Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Slik får du en perfekt gressplen

Skriv ut Lagre artikkel

Skal plenen din bli flott og frodig allerede i år, er det nå du skal handle. Våren er over oss – bakken er klar – og hageeksperten vår er parat med svar på alle de viktigste spørsmålene om frø, gjødsling, kalk og gressklipping.

1. Er gressblandingen viktig for resultatet?

SVAR: Ja, og til tider helt avgjørende! Heldigvis har produsentene blitt veldig flinke til å navngi frøblandinger, slik at det er enkelt å forstå hva de er best til. Stort sett stemmer beskrivelsen på emballasjen godt med det som skjer når du bruker frøene.

Det er greit å styre unna frøblandinger der det ikke er beskrevet hvilke gresstyper som er i blandingen, og hvor den kan sås. Du risikerer ikke bare en elendig spiring, men kan også få alt mulig annet enn prydgress med i gressblandingen.

NO. 1 Turbo Formula spirer lynraskt, og er som andre kvalitetsblandinger tydelig merket med hvilke sorter den inneholder.

Weibull Ekstra grønn

Weibull Skyggegress

Turfline Reparasjon

Turfline Mosefri

Til store plener fås blandinger i sekker helt opptil 12 kg.

2. Hvorfor er noen gressfrø grønne?

SVAR: Gressfrøene er kledd med kalk. Det gjør at du er sikker på å få helt ideelle forhold allerede fra den første spiringen. Kalk er et viktig næringsstoff. Det gjør gresset mer slitesterkt og sunt. Dermed blir gresset rustet best mulig til å konkurrere mot mose og ugress. De grønne frøene ses også typisk i antimosegressblandingene.

3. Når skal jeg så gressfrø?

SVAR: Optimalt sett skal du så gress om høsten. I september og oktober sikrer temperatur og jordfuktighet nemlig de klart beste betingelsene for senere spiring og vekst. Men når det er sagt, kan du også greit få suksess med å så gress på våren - eller til og med midt på sommeren. Prosessen går bare litt saktere, og du kan risikere at plenen tørker og blir solsvidd før gresset har rukket å etablere seg.

4. Hull i plenen, hva gjør jeg?

SVAR: Skal det gjøres raskt og enkelt, kjøper du en ferdigblandet såkalt toppdressing på hagesenteret. Jordblandingen er skreddersydd til å booste spiring og vekst av gresset - og er på alle måter enkelt å reparere plenen med.

Toppdressingen er klar til bruk, og legges rett ned i fordypningen. Det skal være litt topp på den, fordi den vil synke litt sammen i løpet av de neste dagene.

Klapp jorden forsiktig. Ikke trykk den sammen ved å stå på den. Jo mer kompakt jorden er, desto vanskeligere er det for gresset å komme opp.

Strø gressfrø på reparasjonen. Bruk rikelig med frø, og fordel frøene godt.

Riv over området, slik at flest mulig frø kommer ned under jordoverflaten.

5. Kan jeg slippe å gjødsle?

SVAR: Ja, men resultatet blir også deretter. For å si det enkelt, er det vanskelig å få en sterk og mosefri plen uten at du hjelper gresset med en eller annen form for gjødsel. Mange hageeiere blir også overras ket over hvor ofte det skal gjødsles. Bruker du kunstgjødsel, skal du nemlig som minimum gjødsle både vår og sensommer. Med organisk gjødsel, kan du nøye deg med å gi plenen en gjødslingsrunde hver vår.

6. Hvilken gjødsel skal jeg velge?

SVAR: Det er et spørsmål om hva du selv foretrekker, for både kunstgjødsel og organisk gjødsel virker fortreffelig. Som hovedregel er den organiske gjødselen klart dyrest, og du må bruke mer av den. Til gjengjeld kan du nøye deg med å gjødsle én gang på våren, og det svir heller ikke gresset, slik kunstgjødsel kan gjøre i perioder uten regn.

7. Kan jeg lage min egen toppdressing?

SVAR: Jepp, og det er til og med helt enkelt. Toppdressingen du kjøper i et hagesenter er nemlig laget av plantejord som bare er tilsatt litt sand eller grus. Hvis du har tilgang til litt sand eller fin grus, er det bare å kjøpe en sekk med plantejord og sette i gang. Blandingen lages 1:1, og mens jorden har som oppgave å holde på fuktigheten, sørger sand/grus for at jorden ikke blir for kompakt.

Her bruker vi litt fin grus, som helles opp i plantejorden, som i dette tilfellet er jord fra en billig plantesekk til tomater/agurker.

Jord og grus blandes til grusen ser ut som den er forsvunnet.

Til slutt tilsettes gressfrø, som blandes godt ned i toppdressingen.

Toppdressingen helles i fordypningen. Sørg for at det er en liten topp på den, ettersom den alltid synker litt sammen.

8. Kan jeg vinne kampen mot mose?

SVAR: JA men dessverre ikke én gang for alle! Du er nødt til å gjødsle gresset hvert år, slik at mosen - sesong etter sesong - møter en sterk og uovervinnelig motstander. Mosens fordel er at den er veldig hardfør, men velgjødslet gress klarer den faktisk ikke å konkurrere mot!

9. Skal jeg vanne nysådd gress?

SVAR: NEI det gjør som regel mer skade enn nytte. Ofte samler vannet og gressfrøene seg i fordypninger, og kunstvanning har også en tendens til å gi en hard jordskorpe, noe som påvirker spiringen negativt. På våre breddegrader kommer det helt sikkert regn. Så bare vær tålmodig.

10. Finnes det en optimal klippehøyde?

SVAR: Ja, men den endrer seg gjennom hagesesongen. Bruker du bare et halvt minutt på justering av gressklipperen, har du mye igjen for det.

På våren skal du ikke klippe før gresset er 6-8 cm høyt, og du skal aldri slå det lavere enn 4 cm. Klipper du lavere, svekkes livskraften til gresset, og det klarer seg dårligere i konkurransen mot mose og ugress. Når sommeren er i gang, og veksten er på topp (juli/august), kan du med fordel sette opp klippehøyden: Jo høyere gresset er, desto sterkere er det. Det gjelder også hvis det skulle komme en lengre tørkeperiode.

På et eller annet tidspunkt på høsten kommer du til den siste turen på gressplenen. Da skal du etterlate gresset i en høyde på 4-5 cm. Er gresset lenger enn det, øker risikoen for soppangrep i plenen nemlig vesentlig.

11. Hvorfor skal plenen “luftes”?

SVAR: Mange plener mistrives av den enkle grunn at de er i ferd med å bli kvalt - røttene til gresset kan rett og slett ikke puste. Med tiden hoper det seg helt naturlig opp en “ull” av dødt plantemateriale mellom gresstråene. I første omgang er det greit nok, da det hindrer spiring av ugress og holder på fuktigheten i bakken.

Men blir dette laget for høyt og kompakt, blir det vanskelig for plenen å “puste” og nye gresstrå får problemer med å vokse.

Et gammeldags greip er ideelt til å lage luftekanaler i kompakt jord.

Vertikalskjærerens roterende kniver sørger for luftspor i jordoverflaten.

12. Skal jeg fjerne gressavklippet?

SVAR: På de fleste maskiner i dag, kan du velge mellom bioklipp eller oppsamling i boks, og det er fordeler og ulemper ved begge systemer.

Mens mange tenker på bioklipp som “den late metoden”, krever det faktisk at du slår plenen oftere - ellers blir avklippet for langt til at det komposteres. Samler du opp avklippet i boks og fjerner det, er du nødt til å gjødsle mer, fordi du dermed fjerner viktige næringsstoffer.

13. Hvordan fjerner jeg best ugress i plenen?

SVAR: Vil du bruke håndkraft, finnes det mange redskaper som kan lirke opp for eksempel de lange røttene til løvetann. Vi anbefaler at du lager gravehullene minst mulige: Naken jord er snadder for nye ugressfrø.

Velger du å bruke kjemiske midler, finnes det i dag en rekke produkter som er skreddersydd til kun å drepe bredbladede planter. Det betyr at de kan brukes på plenen, ettersom gress er en smalbladet plante.

Med et ugressjern kan du få tak på selv veldig lange røtter på forskjellige typer ugress.

Plenrens kombinerer gift mot bredbladet ugress med NPK-kunstgjødsel.

Sprøytemidler dreper uønskede vekster, uten å skade gresset.

14. Har plenen bruk for kalk?

SVAR: Kanskje, men det er ikke lett å si uten å teste jorden først. Til gjengjeld er det enkelt å sjekke selv, og du kan gjøre det for et par hundre lapper. Når kalk er så interessant for gressplenens ve og vel, er det fordi gress vokser best når pH-verdien er omkring 7, det vil si nøytral. Mange steder er jorden for sur (under 7), og da kan du nøytralisere den ved å tilsette kalk.

Samle inn jord fra forskjellige steder på plenen, og bland det sammen. Dryss litt jord i bunnen av glassrøret.

Hell det destillerte vannet over jorden i glasset.

Tilsett en tablett i røret. Sett på proppen, og rist til tabletten er oppløst. La glasset stå i 5 minutter.

pH-verdien kan avleses via fargen på væsken, som sammenlignes med en fargeskala på pakken. Den mørkeblå fargen på denne prøven betyr at pH-en er 7, og plenen har med andre ord ikke behov for å få tilført kalk.

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.

Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis

password_reset.form.password_is_changed

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Artikkel (abonnement): Slik får du en perfekt gressplen
Total pris: null purchase.price.currency
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun kr 29
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake