og klemme på den.

Komposthaugen dekkes med en lystett presenning. For å sikre at presenningen slutter tett i bunnen, teipes metallfliker fast i kantene med gaffateip. Dette sikrer at presenningen holder seg på plass selv når det blåser.

Nå får haugen passe seg selv i løpet av sommeren.

Etter cirka 5 måneder snur du komposthaugen på nytt. Fjern presenningen og ta det øverste laget av komposthaugen og legg det i en ny haug rett ved siden av. Bruk en grabb.

Dette vil lufte prosessen og sette ytterligere fart på komposteringen av de øverste lagene i haugen.

Når komposthaugen er vendt, vanner du den og dekker den til igjen under den lystette presenningen.

I tillegg til å holde på fuktigheten forhindrer presenningen også at frøugras slår rot i komposthaugen. Etter cirka seks måneder til under presenningen er komposten klar til bruk.

I dette bedet sås det grønngjødsel tidlig på våren slik at jorden ikke ligger brakk før det plantes salat senere på sommeren. Grønngjødselplantene holder på næringsstoffene i jorden.

Noen av dem er i stand til å samle nitrogen fra luften til røttene. Dette gjelder belgvekster som blod- og bakkekløver, som her sås sammen med raps, som gir vakre blomster.

Når alle frøene er strødd ut, raker du gjennom bedet slik at frøene arbeides litt ned i jorden. Trykk gjerne litt på jorden med baksiden av riven etterpå.

Etterpå vannes bedet godt for å få en god start på spireprosessen.

Hold bedet fritt for ugress. Det kan være vanskelig å se hva som er ugress og hva som er grønngjødselplanter, men her ser du strandvindel. Den fjernes slik at grønngjødselplantene slipper å konkurrere med ugresset.

Klipp ned grønngjødselplantene etter noen måneder når de har vokst godt. Oljelin, blod- og bakkekløver har sørget for at næringsstoffene har blitt værende i jorden og ikke vasket bort med regnvannet.

Plantene klippes ned fra toppen i mindre deler.

Vend grønngjødselplantene ned i jorden. Nitrogenet i plantene forblir i jorden når de vendes og fungerer som gjødsel.

Det er plantet salat på jordstykket der det er plantet grønngjødselplanter. Jorden inneholder rikelig med næringsstoffer for salaten inntil videre.