Intro
Veiledning
01
Mursokkelen
8
Trinn
Den pussede sokkelen gir orangeriet karakter, og sammen med ringmuren, danner den en stabil bunn for glassflatene i det ferdige bygget.
Kravene til et fundament avhenger like mye av grunnen og klimaet, som av bygningen som skal stå på det. Fordi dette er en godt drenert morenegrunn, nøyer vi oss med en lav ringmur, støpt på det samme bærelaget av knust pukk som ligger under belegningen inne i orangeriet. Er grunnen du bygger på leirete eller fuktig, bør du frostsikre bedre enn dette.
Under hele bygget fjerner vi 40 cm jord - først skjærer vi en skarp kant med spade, resten fjerner vi med en minigraver. Hullet dekkes med fiberduk og et 25 cm tykt bærelag.
Ringmuren støpes i en forskaling (e). Betongen styrkes med 8 mm armeringsstål (f), som bindes sammen og løftes opp midt i formen. Betongen vibreres til all luft er borte.
Ringmuren fylles med sette sand (c) eller steinmel (d). Det pakkes med platevibrator og rettes inn etter oversiden av fundamentet. Laget dekkes senere av belegningsstein (m).
Størrelsen på den murte sokkelen måles opp på det støpte fundamentet. Vi forsikrer oss om at alt vil passe sammen, ved å måle opp med bunnsvillen (A) som skal ligge oppå sokkelen.
Blokkene i hjørnene legges helt nøyaktig, etter at vi har rettet inn målesnorene etter ytterkanten på sokkelen. Bruk alltid hele blokker i hjørnene, og tilpass inne på sidene.
Sokkelen mures av lecablokker. Vi legger et tynt lag mørtel (j) mellom blokkene, nok til å sikre en solid sokkel med vann rett overflate. Sjekk høyden nøye, f.eks. med et laservater.
I den tette gavlsiden, lager vi sokkelen i trinn. Her kan det være en god idé å forsterke murverket med armeringsjern (f) inne i de vannrette fugene.
02
Sider av tre og glass
10
Trinn
Orangeriets vegger bygges opp som et skjelett av tre, som glassene kittes fast i. De vannrette lektene forskyves, for å skape litt variasjon.
Skjelettet i veggene lages av standardmaterialer, men både de loddrette stolpene og de vannrette sprossene, som glassene skal sitte mellom, gir vi falser til glasset på yttersiden. Det er en stor jobb, men alternativet er lister som koster penger og stjeler lys. De innvendige kantene freser vi med pynteprofiler. Det tar ikke voldsomt lang tid, og det betyr at orangeriet føles som skreddersydd håndarbeid. Men alt totalt sett tar tid, og det har blitt frest, malt og skåret til i løpet av lange vinterkvelder.
Bunnsvillen bygges opp i tre lag. Først murpapp (L), og oppå den setter vi fast den nederste trykkimpregnerte bunnsvillen (A) med murspiker. Oppå den skrus øverste bunnsvill (G).
De fire hjørnestolpene lages av to 48 x 123 mm bjelker (D). De festes til bunnsvillen (G og A) med kraftige vinkelbeslag.
På innsiden av hjørne stolpene settes et bord (N), som på den ene siden har en frest fals og profil på samme måte som de loddrette stolpene (D). Toppsvillen til langsidene (J) skrus fast.
De loddrette stolpene (H) skrus fast i bunnsvillen (G) og toppsvillen (J) med skråskruer (eller beslag). Vi styrer plasseringen med et par nøyaktig kappede sprosser (M).
De vannrette sprossene (M) settes mellom stolpene (D). Også her bruker vi tilkappede maler for å styre plasseringen. Deretter fikserer vi sprossen med en spenntvinge.
Den ene enden av sprossen (M) er enkel å skru fast, fordi du kan sette skruene gjennom stolpen (H), og videre inn i enden på sprossen.
Den andre enden av sprossen (M) er noen steder vanskeligere å skru fast, fordi det allerede er en sprosse på den andre siden av stolpen. I dette tilfellet brukes det skråspikring.
Toppsvillene (E) til gavlene settes fast oppå stolpene (D) i hjørnene. De ligger altså ett lag høyere enn de (J) på langsidene. De trekkes 48 mm inn fra kanten av hjørnestolpene.
I gavlene lages bunnsvillene på samme vis som i langsidene. Først murpapp (L), som også føres opp de loddrette sidene, så et trykkimpregnert bord (A) med et justert bord oppå (G).
03
Glasset festes med kitt i falsen
4
Trinn
Alle rutene skjæres til - hvis du da ikke har fått dem ferdige og tilpasset skjelettet, slik at det er noen millimeter å gå på. Før vi setter inn glassene, skal vi ha en fals i bunn svillen (G) og toppsvillen (J). Den lager vi med en smal list (T), som stiftes fast i flukt med falsen i stolpene (H) og bordet (P) på hjørnestolpene.
Deretter setter vi inn glassene med en moderne utgave av kitt, som er en mellomting mellom tradisjonell linoljekitt og moderne polymerkitt. Når du kjøper den i patroner til fugepistolen, er det (med litt øvelse) raskt og enkelt å sette i rutene.
Deretter trykkes ruten fast i strimmelen, og den holdes fast med korte stifter fra en stiftepistol.
04
Tak av tre og glass
10
Trinn
Taket på orangeriet lages som et treskjelett som bærer rutene, slik som på veggene. Forkantbordet bærer både takfotbeslaget og takrennene.
Umiddelbart minner taket på orangeriet om veggene, med glass lagt i en fals på et treskjelett. Slik kunne det også vært bygget, men fordi tømreren i dette tilfellet valgte å bruke glass han hadde liggende, la han glassene oppå treskjelettet i striper av silikon. Deretter ble sprekkene mellom glassene dekket av aluminiumsprofiler. Ved takfoten fører glasset regnvannet ut på et takfotbeslag, som igjen fører vannet videre ned i takrennen.
Mønebjelken (B) legges på de to midtstolpene (F) i gavlen. Bygget er så solid, at du kan sette opp delene og skru dem sammen, selv om de ikke er stivet av ennå.
Sperrene (K) legges opp og merkes, slik at endene kan kappes til. De ytterste skal sitte utenpå midtstolpe (F), mønebjelke (B) og toppsvill (E) - derfor trakk vi svillen litt inn.
Sperrene (K) settes fast til toppsvillen nederst. Her brukes vinkelbeslag, etter at sperrene har fått støtte av en kile. Vi lar dem være litt for lange, og kapper dem senere.
Øverst festes sperrene (K) til mønebjelken (B) med vinkelbeslag eller skråskruer. Sjekk underveis at sperrene ikke presser mønebjelken ut av posisjon.
I endene sikres et ekstra grep i mønebjelken (B) med et spesielt beslag, som hindrer at alt letter i sterk vind. Sett evt. en skråstiver (C) mellom bjelken (B) og stolpen (F) for å stive opp.
Lektene (N) settes fast til sperrene (K), slik at de ligger 5 mm under oversiden. Som ved sprossene, skrus noen ender gjennom sperren, mens andre skrus med skråskruer.
Mellom de vannrette lektene (N) settes smale lister (T) fast på sperrene (K). Som ved lektene, holdes oversiden 5 mm under oversiden på sperrene, så det dannes en fals til glasset.
Nederst skjæres sperrene (K) til, slik at de kan bære et loddrett forkantbord. På oversiden skjæres 10 millimeter av sperrene til takfotbeslaget, så det havner under glasset.
Forkantbordet (R) skrus på enden av sperrene (K), og renne kroker og takrenne settes på. Til slutt settes takfotbesla-get på plass. Det sikrer at alt vann føres ned i takrennene.
05
Vedovnen krever et fast tak
3
Trinn
Det siste faget i taket får et tak av kryssfinér med takbelegg i stedet for glass. Det gjør det mulig å føre ei stålpipe opp gjennom taket, slik at det blir mulig å fyre opp i en vedovn i orangeriet på kjølige dager.
Materialer
Fundament og sokkel
• Fiberduk (a)
• Grov pukk/stabilgrus (b)
• Settesand (c)
• Steinmel (evt.) (d)
• Spikerslag (e)
• Armeringsstål, 8 mm (f)
• Ferdigblandet betong (g)
• Lecablokker (h)
• Pussmørtel, 2-4 mm (j)
• Pussmørtel, 0-2 mm (k)
• Belegningsstein (m)
Vegger og tak
21 x 120 mm trykkimpr. bord
• Nederste bunnsvill (A)
48 x 148 mm konstruksjonsvirke
• Takbjelke (B)
• Skråstiver (C)
48 x 123 mm konstruksjonsvirke
• Hjørnestolper (D)
• Toppsvill i gavl (E)
• Midtstolpe (F)
48 x 98 mm konstruksjonsvirke
• Øverste bunnsvill (G)
• Stolper (H)
• Toppsvill i sider (J)
• Taksperrer (K)
48 x 73 mm lekter
• Vannrette sprosser (M)
48 x 48 mm lekter
• Taklekter (N)
21 x 95 mm justerte bord
• Bord (P) på hjørnestolpe
• Forkantbord (R)
• Vindskier (S)
21 x 34 mm glattkant
• Falslister til glass (T)
Aluminiumsprofiler
• Vannbrett (U)
• Takfotbeslag (V)
• Isbordbeslag (W)
• Dekklister (X)
• Mønebeslag (Y)
For øvrig:
• Murpapp (L)
• Takrenne (Z) med rennekroker
• Glass
• Vinkelbeslag med skruer
• Betongspiker
• Rustfrie treskruer
• Stifter i stiftepistol
• Vinduskitt i patroner
• Silikon med antimuggmiddel
• Skruer med plastforing
• Takbelegg og shingel
• Evt. vinduer med beslag
• Dobbeltdør med glass
Dørene bestilles på mål hvis du ikke
lager dem selv – eller som tømreren her;
velger å renovere noen gamle dører.
Tidsforbruk
Det meste av sommerferien - hvis du har forberedt deg godt først.
Pris
15.000-25.000 kroner.
Vanskelighetsgrad
Hvert enkelt ledd er ganske enkelt, men det er en stor jobb. Utfordringen er å få oversikt over prosjektet - samt å gjennomføre alt sammen.