Hun vil installere et dryppvanningssystem i de små krukkene, så vanningen blir lettere å håndtere. Den store dunken skal fungere som vanntank. I nederste hjørne har Karina boret et lite hull, hvor hun monterer slangen som skal lede vannet bort til de enkelte krukkene.

De små slangestykkene trer hun ned over de små kjegleformede spydene, som senere skal stikkes i pottejorda. I den andre enden av det lille slangestykket monterer hun et lite hult T-stykke. Så må beholderen fylles opp med vann, så den kan brukes som skjult vannreservoar for den hengende hagen.

Den fylte beholderen plasserer Karina inne i skuret på en liten hylle. Og slangen fører hun ut til krukkene på den andre siden. Vannet renner allerede lystig. Så Karina skynder seg å stoppe vannet midlertidig med en klemme, slik at det ikke renner ut før dryppvanningssystemet er ferdigmontert.

Og så må slangen fra vannbeholderen forbindes til hver enkelt krukke i den loddrette krukkehagen. Hun begynner ovenfra, da fallet er viktig for at vannet skal renne dit det skal. Slangen klipper hun til så den når akkurat bort til den første krukken.

Her trer hun enden av slangen inn over det lille T-stykket som er montert i toppen av det kjegleformede spydet som er stukket ned i jorda. Hun slakker på klemmen et øyeblikk, bare for å sjekke at vannet stadig renner godt – og systemet virker etter hensikten. Og slik fortsetter hun krukke for krukke.

På hvert spyd er det mulig å dosere drypphastigheten. En innstilling på styrke 1 tilsvarer en vannmengde på cirka 1,5 cl i døgnet – og styrke 11 gir helt opptil 1,5 liter på like lang tid. Det er altså mulig å ta høyde for hvor tørst den enkelte plante er. Så er dryppvanningen etter hvert på plass.

Det er en god idé å sjekke krukkene de neste par dagene for å se om det eventuelt er behov for å finjustere doseringen. Og så må hun naturligvis huske å fylle opp vannbeholderen på den andre siden av veggen når den er i ferd med å gå tom.