Slik tar du stiklinger av roser

Mange roser kan med hell formeres ved hjelp av stiklinger. Dette er best hvis rosen har vokst en sesong i drivhus, som denne egyptiske rosen.

Klipp av en lengre grein fra årets nye rosevekst. Skuddet skal være treaktig, men ikke tykkere enn en blyant.

Det er best å ta rosestiklinger i august. Da har de nye skuddene lengde og kraft nok til å gjennomføre prosessen.

Klipp stiklingene til riktig størrelse. Som regel skal det være et bladhjørne nederst på stiklingen som de nye røttene kan vokse fra.

Det kan lages flere stiklinger av den lange greinen som er skåret av her.

Fjern bladet nederst, og du kan tydelig se en fortykkelse på greinen. Stiklingene vil nå få mulighet til å danne nye røtter der det nederste bladet har vært.

Klipp rett over neste blad i den andre enden av greinen.

Klipp av bladet øverst slik at det bare er to enkeltblader igjen. Det bør ikke være for mye bladmasse, da dette vil føre til at for mye vann fordamper fra stiklingen. Den har ennå ikke noen røtter som kan absorbere vannet.

Det er imidlertid viktig at det fortsatt er litt grønn bladmasse igjen. Ellers kan ikke stiklingene fange opp lyset og vil ikke utvikle seg.

Klipp alle stiklinger etter samme prinsipp. Klipp rett under det nederste bladet – og rett over neste blad. Fjern det nederste bladet helt – og klipp av det øverste bladet slik at det bare er to enkeltblader igjen.

Når alle stiklingene er klare, pakker du dem inn i fuktig avispapir for å hindre at de tørker ut mens du gjør klar til å sette dem i potter.

Stiklinger skal plantes i små potter med ugjødslet såjord.

Det er viktig at de plantes i ugjødslet såjord hvis du vil at stiklingene skal lykkes. Fyll pottene godt med jord og trykk den litt ned på plass.

Det er viktig at jorden er næringsfattig når du planter stiklinger. En næringsrik jord kan raskt svi de små stiklingene slik at de ikke vil spire.

Plasser stiklingene i jorden, som skal være litt fuktig. Plasser stiklingene litt til siden av potten. I ytterkanten av potten er det litt mer luft enn i midten. Det liker stiklingene best, og dermed er det større sjanse for at de slår rot.

Sett stiklingene på riktig dybde. De skal plasseres slik at bare de øverste centimeterne med bladene stikker opp over jorden.

Sett stiklingene litt fra hverandre slik at bladene ikke berører hverandre.

Den største faren ved stiklingformering er risikoen for soppsykdommer. Når det er luft mellom bladene, får soppsporene dårligere betingelser for å leve.

Lag noen buer av myke greiner når alle stiklingene er i jorden. Plasser greinene i hvert hjørne av plantekassen. Da får du et stativ som gjør at luften kan sirkulere rundt stiklingene når du legger en plastpose over dem.

Hele plantekassen dekkes med en hvit plastpose. Posen holder på fuktigheten slik at stiklingene får nok vann til å slå rot. Det er viktig at stiklingene er fuktige, så pass på at posen lukkes tett i bunnen.

Sett de tildekkede rosestiklingene ute i skyggen under et tre. Her vil det være tilstrekkelig varmt, men skyggefullt nok til at stiklingene ikke tørker ut.

Pass på at stiklingene ikke tørker ut. Dette er svært viktig. Hold også øye med tegn på soppsykdommer.

Hvis du oppdager noen, må du fjerne plastposen umiddelbart og plassere pottene et godt stykke fra hverandre.

Etter et par uker kan du fjerne plastposen over plantekassen og sjekke hvordan rosestiklingene har utviklet seg.

Stiklingene plasseres i såkalte "rottrenere". Det er potter som kan åpnes og lukkes igjen slik at du enkelt kan se hvordan det går med røttene.

Denne stiklingen gjør det veldig bra. Det er fine, nye røtter på vei.

Plant straks stiklingen i en større potte med såjord, der den vil fortsette å vokse.

Den må nå klare seg uten plastpose. Derfor blir den stående i drivhuset der de er litt beskyttet.

Gi stiklingen litt vann rett etter at du har plantet den i den nye potten.

En annen stikling har ikke vært like rask. Den har ikke slått rot ennå.

Sett den tilbake i "rottreneren" igjen og dekk den til under plastposen. På denne måten har den fortsatt tid til å slå rot.

To av rosestiklingene har lyktes – slik ser de ut etter en måned.

Den ene rosen er til og med i knopp. De små, nye rosene står i drivhuset, der de er litt beskyttet.

Den første vinteren får de små rosene ekstra beskyttelse i det store drivhuset, der de plasseres i et minidrivhus.

Her skal de små rosene stå til neste år for å sikre at de får en god start. Når jorden er vårvarm og faren for frost er over, kan de plantes ut på voksestedet.